Kystverket er pålagt å privatisere losbåttjenesten fra 15. august 2016.
Nå er syv geografiske områder med 25 losbåter ute på anbud. 21 rederier har så langt vist interesse for konkurransen, som har frist 7. august, opplyser Kystverket.
Uansett hvem som vinner, må de før eller senere bygge nye båter. Dette har Måløy Verft fått med seg.
Les også: Wärtsilä setter verdensrekord med splitter ny firetaktsmotor
Toppfart på 40 knop
– Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på vårt konsept, sier Jón Thorvardarson ved Måløy Verft.
De skal bygge sine 19 meter lange og 5,4 meter brede båter i GRP Sandwich (glassfiberarmert plast). De vil ha plass til 12 personer og toppfart på 40 knop.
Skipsingeniør Petter Martens i Eker-Sandvik Design er svært fornøyd med sitt losbåtkonsept. Han mener de har gått usedvanlig grundig til verks i hele designprosessen.
– Vi har vært med losbåter ut, intervjuet loser og losbåtføre. Vi har tatt utgangspunkt i deres arbeidssituasjoner og funksjon og designet ut fra det, sier Martens til Teknisk Ukeblad.
Les også: Kranene på skipet skal generere strøm når lasten senkes
Bordingen viktigst
Teknisk inspektør i lostjenesten, Bjørn Lidal, sier at det er svært forskjellige situasjoner å borde et skip i Oslofjorden og utenfor Fedje.
– Det er mange behov og situasjoner fartøyene skal tilpasses. Det stilles tøffe krav til egenskaper og må gjøres flere kompromisser. Det viktigste for en los er båtens egenskaper i bordingssituasjonen. Den må ha svært god respons, stor motorkraft og ikke være for lett slik at den kastes vekk fra skutesiden, påpeker Lidal.
Jón Thorvardarson ved Måløy Verft sier at de har vurdert karbon, men tror det blir for dyrt. Lidal tror karbonbåter også kan bli litt for lette.
Les også: Cruiseskipet er 347 meter langt. Det kan navigere med 4 centimeters margin
Nytt skrog
Eker-Sandvik og Måløy Verft mener at deres konseptfartøy vil gi losbåtfører og losene en mye bedre arbeidshverdag.
.png){kind=logo}
– Vi har jobbet mest med skroget og formen på det slik at det skal takle de krevende operasjonene best mulig, sier Martens til TU.
Han sier at designet er et såkalt semi wave-piercing, med utstrakt bruk av dobbeltkrumning i forskipet.
– Kombinasjonen av dobbeltkrumning og systemet av sprutlister gir mange fordeler i forhold til tradisjonelle skrog. Vi får ca. 1,5 meter lengre vannlinje sammenlignet med eksisterende design og kan derfor designe langt finere linjer i inngangen til forskipet.
– De finere linjene i forskipet kombinert med lengre vannlinjelengde, medfører redusert effektbehov i bordingssituasjonen. Dette gjør båten mer responsiv, og øker sikkerheten og manøvrerbarheten, sier Martens.
Det var han som designet Kløyv, fartøyet som kan gå i 60 knop langs kysten fra Stavanger til Trondheim når Stad skipstunnel står klar.
Les også: «Viking Neptun» er det største skipet de har bygget noen gang
Sikt oppover
Arbeidsforholdene for båtfører skal være bedre med bedre sikt uten store vindussprosser og med takvindu.
– Det har vært en utvikling på vindussiden. Se bare på biler nå og sammenlign med noen år tilbake. Kapteinen vil ha klar og uhindret sikt over området for kvitting og bording av los. Det er også to seter for loser som har sine egne navigasjonsskjermer. Begge disse setene er utformet for å gi losene et best mulig arbeidsmiljø i transitt, samt lose fartøy fra losfartøyet når værforholdene ikke tillater bording, sier Martens.
Fartøyene skal også ha plass til 10 passasjerer eller mannskap. Under dekk er det tegnet inn to separate mannskapslugarer, toalett, dusj og en spiseplass.
Skroget er optimalisert for en transitthastighet på rundt 30 knop, med maksfart 40, og bordingshastighet på 7–10 knop.
Les også: Slik skal ny 2-i-1-løsning flytte mer gods fra vei til sjø
Privatisering
Regjeringen satte i fjor i gang arbeidet med å privatisere tilbringerdelen av Kystverkets lostjeneste. Kystverket skal fortsatt koordinere og forvalte lostjenesten. For å få ned prisene, skal tilbringertjenesten konkurranseutsettes.
Lostjenesten er i dag delt inn i syv geografiske områder. De som gir tilbud, kan enten velge en, flere eller alle områdene. Hva slags fartøy de vil bruke, er også opp til dem å avgjøre.
Kystverket har ca. 45.000 årlige losoppdrag, derav rundt 39.000 med losbåter. Kystverket har en flåte på 25 båter, alle bygget i aluminium, med unntak av reservefartøyet «Los 99» i Ålesund, som ble bygget i 1989 i GRP Sandwich i Måløy.
– Det er ingenting som ikke skulle tilsi at GRP Sandwich er like godt egnet som aluminium, sier Lidal.
Blant fordelene med GRP Sandwich er kortere byggetid og at fartøyene også kan bygges noe lettere. Dermed kan fartøyene ha mindre motorer med lavere drivstofforbruk.
Les også: Dette skipsdesignet kan være framtiden
Måler mot Kystverket
En uavhengig konsulent har regnet ut hva Kystverkets tilbringertjeneste koster. Det blir brukt som «benchmark» eller målestokk, når private tilbud skal vurderes. Dersom de private tilbudene ikke er billigere, kan Kystverket bli sittende igjen med fortsatt losbåter.
– Vi hadde en fornyelsesplan for våre båter. Det ble stanset i fjor. De to siste båtene fik kvi i 2013 og 2014, sier Lidal.
Private aktører kan overta Kystverkets båter dersom de ønsker det, eller sette inn egne, bygge nye eller kombinere de ulike alternativene. Det blir først klart etter 8. august.
Les også: Her seiler 100.000 skip
