AUTOMATIC IDENTIFICATION SYSTEM

Her seiler 100.000 skip

En ukes skipstrafikk sett fra verdensrommet.

I overkant av 90 prosent av all godstransport skjer sjøveiene.

Rundt 100.000 containerskip, tankere, gasskip, godsfartøy, bulkskip, passasjerskip, spesialskip, ferjer og militærfartøy trafikkerer verdenshavene.

Kontinuerlig infostrøm

Alle skip over en viss størrelse må ha AIS-utstyr. AIS (automatic identification system) sender kontinuerlig ut informasjon om skipets posisjon, hastighet og retning.

Et landbasert system mottar informasjonen.

I Norge er det Kystverkets basestasjoner som samler inn informasjonen fra skipenes AIS-transpondere, som sender informasjonen hvert andre sekund.

Les også: Norsk verft bygger luksusyacht som kan navigere i drivis

Kombinerer himmel og hav

Mer og mer av jordas overflate dekkes av satellitter som også fanger opp AIS-signaler.

Det gjør det mulig å lage en slik animasjon som også dekker de store havområdene.

Bevegelsene til deler av verdensflåten er her fanget opp i en kombinasjon av den nyeste land- og satellittbaserte AIS-teknologien til FleetMon og partner Luxspace.

De har spesielt sett på de tett trafikkerte områdene ved Malakkastredet, Suezkanalen, Gibraltarstredet og Panamakanalen.

Les også: Kystverket har lett og lett etter argumenter mot skipstunnel – finner ingen

Rutetrender for global transport, basert på AIS-informasjon.
Rutetrender for global transport, basert på AIS-informasjon. WikiCommons

Norsk AIS-prosjekt

I Norge benytter Safetec AIS-signaler i et større prosjekt for å unngå skipsulykker.

Safetec analyserer informasjonen om hvor skip har seilt, fart, kurs, destinasjon og sammenholde det med Sjøfartsdirektoratets oversikt over skipsulykker, hendelsesregisteret.

Les også: Dette er verdens største containerskip

Fjerner årsaker

Målet er å utvikle en modell som kan avsløre hva og hvilke forhold som kan føre til skipsulykker.

Arbeidet inngår som del av et større prosjekt, National Ship Risk Model, som begynte i regi av Norges forskningsråd 1. oktober i fjor og skal avsluttes i 2016.

AISsat-1 slik den fortoner seg utei verdensrommet. Den passerer nordområdene hvert 98. minutt. Satellitten mottar og videreformidler skipsinformasjon fra AIS-systemet. Det gir bedre og tryggere imnformasjon om skipstrafikk, som er viktig for sikkerhten og norsk forvaltning av nordområdene.
Arbeidet inngår som del av et større prosjekt, National Ship Risk Model, som begynte i regi av Norges forskningsråd 1. oktober i fjor og skal avsluttes i 2016.AISsat-1 slik den fortoner seg utei verdensrommet. Den passerer nordområdene hvert 98. minutt. Satellitten mottar og videreformidler skipsinformasjon fra AIS-systemet. Det gir bedre og tryggere imnformasjon om skipstrafikk, som er viktig for sikkerhten og norsk forvaltning av nordområdene. FFI

Les også:

200 meter lange lasteskip skal dure over havet uten skipsfører  

Slik kan skip seile lydløst i Arktis  

Det kapteinen har i hånda kan bli det viktigste sikkerhetsverktøyet for en skipper