Transportsektoren vil være med og bidra til CO2-reduksjoner, men trenger incentiver.
Transportsektoren vil være med og bidra til CO2-reduksjoner, men trenger incentiver. (Bilde: Truls Myrvold)

CO2-fond

Vil ha fortgang i CO2-fond: Kan kutte tungtransportens utslipp med 20-40 prosent

NHO er utålmodige. 

Da regjeringspartiene og støttepartiene inngikk budsjettforlik før jul, kom CO2-fond inn som ett av tiltakene. Tanken om et CO2-fond har bredt flertall i Stortinget.

NHO har gått knallhardt ut og presset på for et CO2-fond. Det ble også tatt med som et viktig element i rapporten fra regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft fra oktober i fjor.  Rapporten ble basert på innspill  i form av Veikart fra en rekke bransjer.

Den maritime næringen foreslo i sitt Sjøkart også et CO2-fond, basert på erfaringene med NOx-fondet og den betydning det har hatt for utslippskutt på skip og utvikling av norsk teknologi.

Det ble poengtert at et CO2-fond som kan støtte utslippsreduserende teknologier er en velfungerende gulrot. Næringsaktørene påtar seg forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp, mot at de fritas for CO2-avgift på diesel.

20-40 prosent kutt-effekt

Skal Norge nå sine forpliktelser om 40 prosent reduksjon i CO2-utslipp innen 2030, må transportsektoren og næringslivet for øvrig bidra med kraftige kutt. Transport står for cirka 31 prosent av Norges utslipp.

Med CO2-fond kan det bli flere elbusser og nullutslipps vogntog.
Med CO2-fond kan det bli flere elbusser og nullutslipps vogntog. Foto: Teknisk Ukeblad

En utredning fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at et CO2-fond anvendt på tungtransporten kan redusere utslippene av klimagasser med 20-40 prosent frem mot 2030.

Om lag 70.000 lastebiler og 14.000 busser står for cirka tre millioner tonn CO2-utslipp årlig.

Nå i mars har NHO og klima- og miljødepartementet hatt sitt første møte om fondet. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var selv med på møtet der blant andre NHO-sjef Kristin Skogen Lund og avdelingsdirektør for næringspolitisk avdeling, Per Øyvind Langeland, var til stede.

Positiv Helgesen

CO2-fond

  • Et CO2-fond kan etableres gjennom en miljøavtale mellom staten og næringsaktørene. Næringen påtar seg reduksjonsforpliktelser mot fritak for CO2-avgift
  • CO2-fond kan bidra til en rask overgang til lav- og nullutslippsløsninger
  • CO2-fondet vil stå ansvarlig for konkrete utslippsforpliktelser
  • Ifølge en TØI-rapport kan et CO2-fond anvendt på tungtransporten redusere utslippene med 20-40 prosent fram mot 2030
  • Fondet vil bidra til at barrierer overvinnes raskere gjennom økt etterspørsel etter ny og umoden teknologi, slik at kritisk masse oppnås
  • Næringslivets CO2-fond må notifiseres til ESA, men fondet kan innrettes slik at kravene i henhold til nye miljøretningslinjer for statsstøtte vil bli oppfylt.

– Vi fikk veldig positive signaler fra ministeren selv. Men vi er utålmodige og venter på mer konkret framdriftsplan, sier Langeland til TU.

Et nytt møte er planlagt før påske. NHO håper å komme raskt i gang med forhandlinger om innretning og organisering av fondet.

– Vi vet at det tar tid å få et fond opp og stå. Det må også til godkjenning av EU/EØS av ESA. Det er en prosess som kan ta noe tid. Det er derfor viktig å få det klart her hjemme raskt, sier Langeland.

Klima- og miljødepartementet opplyser i en epost til TU at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og vil skissere prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av fondet i revidert nasjonalbudsjett, slik Stortinget har bedt om.

– Vi har startet dialog med relevante aktører for å få innspill til dette arbeidet, skriver Jens Frølich Holte, politisk rådgiver i departementet i eposten.

NOx-modell

NOx-fondet ble vedtatt av Stortinget i 2006, men ikke godkjent av ESA før halvannet år etter.

Langeland mener at fondet kan innrettes slik at kravene i henhold til EUs nye miljøretningslinjer for statsstøtte vil bli oppfylt.

Ideen er å bygge opp et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet. Det fungerer som en frivillig ordning der medlemmer betaler NOx-avgift inn til et fond i stedet for til statskassa.

Medlemmene kan deretter søke om støtte til investeringer i teknologi og løsninger som reduserer utslipp.

NOx-fond har vært viktig for å støtte utslippsreduserende teknologi for skip.
NOx-fond har vært viktig for å støtte utslippsreduserende teknologi for skip. Foto: Tore Stensvold

Spesielt innen maritim sektor har ordningen vært effektiv og ført til utvikling av ny teknologi og raskere innføring av moden teknologi. Motorombygging, utskifting av ror og propeller, installasjon av katalysatorer for eksosgassrensing, LNG-motorer og installasjon av batterier er blant eksemplene. 

– Vi mener et CO2-fond kan være et svært viktig hjelpemiddel til å få ned utslipp fra transportsektoren, sier Langeland.

Kan skape arbeidsplasser

For transportsektoren kan fondet bidra til finansiering av fornybare framdriftsløsninger, så som el, bærekraftig biodrivstoff, hydrogen og brenselceller og nødvendig lade- og fylleinfrastruktur.

Ser man på erfaringen med NOX-fondet, kan det skapes mange nye arbeidsplasser og utvikles ny eksportteknologi.

– Dette vil gi synergier inn til andre bransjer og leverandører, blant annet innen avansert biodrivstoff, sier Langeland.

Støtte fra fondet kan bidra til etterspørsel etter ny og umoden teknologi som dermed raskere når kritisk masse og markedsinnpass.

NHO har som utgangspunkt at et CO2-fond bør omfatte så mye som mulig av næringslivets transporter, det vil si lastebiler, busser, varebiler, landbruks- og anleggsmaskiner, ferger, skip i innenriks fart og fly.

– Fondet må bygges opp og gjøres finansielt sterkt ved å kanalisere eksisterende avgifter inn i fondet, sier Langeland.

I et notat NHO har utarbeidet, foreslås det at bedrifter som er tilsluttet avtalen fritas for CO2-avgift på diesel på 1,16 kr/l mot at de betaler en korresponderende medlemsavgift til fondet.

Økende CO2-utslipp

Med CO2-fond kan det bli flere elbusser og nullutslipps vogntog.
Med CO2-fond kan det bli flere elbusser og nullutslipps vogntog. Foto: Teknisk Ukeblad

NHO har fått Transportøkonomisk Institutt (TØI) til å regne på forventede utslippstall. TØI har gjort framskrivninger av CO2-utslippene fra næringslivets transporter fra i dag (siste tilgjengelige utslippstall fra SSB er for 2014) og frem til 2030, basert på eksisterende politikk og virkemidler.

Utslippsframskrivingen fordeles på tunge kjøretøy (lastebiler og busser), varebiler, anleggsmaskiner, innenriks sjøfart og fiske, som alle kan tenkes inkludert i Næringslivets CO2-fond.

CO2-utslippet fra næringslivets transporter vil ifølge TØIs beregninger øke fra nær 9 millioner tonn i 2014 til 10,6 millioner tonn CO2 i 2030, basert på dagens virkemiddelbruk.

Utslippsøkningen skyldes i hovedsak forventet befolkningsvekst og økt transportmengde. For lastebiler alene vil utslippene øke fra 2,4 millioner tonn CO2 i 2014 til 2,9 millioner tonn CO2 i 2030.

CO2-fondets effekt på utslippene fra tungtransporten avhenger av kostnaden ved de ulike tiltakene det gis støtte til. Utgangspunktet er at fondet skal dekke inntil 80 prosent av merkostnader ved investering i kjøretøy, og 50 prosent av investeringskostnader i infrastruktur.

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt kystfartsprogram (GKP), påpeker at tiltak og investeringer i skip vil ha størst betydning for å skape norske arbeidsplasser og videreutvikle den maritime leverandørindustrien.

 

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)