Inspektører, borgere og utstyrsmonterte sensorer skal gi det offentlige informasjonen de trenger til å vedlikeholde byene langt mer effektivt enn i dag. (Foto: IBM/Kjersti Magnussen)

SMARTE BYER

Slik skal sensorer og big data ta over styring av byene

– Dette blir den største IT-tsunamien i historien.

– Smartere byer bruker ny teknologi og innsikt til å forbedre sin infrastruktur, sine systemer og offentlige tjenester til innbyggerne, sier IBMs globale sjef for smarte byer, Michael Dixon.

Han var nylig på besøk i Norge for å snakke med byrådsledelsen i Oslo og andre byer.

Irriterende smarthus: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på

Smartveteraner

Smarttelefonen var ikke gammel da IBM tok initiativet til å gjøre hele planeten smart. I 2008 lanserte de begrepet Smarter Planet, og med det mente de en masse initiativer for å samle inn og utnytte informasjon på en ny og mye smartere måte i mange sektorer av samfunnet.

IT-giganten har brukt Norge som utgangspunkt for å gjøre oljeindustrien smartere, og de har en rekke ulike initiativer rundt om i verden for å forbedre og effektivisere andre sektorer.

Ny norsk superbrikke: Ny norsk superbrikke: – Vi i Norge kan ligge foran når vi vil

Byene

Det er nok å ta tak i av gamle «dumme» strukturer, men i årene som er gått siden IBM lanserte initiativet sitt har mye endret seg i samfunnet. Internet of Things skyller over oss og gjør at alt fra små sensorer til store systemer kan gi fra seg opplysninger. Det gjør det svært mye enklere å trekke sammen all informasjonen som trengs for å skaffe et «fugleperspektiv» til systemene som skal beregne og optimalisere.

Smarte byer er blitt et av de viktigste initiativene. Stadig mer av verdens befolkning bor i byer. Disse må forbedres både for innbyggernes skyld, men også for å redusere byenes ressursforbruk og forurensing.

Les også: Ventilasjonen ble et mareritt for det nye skolebygget

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette er IBM sine visjon for fremtidens byer. Inspektører, borgere og utstyrsmonterte sensorer skal gi det offentlige informasjonen de trenger til å vedlikeholde byene langt mer effektivt enn i dag. Kjersti Magnussen

Tre drivere

– Det er tre ting som nå skjer, og som legger et godt grunnlag for å gjøre byer rundt om i verden smarte og å høste gevinster. Det første er at alt rundt oss blir utstyrt med intelligens på en måte og i en hastighet vi ikke kunne forestille oss for ti år siden, forklarer Dixon.

– Det andre er at nettverkene og den infrastrukturen vi trenger for å samle inn informasjon og spre ut styringssignaler er på plass. Dette er først og fremst drevet frem av teleselskapene.

– Det tredje og siste er fremskrittene innen det vi kaller big data og analyse. På tross av de enorme datamengdene vi henter inn i sanntid kan vi behandle den nesten uten forsinkelse, sier han.

Les også: Norges dyreste gangbru synker

Trenger hjelp

IBMs arbeid med å gjøre byene smartere er ifølge Dixon godt mottatt. De jobber med en lang rekke smartbyprosjekter rundt om i verden.

– Folk kommer til oss og sier at de har høystakker over alt og at de trenger hjelp til å finne nålene. Det er her jobben ligger og hemmeligheten er først og fremst tilgangen på data og hvordan vi analyserer dem, sier Dixon.

Les også: Nye byggkrav gjør småhus 150.000 kroner dyrere

Den hellige gral

Det store spørsmålet som IBM og andre jobber for å besvare, er hvordan fremtiden ser ut. Og fremtiden kan måles i sekunder, dager, uker eller måneder. Det kan være alt fra hvordan været blir, hvordan luftforurensingen utvikler seg, om det skjer seismiske bevegelser, eller noe annet.

– Vi gjør store fremskritt på modellsiden hele tiden og vi blir stadig dyktigere til å se inn i krystallkula. Når vi samkjører data kan vi se fremover hva som skjer og planlegge ut fra dette. For eksempel kan vi lynraskt beregne konsekvensene av en trafikkulykke i timer forover. Med slike modeller kan vi regulere trafikken og sørge for at ulykken påvirker trafikkflyten i minst mulig grad.

Les også: Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display

Byer i nød

Alle byer trenger å bli smartere, men de som vokser raskest trenger det mest. De har voksesmerter i alle ledd som vannforsyning, kloakk, søppelhåndtering, sikkerhet, transport og så videre.

Dixons erfaring med smartbyinitiativer er at de sjelden hindres av pengemangel. Motkreftene er konservatisme og skepsis mot det nye. De utspiller seg på det politiske og kulturelle planet og det tar tid å endre slikt.

– Vår jobb er å overbevise motkreftene om fordelene med den nye teknologien. Vi må vise hvor mye mer de kan få ut av investeringene som er gjort. At de kan hente ut mer kapasitet, og da mener jeg alt fra transport til måten vi utnytter gamlehjem.

– Dette fremmer innovasjon, og til syvende og sist er det innovasjon som skaper BNP. Dessuten må vi demonstrere at smartere byer betaler seg tilbake i form av bedre og billigere tjenester på svært mange plan, sier Dixon.

Les også: Nå kobles varmepumpa til alarmsystemet

Madrid tenker smart

Alexey Ershov, IBMs sjef for smartbyer i Europa, har fortalt norske politikere hvordan selskapet har jobbet med deres spanske kolleger i Madrid. Der har det offentlige sluttet å betale for utført jobb, de betaler for kvalitet i stedet. De betaler ikke for at gatene blir holdt rene, men for hvor bra jobben er utført. For å sjekke det har byen ansatt inspektører som bedømmer resultatet.

– Dette handler ikke bare om kvalitet, men om et skifte av mentalitet som legger til rette for å bruke teknologi. I stedet for å betale for at søppelkassen skal tømmes en gang i uka betaler du for at det alltid skal være plass til mer i den. I dag foregår det ved hjelp av avansert analyse, men i fremtiden vil søppelkassene ha sensorer og være koblet opp, sier han.

Les også: Containere blir hybler for studenter og oljearbeidere

Hjelper politiet

I USA har IBM jobbet tett med Miami. Nå har byen 19 systemer som kan karakteriseres som komponenter i en stadig smartere by. Det begynte i det små ved at byen ønsket mer kunnskap om vannforbruket og de ble overrasket over at det var det offentlige som brukte mest vann. Spesielt til alle svømmebassengene. Den innsikten kunne de bruke til avansert styring.

– Etter vannet har det ballet på seg. Politiet kom til oss og ville ha hjelp til å oppklare saker. Resultatene vi fikk fra det prosjektet overasket alle, inklusive oss selv. Det smarte politisystemet vi utviklet sammen med Miami har bidratt til mye høyere oppklaringsprosent.

– Når vi legger inn alle opplysningene om en forbrytelse, og gjør analyser, er det stor sjanse for at systemet plukker ut de mistenkte de må se nærmere på. Dette er nå blitt hyllevare som brukes av politistyrker over hele USA, sier Dixon.

Les også: Fjernstyr kontoret til de norske ingeniørene

Bare starten

Dixon mener det vi har sett av smarte byer til nå bare er en vag start på noe som kommer til å bli veldig stort.

– Det er så mye å ta tak i, men det er et felt som kommer til å bli gigantisk. Det er smartere helse. Sann mine ord. Dette blir den største IT-tsunamien i historien og vil endre helsevesen over hele verden fundamentalt. Det må til om vi skal få kontroll på kostnadene, ta i bruk nye behandlingsformer og gi folk den kvalitet, pleie og omsorg de fortjener. Og ennå har jeg ikke begynt å snakke om utdannelse, sier smartbysjefen.

Les også: Fremtidens smartbolig kan hurtiglade elbilen fra eget batteri

Smartkamp

Selv om IBM var tidlig ute med sitt initiativ om en smartere verden har de fleste fått med seg at dette blir et gigantmarked. Microsoft lanserte sine visjoner for tre år siden og har satt i gang en rekke smartby-initiativer over hele verden.

– Mange byer rundt om i verden, som Barcelona, bruker vårt City Next program for å forbedre og effektivisere byene, sier leder av kommunal sektor i Microsoft, Kristine Bjørnstad,

Det å gjøre en by smart er ifølge Bjørnstad en omfattende prosess. Det offentlige må gå foran og sørge for å benytte åpne dataplattformer slik at data kan utveksles mellom forskjellige systemer.

– Jeg tror alle store IT-aktører som oss er oppmerksome på at vi ikke kommer til å være alene. Derfor må vi utvikler åpne systemer som kan snakke med hverandre. I noen tilfeller er det en svært lang vei å gå. Vi må sørge for at gamle fagsystemer flyttes over i en ny verden slik at de kan bidra til merverdi. I mange tilfeller ser vi også at folk ennå er på papirstadiet - bare det å ta i bruk digitale løsninger er et stort fremskritt, sier hun.

Les også: Snart kommer den smarte døra til Norge

Oslo vil bli smart

Stavanger har allerede lansert et smartbyprosjekt, men også Oslo ønsker å utnytte mulighetene i den nye teknologien.

– Det prosjektet vi er kommet lengst med er smart velferd. Dette er et område som krever mye ressurser i dag og hvor teknologi kan bidra til at vi får mer ut av dem, både kvantitativt og kvalitativt. Vi tror brukerne vil oppleve flere og bedre tjenester og vi er i gang med å vurdere partnere og tilbud. Oslo har også pekt ut trafikk, og ikke minst kollektivtrafikk, som et viktig område for nye smarte løsninger.

– Sensorbasert informasjon kan utnyttes til å forbedre kapasiteten i kollektivtransporten og til bedre trafikkavvikling, sier finansbyråd i Oslo, Eirik Lae Solberg.

Han peker på at byen er svært opptatt av å utvikle digitale tjenester som gjør det enklere for borgerne å samhandle med kommunen.

– I løpet av de neste tre årene skal vi lansere 80 nye nettbaserte tjenester. Det er med på å gjøre Oslo til en smartere by, sier han.

Les også: Denne ninjaen kan styre huset ditt