Ny storsatsing: Enova gir en milliard til norske hydrogenprosjekter

Yara i Porsgrunn, Tizir i Tyssedal og Horisont Energi i Hammerfest får til sammen over én milliard kroner til en hydrogensatsing.

Ny storsatsing: Enova gir en milliard til norske hydrogenprosjekter
Horisont Energi vil lage blått hydrogen av Equinors gass fra Melkøya i Hammerfest, med karbonfangst. De får 482 millioner fra Enova.  Foto: Barents Blue Project

Disse tre prosjektene skal dele milliard-tildelingen fra Enova:

  • Tizir Tyssedal får 261 millioner fra Enova. skal teste bruk av hydrogen i sin titan-produksjon. Hydrogen vil da erstatte kull i forproduksjon av ilmenitt. Målet er at Tizir i fremtiden kan bygge et fullskala anlegg og redusere kullforbruket sitt med 85 prosent. Da kutter de også 235.000 tonn CO2. Enovas tildeling dekker fase 1 og 2 som omfatter bygging av et pilotanlegg i Tyssedal i 2024-2025. 
  • Horisont Energi får 482 millioner fra Enova. De ønsker å etablere en ny ammoniakkfabrikk og et nytt CO2-lager i Finnmark, sammen med Equinor. Hydrogen skal produseres av gass fra Equinors anlegg på Melkøya, med karbonfangst. Målet er én million tonn ammoniakk per år.  
  • Yara får inntil 283 millioner fra Enova til å ta i bruk grønt hydrogen i gjødselproduksjonen i Porsgrunn. Hydrogenet skal bli til grønn ammoniakk til bruk i kunstgjødsel og som drivstoff. 

Alle tildelingene forutsetter godkjenning fra ESA. 

Nytt CO2-lager i Barentshavet

Horisont Energi i Hammerfest får det største summen. De er det eneste av prosjektene som satser på blått hydrogen, altså hydrogen laget av gass med karbonfangst og -lagring. Horisont samarbeider med Equinor og Vår Energi om å utvikle Polaris, et planlagt CO2-lager i Barentshavet.

– Jeg tror dette kan bety en ny fremtid for norsk gass, sa statsminister Jonas Gahr Støre etter tildelingen.

Klimaminister Espen Barth Eide fikk spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt denne satsingen på bruk av gass er i tråd med EUs taksonomi, som er EUs nye, grønne «regelbok» for finansnæringen. Det er fortsatt ikke bestemt hva som vil skje med gass eller blått hydrogen laget av gass.

– Det er riktig at EU ikke har landet om naturgass, men de har et ønske om rent hydrogen. Det er det samme produktet enten det er grønt eller blått, så lenge man har fjernet CO2-utslippene. Det er uansett veldig kompatibelt med lave utslipp og er EU-vennlig, for å si det sånn, svarte Barth Eide.

Grønn kunstgjødsel om 1,5 år

Både Horisont og Yara skal produsere ammoniakk av hydrogenet, også kalt «innpakket hydrogen». Ammoniakk er giftig, men ikke eksplosjonsfarlig slik som hydrogen. Det inneholder også 1,5 ganger så mye energi som rent hydrogen. Mens hydrogen først blir flytende ved minus 233 grader, blir ammoniakk flytende ved minus 33 grader. Det gjør lagring enklere.

Yara får støtte til å bygge et elektrolyseanlegg på 24 MW. Hydrogenet derfra skal føres inn i det eksisterende anlegget og erstatte fossil gass. Hydrogenet går deretter videre til å bli grønn ammoniakk.

– Målet er å kvalitetssikre teknologien og markedet. Vi tar sikte på å ha de første produktene i markedet i midten av 2023. Vi blir da størst i verden på grønn ammoniakk, med 20.000 tonn ammoniakk i året. Det tilsvarer 60-80.000 tonn kunstgjødsel som norske bønder kan ta i bruk, sa Yara-direktør Svein Tore Holsether.

Prosjektet vil kutte 41.000 tonn CO2 per år.

Bellona og Zero jubler

Miljøorganisasjonene Bellona og Zero jubler begge over tilsagnene fra Enova - også tilskuddet til blått hydrogen fra gass. Bellona samarbeider med Horisont Energi om blå ammoniakk og CO2-lager.

– Det er viktig at det utvikles flere lager for CO2. Horisont Energi tilrettelegger for at flere aktører kan planlegge for karbonfangst- og lagring. Både EU-kommisjonen og europeiske land som Belgia og Storbritannia ønsker produksjon og bruk av blått hydrogen. Derfor mener Bellona denne satsingen kommer på riktig tidspunkt, sier Frederic Hauge.

Han mener at regjeringen også må være tydelige på at industrien slipper å betale CO2-avgift på naturgassen som brukes til å lage blått hydrogen.

– Alle tre prosjektene er avgjørende for å nå norske klimamål. De bygger et viktig marked for hydrogen både til industrien og maritim transport. Nå ble vi rett og slett veldig glade, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

Langt større planer på tegnebrettet 

Yara har også langt større planer på Herøya på lengre sikt. Sammen med Statkraft og Aker Clean Hydrogen eier de selskapet Hegra, som har som mål å produsere 400.000 tonn ammoniakk i året på Herøya.

Også dette vil kreve offentlig støtte, i tillegg til svært mye elektrisk kraft. Planen er å rive dagens hydrogenanlegg med dampreformering av gass i 2026, og erstatte dette med vannelektrolyse.

 Den største tildelingen i Enovas historie, er 2,3 milliarder kroner til Equinors havvindprosjekt Hywind Tampen. 

Les også