Gjeninnfører løsning som ble vraket i 1963 – kutter 800.000 tonn CO₂

Yara lager en fjerdedel av verdens ammoniakk og står for ett av Norges største punktutslipp. Nå kutter de dampreformering av naturgass og går tilbake til elektrolyse av vann.

Gjeninnfører løsning som ble vraket i 1963 – kutter 800.000 tonn CO₂
Fra venstre: Auke Lont, styreleder i Hegra og tidligere sjef for Statnett, Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker, Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara og Christian Rynning Tønnessen, konsernsjef i Statkraft under lanseringenen av Hegra. Foto: Joachim Seehusen

Sammen med Statkraft og Aker Clean Hydrogen har Yara stiftet selskapet Hegra som står for Herøya grønn ammoniakk. Målet er å produsere 400.000 tonn ammoniakk i året. I dag brukes ammoniakk hovedsakelig til å produsere gjødsel. De tre selskapene har stor tro på ammoniakk som drivstoff for skip, og ser dette som et kommende kjempemarked. 

Dannelsen av Hegra ble markert på Herøya mandag 16. august. Produksjonen vil først komme i gang i løpet av 2026. Da skal dagens anlegg, som bruker dampreformering, rives.

Dampreformering er den billigste og også mest bruke produksjonsmåten. Råvaren er da naturgass som hovedsakelig består av metan, CH4. Dette tilføres vanndamp med høy temperatur, resultatet blir Hydrogen og CO2, for hvert kilo hydrogen som produseres skapes det to kilo karbondioksid.

Ny kraftkrevende industri

Med elektrolyse forsvinner disse utslippene helt. Auke Lont, styreleder i Hegra, sa at selskapet vil trenge 4 TWh.

Gjødselen fra Yaras produksjon på Herøya, her et mellomlager som skal lastes overe på et skip, gir i dag ikke bare gode avlinger men også betydeligere klilmagassutslipp. Om får år skal produksjonen være helt utslippsfri - og gjødselen like god.
Gjødselen fra Yaras produksjon på Herøya, her et mellomlager som skal lastes over på et skip, gir i dag ikke bare gode avlinger men også betydelige klimagassutslipp. Om få år skal produksjonen være helt utslippsfri – og gjødselen like god. Foto: Joachim Seehusen

– Dette blir kraftkrevende industri. Men, hvis vi skal nå målene om et nullutslippssamfunn så må vi, i Norge, først ha 40 TWh, og så ytterligere 40 TWh, og kanskje enda litt til, sa Lont.

Ammoniakk, NH3, blir også omtalt som «innpakket hydrogen». Ammoniakk er giftig, men bortsett fra det er det lettere å håndtere enn hydrogen. Ammoniakk er ikke eksplosjonsfarlig. Dessuten inneholder det 1,5 ganger så mye energi som rent hydrogen.

– Mens hydrogen først blir flytende ved minus 233 grader så blir ammoniakk flytende ved minus 33 grader. Det gjør lagring enklere, sier Magnus Ankarstrand som leder Yara clean ammonia.

Ankarstrand understreker at endret produksjonsmåte ikke krever noen teknologisk månelanding.

– Vi stengte vår siste elektrolysør i 1963. Nå skjer forbedringer for å få ned kostnadene. I tillegg til elektrolysen må vi få godt integrert kraftforsyning i et stabilt nett. Vi samarbeider tett med leverandørene.

Firedoblet pris

Yaras ammoniakkproduksjon er i dag Norges største punktutslipp av CO2. Det er et par virkelig store utfordringer med denne endringen. Prisen på ammoniakk vil øke voldsomt, til et sted mellom to og firedoblet. Da spørs det om kundene er tilstrekkelig klimavennlige til at de vil betale – eller om CO2-avgiftene i mellomtiden er blitt så høye at grønn ammoniakk likevel blir prisgunstig.

Den andre er målet om å bli drivstoffleverandør til verdens rederne. I dag finnes ikke et eneste skip som går på ammoniakk. Flere motorprodusenter forbereder en endring. Ankarstrand mener at på kort sikt, 10-15 år fra nå, vil ombygde dieselmotorer være veien å gå.

– Det er ikke motoren som er den største utfordringen, men tankene og lagring. Det skjer også mye FoU for å utvikle brenselceller som kan bruke ammoniakk, det kommer men ligger noe lenger frem i tid, sier Ankarstrand.

Christian Rynning Tønnessen peker på at Statkraft allerede er Europas største produsent av fornybar energi.

– Men verden trenger også flytende drivstoff. Ammoniakk er en videreforedling av hydrogen og bli en viktig energibærer i fremtiden. Det vil vi være med på, sa Rynning Tønnessen.

Hege Økland, leder for klyngen Martime Cleantech med mer enn 120 deltakere viste til at de store motorprodusentene allerede tester bruk av ammoniakk og at Yara i 2024 planlegger en pilot med brenselcelle.

– Vi må har klar volumproduksjon når neste fase kommer. Kravet om nullutslipp inn i fjordene allerede i 2026 viser hvor liten tid vi har. Så har vi alle fergene, det er rett og slett ikke plass til nok energi i batteriene, sa Økland.

– Dette er noe av det største som har skjedd på klimasiden noensinne. Jeg er glad for at dissee aktørene viser at industrien går foran. Dette er et signal til poltikeren, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid, som var til stede på Herøya under lanseringen av Hegra.
– Dette er noe av det største som har skjedd på klimasiden noensinne. Jeg er glad for at disse aktørene viser at industrien går foran. Dette er et signal til politikerne, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid, som var til stede på Herøya under lanseringen av Hegra. Foto: Joachim Seehusen

Savner klimadebatt blant politikere

Blant de inviterte gjestene var også NHO-lederen Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Følsvik. Også de delte begeistringen.

– Hvis det kommer noe under Arendalsuka som topper dette blir jeg veldig overrasket. Jeg er glad for at klimapolitikk nå begynner å bli industripolitikk. Klima har til nå hatt for liten plass i valgkampen. EU leder an i klimaarbeidet, vi må være en del av det. Jeg er lei for at vi i det hele tatt diskuterer EØS, sa Almlid.

– LO står trygt på EØS-avtalen. Vi har noen utfordringer for våre medlemmer er opptatt av, men våre politikere må bli enda tettere på det som skjer i EU, det vil bli veldig viktig, sa Følsvik.

Om Hegras satsing på grønn ammoniakk sa Følsvik at det var et bidrag for å bygge bærekraftige arbeidsplasser som sikrer velferdsstaten.

Les også