Fadesen bak fasaden: Det er flott arkitektur på Kuben, og for utenforstående er det ikke lett å se hvor mange og alvorlige feil som er gjort med de tekniske anleggene. (Bilde: Joachim Seehusen)

KUBEN VGS

Ventilasjonen ble et mareritt for det nye skolebygget

De viktigste feilene

For høy ventilasjonsstøy, delvis grunnet dårlig isolasjon.

Fan coiler i auditoriene måtte skiftes, de startet ikke som forutsatt og støyet for mye.

VAV-spjeldene som var satt inn var for store og ga for små trykkendringer. Dette førte til at de ikke ga autorisasjon til øvrige spjeld som var styrt.

Spjeldene var også montert for nær 90-graders bend.

Bygget har dobbelt glassfasade, temperatursensorene som skulle måle temperaturen mellom fasadene var plassert slik at kun utetemperatur ble målt. Mellom fasadene kom temperaturen opp i 60–70 grader. Sensorene var, i tillegg til at de var feilmontert, heller ikke koblet mot SD-anlegget.

Luften kom noen steder rett og slett ikke frem dit den skulle.

SD-anlegget var så tungt å bruke at det i en ordinær driftssituasjon var nærmest umulig å benytte.

Kuben videregående skole i Oslo er den største skolen Undervisningsbygg i Oslo noensinne har ført opp. Skolen ble tatt i bruk høsten 2013.

– Bransjeproblem

For både lærere, elever og de involverte partene har byggautomatiseringen vist seg som et rent mareritt. De groveste feilene er nå rettet.

– Det har tatt to år, og det har vært talløse møter og brevvekslinger. Jeg sitter med et inntrykk av at det er en utmattingstaktikk og et bransjeproblem, sier prosjektleder Roar Grøtting i Undervisningsbygg.

Kuben har et anlegg som egentlig er ganske vanlig, men skolen er stor og har mer enn tusen rom. Det er en rekke verksteder med krav til spesialavsug for støv, spon og kjemikalier.

Til sammen blir anlegget derfor komplekst. 20 ventilasjonsaggregater betjener bygget.

Les også: Krever millionerstatning etter omfattende skader på Oslo S

Fikk fire tilbud

Undervisningsbygg hadde et ferdig forprosjekt. De fikk fire tilbud, og AF Gruppen vant total­entreprisen. Grøtting forteller at alle tekniske funksjoner var beskrevet med normal detaljeringsgrad og en generell kravspekk.

Undervisningsbygg følte seg ikke helt trygge på at totalentreprenøren fulgte opp alt som var tilbudt. Underentreprenørene styrer gjerne rådgiverne, det fører til ganske fragmentert prosjektering, og det rammer også byggautomasjonen. Dette er en ganske vanlig måte å håndtere totalentrepriser på, men krevende.

– Hos totalentreprenøren var det ingen med god teknisk kompetanse når det gjelder automasjonsløsninger. De hadde ikke tilstrekkelig faglig innsikt til å kontrollere at underentreprenørene leverte et integrert anlegg.

Statistisk sett:Statistisk sett: Dette er huset flest vil bo i

: Prosjektleder Roar Grøtting i et av de tekniske rommene på Kuben videregående skole. Fortsatt er ikke alt på stell, men de groveste feilene er rettet. Joachim Seehusen

Vanskelig å kontrollere

Grøtting forteller at prosjektgruppen forsøkte å følge med, men det ble vanskelig, også fordi det i en totalentreprise er sluttproduktet som gjelder i kontrakten, ikke prosessene som fører frem til ferdig bygg. Undervisningsbygg ønsket trinnvis testing og tok frem et program for dette.

– Den tekniske integratoren hos AF syntes det var kjempefint, men han måtte ta det videre til sine underentreprenører. Vi skjønte av svarene vi fikk at det ikke gikk så greit, og vi hadde ikke noe punkt i kontraktene om trinnvis testing. Etter ni måneder kom systemintegratoren tilbake og meldte at han ikke fikk det til. Underentreprenørene nektet å jobbe systematisk og å dokumentere hva de hadde gjort.

Grøtting sier at erfaringene med Kuben har vært så dårlige at Undervisningsbygg nå tar større grep.

Se video: Her bygger kinesere 57 etasjer på 19 dager

For lav kompetanse

Undervisningsbygg har nå styrket seg faglig på ventilasjon, sikkerhet og SD-anlegg og opprettet egne grupper som skal tidlig inn i prosjekter. De skal nå ha bedre og mer detaljert spekk og anledning til å sjekke underveis.

– Totalentreprenøren må ta større ansvar for kommunikasjon mellom de forskjellige underentreprenørene. Enkelte av underentreprenørene har for lav kompetanse og for lav kapasitet. Det er også for lav kompetanse hos mange total-entreprenører. Alt dette fører til at byggherren kommer dårlig ut.

AF Gruppen ønsker ikke å kommentere enkeltdeler av en leveranse til en kunde.

– Det vi generelt kan si er at vi har styrket vår egenkompetanse på komplekse tekniske anlegg, skriver kommunikasjonsdirektør Wibecke Brusdal i en e-post.

Skal hindre dødsfall: Her vil de flytte hele hovedstaden for å redde liv

Kuben vgsRune Henriksen, vaktmester/driftsoperatør
Rune Henriksen, vaktmester og driftsoperatør på Kuben, sjekker tilstanden på SD-anlegget. – Det gjenstår noe, er hans nøkterne kommentar. Joachim Seehusen