Smarte byer kan være veldig mange ting. Det kan være vanskelig å finne det riktige startpunktet for å introdusere intelligente systemer for byer.
Derfor er noen byer litt smarte, og andre betydelig mer. Men ingen er i mål. På langt nær.
Selveier
Energiselskapet Mälarenergi AB i Västerås har en helt spesiell posisjon, fordi de kontrollerer så mange av de ulike ledningene og kablene som går inn i byens bygninger.
Det er jo ikke uvanlig at et kommunalt selskap kan ha et monopol på sine tjenester, men der i gården har de hånd om både, strømnettet, vann og kloakk og et svært omfattende fibernett.
Med full kontroll på mye kabler og ledninger av alle slag vil de utnytte muligheten til å skape merverdi. Og den svenske byen har satt deg store mål. All infrastrukturen skal instrumenteres slik at den kan overvåkes og analyseres i beste Internet of Things-stil og gjøre byen smart.
Noe nytt
– Det er mange år siden vi så at vi ikke bare kunne fortsette med å forvalte ledninger og rør i bakken i all fremtid. Den innsikten har ledet fram til prosjektet vi kaller «Byens kontrollrom». Nå nøyer vi oss ikke bare med å drive infrastruktur lenger. Vi går over til det vi kaller infraservice. Det er mye mer enn å levere kWh og m3, sier Jonas Persson. Han er avdelingsjef for Elnett Marknad og måletjenester i MälarEnergi.
Hvis ikke byen tar grep og gjør det selv, og tilfører innbyggerne noe nytt, mener de at de ville blitt utkonkurrert av kundene selv og andre.
Folk utstyrer boligene med varmepumper, de resirkulerer vann, de monterer solceller på taket. Denne utviklingen har de tatt tak i og legger til rette for i den grad det er fornuftig.
For selv om noen tiltak gagner den enkelte er det ikke sikkert totalresultatet er bra for samfunnet.
Av 25 virksomheter vi har presentert dette for, var 24 positive til å være med. Jeg tror den siste ikke helt skjønte hva dette var for noe, sier Persson.
– Selv om investeringen gjøres et sted kan nytteeffekten oppstå på helt andre steder. Derfor er det viktig å se slike tiltak i et samfunnsperspektiv. Heldigvis er de fleste veldig positive, sier han.
- 1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem
Byens kontrollrom
I Byens kontrollrom skal den kommunale infrastrukturgiganten utnytte alle sensorene de har i de ulike systemene.
Nå har de 170 000 sensorer som skal kobles sammen, og flere skal det bli. Det aller meste av kabler og rør koblet til bygninger og boliger er det Mälarenergi som har ansvar for.
Ved å bygge ut sensornettet i denne infrastrukturen kan de få svært detaljerte data, som tilstanden til alle ventiler og aktuatorer i det omfattende systemet. Det kan utnyttes til å avdekke risikosignaler lenge før det blir farlig og til en rekke andre ting som vil gjøre byen tryggere og billigere i drift.
Byens kontrollrom skal ikke begrense seg til å bare omfatte selskapets egne systemer. De vil også tilby overvåkning av private tekniske anlegg.
– Til nå har de ulike etatene hatt ansvar for sine systemer. De har vært samlet i 97 ulike kontrollrom. Nå skal vi rive ned de tradisjonelle grensene mellom ulike siloer av informasjon.
– Det er mye mer rasjonelt å se alt i sammenheng og det er bare da vi kan realisere betydelig merverdien i all informasjonen. Dette er et eksempel på at to pluss to blir mye mer enn fire, og det er et godt fundament for en smart by.
– Jo mer detaljert bilde av hele situasjonen vi kan ha, jo bedre er det for oss og for de vi skal hjelpe. Det er også veldig rasjonelt fordi vi bygger opp et kontrollrom med døgnkontinuerlig bemanning, sier Persson.
Resiliens
Et viktig mål for Västerås har vært å bygge inn det de kaller resiliens inn i alle systemene. Ordet kan best oversettes fra engelsk til det å være robust.
– Med resiliens mener vi at nettverket både skal kunne forutse og tåle hendelser. Alt fra små forstyrrelser og problemer til store naturkatastrofer, og vi skal etablere effektive systemer for å gjenoppbygge normal drift.
– Det kan høres svulstig ut, men det moderne samfunnet er veldig sårbart. Vi skal bygge systemer som tåler alt fra brann til terrorisme, sier han.
– Dette handler ofte om å ta raske beslutninger, men det betyr ikke at kontrollrommet skal skyte fra hofta. Beslutningene om hva som må gjøres skal tas ut fra kunnskap og analyse av data som strømmer inn fra de ulike delene av systemet.
– Vi sender ikke ut folk for å reparere fiber om strømmen er borte. Det er et viktig poeng å se og analysere hvordan de ulike systemene påvirker hverandre, sier Persson.
- Enova ga støtte til 4600 energitiltak i boliger: Dette var det mest populære
Varme er viktig
Varmeproduksjon er sentralt i Västerås som åpnet verdens største søppelforbrenningsanlegg for noen år siden.
Byen har hatt fjernvarme siden midten av 50-tallet og det nye kraftverket produserer både elektrisitet og varme.
Jo lenger nord vi kommer, jo mer effektivt er et slikt anlegg. Det er fordi vi kan utnytte mer av varmen effektivt gjennom året enn, for eksempel, land som Tyskland.
– Kombinasjonen gir oss en fantastisk ressursutnyttelse, men vi må sørge for at varmebehovet holder seg. Ellers går det ut over det som er optimalt for fellesskapet, sier han.
IKEA trenger kjøling
Da IKEA bygde sitt enorme nye varehus i Västerås var behovet gjennom året for kjøling større enn varme. Slikt setter solidariteten på prøve.
Det er viktig at det finnes avsetning på varmen om sommeren også. Søppel kan ikke lagres lenge. Da vil det bli store luktproblemer og det kan ta fyr. Resultatet ble at IKEA bruker det som kalles absorptiv kjøling.
De bruker varmt vann til å drive kjøleprosessene i stedet for verdifull strøm og det sikrer avsetningen av fjernvarme om sommeren.
Bare starten
Mälarenergi tror byens kontrollrom kan bli fundamentet for en rekke nye tjenester man ikke har i dag.
– Dette kan bli en viktig komponent i en avansert velferdsteknologi. Tenk om kontrollrommet oppdager brann via et kamera eller en røykvarsler hjemme hos et eldre person.
– Da kan vi sette i gang en grønn bølge for de som rykker ut, vi kan varsle naboene og vi kan sørge for at de elektroniske dørlåsene er oppe når brannfolkene kommer. Dette vil bli en svært fleksibel plattform og det er bare fantasien om begrenser hvordan den kan utnyttes til nye tjenester, effektivisering og kostnadsreduksjon, sier Persson.
Verdens elektriske hovedstad
Det er hva Västerås kaller seg. Hvor sant det er, er en annen sak. Men mellom 20 og 25 av alle som jobber med dette i Sverige holder til i byen 11 mil vest for Stockholm.
Det var her ASEA startet i sin tid. De ble senere fusjonert med sveitsiske Brown Boweri, som ble til ABB. I tillegg til ABBs 12 000 ansatte i byen har en rekke selskaper innen elektro og automatisering skallet av, eller slått seg ned her.
Så kanskje betegnelsen elektrisk hovedstad har noe for seg. ABB og Mälarenergi samarbeider nå rundt løsninger til Byens Kontrollrom.
– Vi begynte prosjektet sammen med Mälarenergi i 2014. Første fase skal være ferdig i 2019 og da skal basisfunksjonaliteten være på plass og kunne styres gjennom et felles kontrollrom.
– Men slikt tar tid, selv om vi har veldig mange forskere som jobber med prosjektet her i byen. Hele prosjektet slik det er definert i dag vil først stå ferdig i 2028.
– Samtidig med utviklingen vil vi jobbe med å bygge produkter som vi kan markedsføre til andre byer sier Jörgen Karlsson i ABB. Han er avdelingssjef for salgs- og markedsføring i divisjon Power Generation.
Sikkerhet
Karlsson ser at det vil flyte data som i visse tilfelle kan være private. Finmasket informasjon om forbruk av strøm, vann og varme, for ikke å snakke om velferdsdata, kan være sensitive.
Spesielt når Mälarenergi ønsker å dele visse data med tjenesteytere i nettverket som kan tilføre merverdi.
– Jeg tror folk stoler på en lokal aktør som oss når de skjønner hva slags nytteeffekt de kan få. De aller fleste av oss har jo allerede godtatt at Google, Facebook og andre får lagre svært privat informasjon om oss og de forteller jo ikke en gang formålet med lagringen er.
Nye tjenester
Persson medgir at det sentrale kontrollrommet, som henter inn og analyserer all informasjon, vil kreve langt mindre bemanning enn de separate kontrollsystemene som erstattes.
– Slik det har vært, har man hatt svært mange dublerende funksjoner. Når de blir borte betyr ikke det at folk mister jobben, men at folk får andre oppgaver. Stort sett innen tjenesteyting. Det betyr at befolkningen vil oppleve bedre service uten at det blir dyrere, sier han.
Overvåkes gjerne
Det er et stort problem både i Västerås og andre byer at gravemaskiner kapper alle slags ledninger i bakken.
– Man skulle tro at førerne ikke ville overvåkes, men tvert imot. Når vi overvåker posisjonen deres slik at vi kan advare dem om de graver i nærheten av vitale rør kan de få halvert forsikringspremien.
Det fine med prosjekter som Byens kontrollrom er at det får i gang innovasjonskraften i kommunen og hos samarbeidspartnerne. Når har vi mange prosjekter som bygger videre på disse ideene, sier Persson.
