Hun er stolt av tallene. Med god grunn. I 2017 fikk Altibox 47.000 nye fiberkunder. Det var 8.000 flere enn Telenors Canal Digital.
– Jeg var jo litt redd for at vi skulle bli slått i år. På en samling med våre samarbeidspartnere i fjor sa jeg at vi måtte være forberedt på at 2017 kunne bli det første året hvor Telenor fikk flere kunder enn oss fordi Berit Svendsen har gravemaskiner over hele landet, men jaggu klarte vi det igjen gitt. Det var all time high det.
Og dette skjer altså hele 15 år etter at Nag og konsernsjef Eimund Nygaard
bestemte seg for at fiber er like viktig som strøm. Det var ikke gitt at det skulle bli en suksess. Men det ligger en historie bak.
La oss gå tilbake til 1988. Da går Toril Nag ut fra University of Stratchclyde som sivilingeniør i Computer Science. Hvordan kunne det ha seg at Nag var så forut for sin tid – en utdanning i datavitenskap før internettet og pc´enes gjennombrudd? 30 år senere er det jo dagens unge som skal studere dette faget.
– Jo, jeg var heldig der. Nå skal det sies at fagets beskrivelse var ganske vag. Dette var først og fremst et mattetungt studie, og jeg likte matte. Etter tre år ved Universitetet i Stavanger sto det mellom NTH og Stratchclyde. Jeg valgte utlandet, kanskje fordi jeg hadde lært mye under et internship hos Hewlett Packard i Silicon Valley. Vi var rundt 200 studenter fra hele verden som fikk jobbe der blant nesten 3000 ansatte. Jeg jobbet mye med gallium til ulike chipskvaliteter – det var før man fant ut at silisium egnet seg bedre. Men jeg skal heller aldri glemme at min far oppmuntret meg til å studere data science. Han mente det var fremtidsrettet.
- Sommerintervju med Toril Nag: - Vi må tenke som en startup. Og handle som en (TU Ekstra)
Kunstig intelligens
Etter Stratchclyde fikk Toril Nag jobb hos Sintef som allerede på den tida hadde en avdeling som jobbet med kunstig intelligens.
– Den gang brukte vi ikke ordet intelligens, men kunnskapsbaserte systemer. Vi programmerte i Lisp og C++ og lærte mye om brukergrensesnitt og kommunikasjonsprotokoller. Jeg likte jobben i Sintef, men var også veldig opptatt av hvordan dette kunne brukes kommersielt.
Så – i 1990 – kom utlysningen som skulle få stor betydning for Nags videre karriere. Tandberg Telecom hadde en ledig stilling som for Nag var ”superspennende”.
Jan Chr. Opsahl var sjef med stor S der og hadde bare sju andre ansatte. De hadde utviklet en bildetelefon i samarbeid med Televerkets forskningsavdeling på Kjeller. Dette skulle bli forløperen til videokonferanseselskapet som Cisco kjøpte for 17 milliarder i 2009.
Vi var for tidlig ute da vi satset på smarte hjem i 2012. Vi overvurderte markedet
Toril Nag
– Det var masse søkere og jeg måtte gjennom åtte intervjurunder, men fikk til slutt jobben blant annet fordi jeg forsto teknologien bak og var god i engelsk. Vi hadde utviklet en bildetelefon til å ha på kontorpulten og en for konferanse og jeg fikk etterhvert ansvar for kommunikasjon og marked. Opsahl satte tøffe krav til oss og sa at vi bare kunne pakke sammen om vi ikke hadde alt klart til salg innen halvannet år. Jeg husker vi gikk til panikkinnkjøp av noen vifter fordi vi fryktet at kabinettene til bildetelefonen skulle smelte under testing.
Gikk til finans
For Nag var dette drømmejobben. Her fikk hun utløp for sin kommersielle tilnærming. Selv om hun karakteriserer seg selv som teknologinerd, er hun krystallklar på at teknologi ikke er verdt noe som helst om den ikke fungerer for kundene. Etter seks år var Nag markedsdirektør for Europa, men så ble hun gravid med sitt andre barn og bestemte seg for å flytte hjem til Stavanger.
– Jeg pleier å si at jeg hadde en slags form for kjærlighetssorg et års tid etter at jeg sa opp. Jeg kom godt overens med Jan Chr. Opsahl, kanskje også fordi vi hadde studert ved samme universitet.
– Hva lærte du av ham?
– Jeg lærte at det er utrolig viktig å skape en sterk bedriftskultur. Og at man som toppleder må være tilstede i bedriften. Han var spesiell, men en stor inspirator.
I fjorårets jubileumsbok for Altibox-partnerskapet – skrevet av Arne Joramo – fortelles en historie om den positive galskapen rundt Opsahl: Når det var sommerfest i Tandbergs videokonferanse-startup, hadde de lengdekast med gammelt it-utstyr som konkurranse utendørs.
En grunn til å flytte var selvfølgelig også at Telia hadde tilbudt Nag jobb som leder av regionkontoret i Stavanger. Her våknet interessen for fiber ettersom Telia hadde et stort prosjekt med å anlegge en fiberkabel for BP og ConocoPhillips fra Ekofisk til England.
Dette var årsaken til at hun tre år senere ble tilbudt jobben som administrerende direktør i det lille selskapet ElTele Rogaland. Lyse hadde startet selskapet for å bygge fiber til oljeselskapene som var avhengige av høy båndbredde for behandling av blant annet seismikkdata.
– Dermed fikk jeg oppfylt kravet til Jan Chr. Opsahl som hadde sagt til meg at jeg måtte sørge for å bli administrerende direktør før jeg hadde passert 35 år.
Lyse gjorde en kule på ElTele. Investeringer på 149 millioner ble betalt tilbake med 717 millioner da ElTele ble solgt til Tele1 Europe(i dag TDC som nylig kjøpte Get og MTG, red.anm.).
Solgte på bedehus
Da salget var gjennomført, hadde Nag en avtale med Nygaard om å gå inn i Lyses konsernledelse for å jobbe med forretningsutvikling. Hun skulle sørge for at strømselskapet fikk flere bein å stå på.
– Siden vi hadde grøftene og strømmen, kunne vi jo like gjerne også levere annen infrastruktur hjem til folk, ikke bare til næringslivet og det offentlige. Vi gamblet på fiber, selv om ganske mange syntes det var helt idiotisk fordi man på den tida trodde kobber ville gjelde for alltid.
Toril Nag fikk eierne med på et forprosjekt. De trodde på kostnadsberegningene ettersom Lyse hadde erfaring med å grave fiber, men var usikre på om folk ville ha produktet. Hun og resten av konsernledelsen fikk beskjed om å teste dette i tre områder i og rundt Stavanger. Beskjeden var at de skulle få penger om mer enn 60 prosent av hjemmene ville ha fiber.
– Vi inviterte til salgsmøter på bedehus, speiderhus og skoler og fortalte folk at de skulle få kabel-tv, ISDN og fasttelefon for akkurat den samme prisen som i dag. I tillegg skulle de få mye høyere båndbredde og tilgang på litt leiefilm. Vi demonstrerte hvor raskt de kunne laste opp bilder til FotoKnudsen på ISDN og passet på å ikke bruke noen glansede brosjyrer. Vi lot heller ikke som vi var et fancy tv-selskap, men kjørte på at Lyse ikke kan lyve. De hadde tillit til at lyset kom når de skrudde på bryteren. Det var rene vekkelsesmøtene og spesielt tenåringene som var med på salgsmøtene, var begeistret.
Det viste seg at mer enn 60 prosent sa ja til fiber og styret bevilget penger til å etablere Lyse Tele i 2002 og konseptet Altibox. Det var da Toril Nag laget en forretningsplan som sa at målet skulle være 28.000 kunder i 2017.
Men resultatet ble altså 500.000 og dermed er vi tilbake til innledningen.
– Vi bommet litt der altså, sier Nag og ler. Hun er glad for at Telenor i nesten ti år trodde mer på kobber enn fiber. Først i 2011 gikk Telenors Norges-sjef Berit Svendsen ut og sa at kobbernettet ikke ville holde i fremtiden.
Svendsen var likevel raus da hun i jubileumsboka gratulerte Lyse og uttalte at Altibox har ”vokst frem til å bli Telenors hovedutfordrer på fastnett i Norge”.
Nå vil Nag ta resten av Norge. Det er fortsatt nær halvparten av norske husstander som ikke har fibernett.
- Profilintervju med Christina Bu: - Mange venter på ene elbilen som dekker hele familiebehovet
Hoppet av
Av hensyn til privatlivets fred har vi avtalt å møtes i Lyses egen demoleilighet for Smartly-konseptet.
Ikke vet vi om det er et uttrykk for dette konseptets trange fødsel, men faktum er at Toril Nag ikke automatisk får opp den smarte døra fra NorDan – husker hun koden?
– Jeg har maken hjemme. Se her, på appen kan jeg se hvem som går inn og ut av huset. Med opp til fem barn i huset slipper vi kopiering av nye nøkler.
Utenfor leiligheten henger et lekkert batterilagringssystem fra Nissan som eksempel på at stadig flere norske husstander nå kan lagre strøm fra solkraft. På innsiden står et panel som viser detaljene i forbruksmønsteret av strøm fra ulike energikilder.
– Turn on TV, sier Nag til Amazons digitale personlige assistent Alexa da vi entrer leiligheten og en gedigen skjerm slår seg på med Altibox nyeste TV-løsning der hele underholdningsuniverset med kanaler, opptaksfunksjoner og strømmetjenester er samlet – en konkurrent til Apple TV.
Nag gleder seg over den positive responsen fra kundene som har tatt den nye tv-løsningen med nye strømmetjenester i bruk. Senest under årets mobilmesse i Barcelona var det stor interesse fra andre selskaper.
Kanskje var det foreldrenes økonomibakgrunn som slo ut midt i Altibox-suksessen – faktum er i alle fall at Toril Nag hoppet over til finansverden etter seks år i Lyse. Først i Danske Bank(tidligere Fokus Bank) og senere i KPMG.
– Selv om jeg var ute av Lyse en stund, hadde jeg kontakt med konsernsjef Eimund og satt i styret for Altibox - og da høvdingen spurte om jeg ville komme tilbake i 2012, var jeg ikke vond å be. Jeg savnet teknologien. Og Lyse-sjelen.
For tidlig ute
Konsernet var blitt omorganisert i tre forretningsområder - energi, tele og elnett - og Nag leder det som ofte omtales som Lyse Tele, fiberselskaper i Norge og Danmark, inkludert Viken Fiber og Altibox.
I 2016 var årsresultatet fra tele og teknologi for Lyse på drøye en halv milliard kroner.
Men ikke alle Lyses nysatsinger har gått i pluss. Selskapets satsing på smarte hjem, Smartly, har fått hard medfart i pressen.
I følge Dagens Næringsliv har denne delen av Lysekonsernet gitt et underskudd på flere hundre millioner.
– Vi var for tidlig ute da vi satset på smarte hjem i 2012. Vi overvurderte markedet – og teknisk la vi vel for mange egg i samme kurv ved å kun satse på lokale teknologileverandører. Kvaliteten holdt ikke. Men vi var ikke alene. Om du leser rapporter om Google Nest, opplevde de det samme – umodent marked og ustabil teknologi.
Toril Nag har selv flere titall sensorer i sitt eget hus fra 1986. Hun fikk disse installert som pilotkunde for tre år siden.
– Nå har ikke jeg et veldig avansert hus. Men jeg har lys- og varmestyring på noen rom. Det har fungert bra, bortsett fra et problem med software på inngangsdøra. Jeg sto mye ute på trappa og fiklet med døra. Til slutt hørte jeg naboen rope: ”Jeg skal ikke ha en slik dør!”
– Er det kostnadene som bremser folk fra å investere i smarte hjem-løsninger eller er løsningene fortsatt ikke gode nok?
– Det er nok en blanding. Løsningene må fungere umiddelbart slik at man ser nytteverdien. Min mann lurte på hvorfor jeg måtte være pilotkunde, men nå er han blitt veldig glad i nattmodus. Når lyset dempes og slokkes, tenker han som den økonomen han er at nå renner ikke pengene lenger ut. Så da jeg kjøpte en ny lampett som ikke var koplet til og som han måtte gå ned for å slokke etter at vi hadde lagt oss, var det plutselig ikke like lettvint som før. Når man er blitt vant med de smarte løsningene, vil man ikke tilbake til det gamle.
- Profilintervju med Hege Kverneland: Leder teknologiutviklingen for 36.000 ansatte
Treffer folkesjela
Toril Nag mener det kan være utfordrende for mange å ta i bruk all den nye teknologien som kommer inn i hverdagen. Teknologi for å styre og utnytte energibruken oppleves mer komplekst enn det vi er vant med på en smarttelefon.
– Hvis prisen på batterier faller like mye som på solceller, vil en investering i smart styring av energibruken bli mer aktuelt. Jeg tror det som vil drive dette framover er at folk liker å produsere strøm selv. Det treffer den norske folkesjela.
Smartly leverer i dag løsninger for sol-energi, ladeløsninger for elbiler og smarte hjem. Koblingen mellom teknologi og fornybar energi er blitt et viktig FoU-område for konsernet. Ifølge Nag begynner markedet så smått å bli modent for å ta nye løsninger i bruk. Og energi, teknologi og miljø engasjerer - hver gang de har en ledig stilling, kan de velge og vrake blant gode søkere.
Det er få bedriftsledere i Norge som har flere styreverv i ulike digitaliseringsutvalg enn Toril Nag.
– Min frykt når det gjelder norsk næringsliv og teknologi er at omstillingen går for sakte og at vi ikke klarer å samordne oss nok. Vi har en tendens her i landet til å sitte på hver vår tue. Jeg ser bare på våre egne trainees som ved hjelp av maskinlæring effektiviserer våre kraftverk. Se på Altinn – det er en suksess som mange næringer også kan lære av. Et annet eksempel som har imponert meg, er Tines konsept ”Framtidsgården” hvor de lager en åpen plattform som gir alle tilgang. De bruker blokkjede-teknologi til å holde rede på hvor kyrne kommer fra. Kublokk! Er ikke det kult eller?
- Isabelle Ringnes: - Jeg ble låst inne på Nasa sammen med de smarteste menneskene i verden
