Tungtransport og innenriks skipsfart står for en stor del av norske klimautslipp som ikke er omfattet av kvotehandel.
Tungtransport og innenriks skipsfart står for en stor del av norske klimautslipp som ikke er omfattet av kvotehandel. (Bilde: Wiki Commons/F. Berkelaar)

CO2-fond

Næringslivet vil kutte utslipp ved hjelp av et CO2-fond etter kjent oppskrift. Det vil ikke regjeringen

Næringslivet vil bidra med å kutte CO2-utslipp, men vil ha hjelp i form av et CO2-fond etter modell av NOx-fondet til å finansiere kutt. Det vil ikke regjeringen.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram torsdag 11. mai, bruker regjeringen seks av 92 sider på å argumentere mot et CO2-fond etter modell etter det etablerte NOx-fondet.  

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2018, påla Stortinget regjeringen å komme tilbake med et forslag til CO2-fond i revidert nasjonalbudsjett. 

Svaret fra regjeringen er ikke lystig lesing for NHO og andre som mener et slikt fond er den mest effektive og nyttige metoden for å få til et grønt skifte i næringstransporten.

CO2-fondet ville målrettet inntektene fra CO2-avgift på drivstoff mot å stimulere til et slikt skifte.

Regjeringen vil i stedet bygge opp et fond basert på årlige bevilgninger, tilsvarende en økning i CO2-avgiften. Regjeringen tar også et klart forbehold og skriver «et eventuelt CO2-fond» og at «(…) Det må foretas en grensedragning mellom et eventuelt CO2-fond og eksisterende virkemidler, herunder Enova

Skuffet

NHOs næringspolitiske direktør, Per Øyvind Langeland, er skuffet.

– Dette er ikke henhold til våre forventninger. Norge har krevende klimaforpliktelser fram mot 2030 med 40 prosent utslippsreduksjon, hvorav de meste må tas i transportsektoren, og i Nasjonal Transportplan er det satt ambisiøse mål om kutt i utslipp fra sektoren. Da må det kraftigere virkemidler til enn det regjeringen skisserer, sier Langeland til TU.

Bakgrunnen er at norske myndigheter har bundet seg til en felles europeisk utslippsforpliktelse på 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det betyr at innsatsen for å redusere utslipp må rettes mot sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, det vil si transport, bygg, landbruk og avfall.

Ekspertråd

Stortinget lyttet til argumentene som blant annet kom fram i flere «veikart» og ett «sjøkart»  som ble overlevert regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.   I rapporten regjeringen fikk 28. oktober blir CO2-fond etter NOx-fondmodell lansert som et effektivt og målrettet instrument.

NOx-fondet har siden 2008 sørget for at utslippene av nitrogenoksider fra næringslivet og skipsfart overoppfyller forpliktelsene. NHO, Rederiforbundet og transportnæringene har derfor tatt til orde for å lage en CO2-ordning med samme virkemidler.

Nitrogenoksidfondet

NOx-fondet ble opprettet i 2008 som en avtale mellom myndighetene og 15 næringsorganisasjoner der disse kollektivt forplikter seg til å gjennomføre tiltak som reduser utslippene av NOx. De som er med på avtalen betaler «avgiften» til NOx-fondet. Fra fondet kan bedriftene søke om tilskudd som reduserer utslipp.

I NHOs forslag til CO2-fond, følges samme prinsipp, det vil si en avtale mellom næringslivet og myndighetene. Næringsaktørene påtar seg konkrete forpliktelser om reduksjon av klimagassutslipp, mot at de fritas for CO2-avgift på drivstoff. Medlemsbedrifter betaler i stedet en medlemsavgift til CO2-fondet.

Tekno-investeringer

Fondet er med på å finansiere investeringer i utslippsreduserende teknologi i kjøretøy og transportmateriell, og til delvis dekning av investering i lade- og fylleinfrastruktur. Dermed kan bedriftene kjøpe inn transportmidler som går på hydrogen, elektrisitet eller biodrivstoff. I dag er CO2-avgift på ca. 1,12 kroner per liter diesel.

Transportsektoren står for 31 prosent av Norges utslipp av klimagasser. To tredjedeler av transportutslippene kommer fra næringslivets transporter, totalt nærmere 10 millioner tonn CO2, ifølge NHOs tallmateriale. Tungtransporten står for 20 prosent av de landbaserte transportutslippene alene.

Enova og ESA

I Revidert nasjonalbudsjett vil ikke Regjeringen følge NOx-fond-modellen, men heller en Enova-ordning og årlige overføringer over statsbudsjettet. Regjeringen vil bruke en økning i CO2-avgiften til å fylle opp fondet. For å slippe en lang kamp med EU og ESA om dette er subsidiering eller ei, vil regjeringen bruke Enova-modellen, som allerede er godkjent av ESA. 

Regjeringen skriver at den vil sette seg ned og forhandle om CO2-fondet med næringslivet. Det  takker NHO ja til, men vil bruke tida godt på å snakke med opposisjonspartier og regjeringens samarbeidspartier for å få dem til å endre CO2-fondets innretning.

Setter sin lit til Stortinget

– Vi må sørge for at CO2-fondet blir mer slagkraftig og fleksibelt virkemiddel. Det er stor interesse for CO2-fondet på tvers av partilinjene. Vi har tro på at Stortinget tar tak i dette, sier Langeland.

Han er skuffet over at regjeringen ikke har satt i gang arbeidet med å skaffe til veie tall og fakta som grunnlag for en felles plattform. Det ble gjort i forkant av forhandlingene om et NOx-fond.

– Det er mye lettere å forhandle når vi i utgangspunktet har tall og fakta vi er enige om. Nå har mye tid rent bort før vi i det hele tatt kan begynne, sier Langeland.

Stortingets krav

Dette er pålegget regjering fikk før jul:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond. Det legges til grunn at fondet sikres tilstrekkelige inntekter gjennom en opptrapping av CO2-avgiften for berørte næringer og at finansieringen er på plass innen 2020. Det er et mål at fondet skal bidra til å kutte klimagassutslippene med 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig innen 2030. Regjeringen rapporterer om prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av et slikt fond i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)