Pilotstudie: Color Fantasy på ammoniakk

Color Line har fått med seg teknologiselskaper samt Carnival og andre rederier til å se om ammoniakk kan bli framtidas nullutslippsdrivstoff.

Pilotstudie: Color Fantasy på ammoniakk
Color Lines seiler daglig mellom Oslo-Kiel-Oslo med fergene Color Fanatsy (bildet) og Color Magic. Bilde: Color Line

Color Line innser at det blir vanskelig å klare FNs klimamål og skipsfartens ambisjon om store klimakutt uten å gjøre noe radikalt med drivstoff.

Rederiet begynte derfor å  studere muligheten av å seile Color Fantasy med ammoniakk (NH3) mellom Oslo og Kiel.

– IMO-målet om 40 prosent klimagassutslipp innen 2030 kommer stadig nærmere. Det begynner å haste, sier miljøsjef Jan Helge Pile i Color Line.

FNs skipsfartsorganisasjon IMO har som mål å kutte klimagassutslippene i tre etapper, ned 40 prosent innen 2030, og ned 70 prosent innen 2050 målt i intensitet i forhold til 2008. Innen 2100 skal shipping være helt utslippsfri.

Les også

Oslo-Kiel

Color Line ble i fjor høst med i Grønt skipsfartsprogram (GSP).

Rederiet tok med seg forslaget om å lage et aktuelt prosjekt, «case study» med Color Fantasy som objekt. Rederiet vet hva som skal til av energimengder og driftsprofilen. Dermed har de et godt utgangspunkt for sammenlikning.

Jan Helge Pile, Color Line. Foto: Tore Stensvold

– Vi må snu hver stein og se hva som er mulig å få til. Men vi trenger hjelp til å utrede det, sier miljøsjef Jan Helge Pile i Color Line.

Partnere og aktuelle samarbeidsselskaper på både teknologi og drift fant rederiet i GSP. Blant dem er ABB, Wärtsilä, Sjøfartsdirektoratet, Torghatten Trafikkselskap, DFDS, Carnival, Sintef, Wilhelmsen, Altera Infrastructure (eks Teekay Offshore), Seatrans og DNV GL.

Ammoniakk pilotstudie

Mål: Vurdere tekniske og økonomiske utfordringer og gjennomførbarhet, sikkerhet, regelverk. Andre vurderinger: Finansielle (grønne lån/støtte), ombyggingskostnad,, driftskostnad

Prosjektleder: Color Line

Deltakere: ABB, Wärtsilä, Sjøfartsdirektoratet, Torghatten Trafikkselskap, DFDS, Carnival, SINTEF, Wilhelmsen, Altere Infrastructure (eks Teekay Offshore), Seatrans, Yara, Oslo Havn, Florø Hamn, Oshima Shipbuilding og DNV GL.

Grønt program

Grønt skipsfartsprogram har siden 2015 blitt et stadig større og viktigere forum med flere deltakere fra den maritime industri. Det vil si både utstyrsleverandører, engineering, verft, rederier, forskning, finans, vareeiere, havner og myndigheter. Programmet finansieres av deltakerne og over Statsbudsjettet.

DNV GL er programsekretariat og sørger for å drive prosjekter og studier framover. Det har resultert i mange pilotprosjekter og utvikling av ny og mer miljøvennlig skipsfart.

Les også

Kø av partnere

Pile sier at responsen rederiet fikk da de presenterte sitt ammoniakkforslag på et GSP-møte i desember var overveldende.

– Jeg hadde aldri trodd at ammoniakk var så aktuelt og interessant for så mange andre, sier Pile.

 Det var bare å plukke ut partnere ut fra kompetanse og utfyllende roller.

Overføringsverdi

Programdirektør Narve Mjøs sier at ammoniakk trolig kan være et godt alternativ for mange rederier, spesielt for havgående skip, det vil si «deep sea».

Color Fantasy bruker årlig 25.000 tonn diesel. Foto: Color Line

Motorprodusentene MAN og Wärtsilä er i gang med å utvikle motorer til å gå på ammoniakk. Om to-tre år mener de å kunne ha klar motorer for testing om bord i skip.

Dermed har rederier mulighet til å forberede seg på NH3 som et framtidig alternativt drivstoff. LPG og metanol er andre alternativer for forbrenningsmotorer.

Les også

Fleksibilitet i valg

Mjøs påpeker at rederier ikke ønsker å gjøre feil valg for framtida og sitte med «stranded asset». Fleksibilitet for framtida er avgjørende.

– Velger de LNG-motor, som har 20-25 prosent lavere CO2-utslipp, er det kanskje mulig å gjøre dette slik at de kan skifte over til ammoniakk og få så å si nullutslippsskip i framtida. Slike potensielle flexiløsninger må undersøkes framover, sier Mjøs.

Det forutsetter at ammoniakk framstilles med elektrolyse og fornybar energi, eller fra naturgass med CO2-fangst og lagring. Det pågår flere forsknings- og utviklingsprosjekt som kan føre fram til gode produksjons- og distribusjonsløsninger langs norskekysten først og fremst.

Ammoniakk og brenselcelle

Ammoniakk-prosjektet til Color Line har allerede vært i kontakt med et annet ammoniakk-prosjekt som har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Eidesvik, Equinor, Prototech, Yara og NCE Maritime Cleantech lanserte i januar planer for bruk av ammoniakk og brenselceller på offshoreskipet Viking Energy.

Innen 2024 er målet at Viking Energy skal ha installert brenselceller med 2 megawatts kapasitet.

Programdirektør Mjøs sier at det er viktig at alle de norske initiativene samarbeider tett og deler kunnskap og informasjon.

Narve Mjøs, DNV GL. Bilde: Tore Stensvold

– På den måten kan vi bygge opp unik teknologi og kompetanse. Hele shippingverden trenger alternative drivstoff og teknologi for å nå klimakuttmålene, sier Mjøs.

Et annet prosjekt det er naturlig å samarbeide med kalles ZEEDS – Zero Emission Distribution at Sea. Ideen er å produsere ammoniakk eller hydrogen med vindkraft på knutepunkter (huber) til havs. Skip kan bunkre ute ved hubene. Det er seks tunge akører bak ZEEDS: Equinor, Kværner, Aker Solutions, Grieg Star, DFDS og Wärtsilä.

Les også

Grundig

Mjøs sier at Color Line går veldig systematisk og grundig til verks i sitt pilotprosjekt.

– De vil undersøke flere aspekter rundt teknologi, sikkerhet, regelverk, økonomi og barrierer, sier Mjøs.

Pile sier at Color Line er forberedt på at det sikkerhetsmessig kan vise seg utfordrende ved å bruke ammoniakk, som er giftig, om bord i et passasjerskip. Økonomi er også et avgjørende aspekt. Grønne lån og finansieringsordninger kan spille inn samt drivstoffkostnader for ammoniakk kontra andre alternativer.

Krav og muligheter

Pilotstudien er i gang og skal i løpet av året kartlegge teknologiske løsninger som møter alle myndighetskrav, ikke minst på sikkerhet. Studien skal bruke Color Fantasy som eksempel for teknisk beskrivelse av grønn løsning, gjennomførbarhet/risikoanalyse, utslippsberegninger, kost-nytte og å undersøke støttemuligheter.

Les også

Pilotstudien er delt opp i flere arbeidsgrupper.

Jan Helge Pile er veldig fornøyd med at Sjøfartsdirektoratet er med i arbeidet som ser på sikkerhet og regelverk. Oslo Havn er med på å studere hva som skal til for å fylle ammoniakk ved kaia. Kan bunkring skje på fast terminalplass mens passasjerer og kjøretøy forlater skipet eller er på vei om bord?

Plass og bunkringstid

Color Fantasy bruker i dag 25.000 tonn bunkersolje per år. For å komme opp i samme energimengde, trengs ca. 60.000 tonn ammoniakk. Hvor er det plass til drivstofftankene om bord? Hvor store kan de være? Hvor ofte/sjeldent er det lønnsomt å bunkre. Hvilke dimensjoner på rør og pumper for å rekke det i løpet av de fire timene skipene ligger til kai?

– Vi vil gjerne beholde rutetidene for Kiel-fergene. For Superspeed 1 og 2 vil vi kunne bunkre i løpet av natta, sier Pile.

Les også