Gjorde det selv: Heistekniker Erik Johansson har laget Sveriges smarteste hjem. Det gikk med utallige timer med loddebolt i kjelleren i eneboligen på Øland. Noen bedre i Norge? (Bilde: Jörgen Appelgren)
Konge i eget hus: Erik Johansson utviklet like godt sin egen app for å styre og overvåke huset. – Jeg ville ikke at huset skulle styre meg. Jeg lagde et system som lot meg være kongen i huset, sier Johansson.   (Bilde: Jörgen Appelgren/NyTeknik)

NORGES SMARTESTE HJEM - KONKURRANSE

1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem

Noen bedre i Norge?

Teknisk Ukeblad kårer

  • Teknisk Ukeblad vil finne Norges smarteste hjem, og er på utkikk etter folk som har laget smarte, avanserte eller praktiske løsninger i boligen.
  • Vi er på jakt etter huseiere som har bygget inn smarte, avanserte, praktiske og/eller hjemmesnekrede tekniske løsninger i boligen.
  • Det kan være nybyggede lavenergihus nesten uavhengig av strømnettet, eller boligeiere som har bygget om hjemmet til et avansert smarthus.
  • Men vi er ikke bare på jakt etter energi-løsninger eller smarthus. Alt fra avansert overvåking og smart oppkobling til belysning, eller for eksempel et finurlig vanningssystem for hagen, er også interessant.
  • Vi vil finne Norges smarteste hjem og oppfordrer våre lesere til å sende inn tips, enten det er egne løsninger eller andres.

Send tips til jannicke.nilsen@tu.no

Når svenske Erik Johansson går inn døren til sitt hvitmalt hus på idylliske Øland sier en stemme "Velkommen hjem Erik".

Stemmen er hentet fra en snakkende heis, som heismontør Johansson har installert i sitt smarte Arduino-baserte hjemmesystem, som han har bygget opp selv fra bunnen av.

Nylig ble hjemmet til Johansson kåret til Sveriges smarteste hjem, etter en landsomfattende kåring gjennomført av Teknisk Ukeblads svenske kollega, NyTeknik. Bladet spadde opp en rekke kandidater, men Johansson imponerte juryen mest.

– Det er noen som har idioterklært meg. Nå føler jeg at jeg har fått en viss oppreisning, sier Johansson til Teknisk Ukeblad.

Har du et forslag til hva som er Norges smarteste hjem? Les mer om vår konkurranse lenger ned i saken.

16 musikksoner

Dersom Johansson, hans kone eller to døtre på 9 og 11 år vil sette på lyset eller spille musikk, er det bare å klikke på et av rommene.

Her kan de styre hver enkelt lyskilde, og spille musikk via Johanssons egenutviklede multirom-lydanlegg, som gjør det mulig å spille musikk i 16 ulike soner.

– Du kan velge hva du vil høre på i hvert enkelt rom. Barna streamer musikk på hver sin telefon. Hvis middagen er klar kan jeg senke lyden i alle rommene, slik at de hører beskjeden. Volumet senkes også når det ringer på døren, sier Johansson.

Vaskemaskin og tørketrommel er selvsagt koblet til systemet, og sender sms når vasken eller tromlingen snart er ferdig.

Belysningen har en "rydde-modus", som hever lysnivået i hele boligen under husvasken. Gulvvarmen kan styres individuelt i hvert rom, og senkes automatisk fem grader hver gang et vindu eller en dør åpnes, slik at gulvvarmen ikke stiger unødvendig mye.

– Jeg har vært opptatt av å lage et så enkelt grensesnitt som mulig, slik at hele familien skal forstå hvordan de skal styre de ulike funksjonene i appen. Det var noe av det juryen var spesielt opptatt av, sier Johansson til Teknisk Ukeblad.

Smart hem på ÖlandVinnaren i tävlingen Sveriges smartaste hem Erik Johannson
Musikk, stekeovn og tørketrommel: Pekeskjermen i gangen viser en 3D-modell av alle etasjene. Via en en hjemmelaget app styres alle funksjonene i huset. Jörgen Appelgren/NyTeknik

34 målere

Begynner det å brenne i boligen, kommuniserer husets trådløse brannvarslere med hverandre, slik at alle varslerne begynner å pipe.

Lysene tennes i hele huset, og appen viser hvor hele familien skal samles - utenfor ved postkassen. Appen viser også hvilken brannvarsler som ble utløst først, slik at man får en pekepinn på hvor brannen startet.

– Jeg har installert 34 målere som måler strømforbruket. Appen viser både i antall kroner og kilowattimer hvor mye strøm hvert rom bruker og hvert apparat drar. Derfor vet jeg at det koster cirka to kroner å kjøre vaskemaskinen, sier Johansson.

– Får du lavere strømregning av alt dette?

– Nei, det kan jeg ikke påstå, innrømmer Johansson.

Her er noen av løsningene til heistekniker Erik Johansson:

  • Oppvarming fra en geotermisk varmepumpe. Varmen tas fra en lagringstank. I hvert enkelt rom styrer temperatursensorer den vannbårne gulvvarmen individuelt.
  • Magnetiske sensorer på alle vinduer. Dersom et vindu åpnes, senkes den forhåndsinnstilte temperaturen i rommet automatisk ned fem grader, slik at varmen ikke kjøres opp unødvendig.
  • Elektrisiteten overvåkes av systemet, som sender et SMS-varsel dersom det mangler en fase, eller om noen av de fem sikringene ryker.
  • Elektrisitetsforbruket til alle apparater måles og logges (totalt 34 målere). Det er dermed mulig å se forbruk og kostnad av hvert enkelt apparat.
  • Temperaturen i kjøleskapet og fryseren overvåkes. Temperaturene rapporteres i sanntid til systemet og sender varsler via SMS hvis det blir for varmt.
  • Motorlåser på ytterdører er koblet til styringssystemet. Adgangskontroll med RFID, kodelås eller mobil.
  • Dørklokken utløser en syntetisk stemme i huset som forteller hvem som kommer hjem.
  • All belysning inne og ute kan styres. IR-sensorer i alle rom som gjør det mulig å forhåndsinstille ønsket dimmenivå eller hvor lenge taklyset eller vegglampen skal stå på etter at noen har gått inn i rommet.
  • Temperatur og belysning i ulike farger rundt bassenget kan styres.
  • Egenutviklet app for både Apple og Android for styring og overvåking av varme, lys, lyd, låsene etc. For å gjøre det enkelt for brukergrensesnittet er en 3D-modell av huset.
  • Selvlagde kontrollpaneler basert på Arduino i alle rom med innebygd IR-detektor som legger merke til hvis noen står foran panelet.
  • Skjult kabling i gulv og vegger.

Se flere bilder huset og video av Johanssons egenutviklede app og styringspaneler på NyTekniks nettside.

Kan oppgraderes

Svensken har måttet bygge om hver eneste husholdningsmaskin og modifisere lydanlegg, id-lesere og kodelåser for å kunne koble dem opp til styringssystemet.

Alle stikkontakter i hele huset er tilkoblet, og ledes ned i kjelleren gjennom en slange. Det er gjort for at Johansson enkelt skal kunne oppgradere systemet etterhvert som løsningene går ut på dato.

– I dag har det kommet produkter som gjør det enklere å koble apparatene opp til sentrale systemer. Prisene er også bedre. Hovedproblemet nå er at det finnes 15 ulike standarder for å kommunisere med produktene. I dag tilbyr leverandører produkter som bare passer til sine egne greier, bare for å tjene mest mulig penger, sier Johansson, og etterlyser en felles standardprotokoll.

Han har allerede pekt seg ut et nytt kontrollsystem, som kan styre husholdningsprodukter trådløst.

– Z-Wave er et kontrollsystem for "uppfinnarjokkar" som meg, som det er kommet mange rimelige produkter til. Det er et system på full fart fram, mener Johansson.

  • Les også: (Digi)

Kunne ikke programmere

– Da jeg startet fantes det ikke noen bra produkter til dette formålet som passet mitt budsjett. Jeg fant et KNX-system, som kunne ha kommunisert mellom alle strømuttak, brytere, husholdningsmaskiner og andre enheter, men det ville ha kostet 350.000 svenske kroner, forteller Johansson.

Så fikk Johansson tips om Beckhoff, et styringssystem som gjerne brukes til å programmere maskiner i industrien.

– Jeg kjøpte noen greier for 55.000 kroner. Jeg visste ikke hva det var, men selgeren mente det skulle funke. Det var da det begynte, sier Johansson, som har laget det smarte hjemmesystemet på fritiden.

Heisteknikeren hadde aldri programmert før, men tenkte at det ikke kunne være så vanskelig.

Nå styrer Johansson hjemmet via en app som han selv har bygget opp, med plattformen Openremote i bunn. For å gjøre appen enkel å bruke har han laget en 3D-modell som viser husets ulike etasjer.

Etterlyser Norges smarteste hjem

Teknisk Ukeblad tror ikke vi nordmenn står tilbake for våre naboer når det kommer til å lage avanserte hjemmesnekrede løsninger i boligen.

Vi tror også TUs lesere er interessert i å lese om andres tekniske løsninger, enten det er nybyggede lavenergihus, nesten uavhengig av strømnettet, eller boligeiere som har bygget om hjemmet til et avansert smarthus.

Vi vil finne Norges smarteste hjem og oppfordrer våre lesere til å sende inn tips, enten det er egne løsninger eller andres.

For Johanssons del begynte det da familien på fire flyttet inn i nytt hus i  2010. Da hadde han brukt ti år på å prøve å montere lignende løsninger i den forrige boligen, uten å få det akkurat som han ville.

Smart hem på ÖlandVinnaren i tävlingen Sveriges smartaste hem Erik Johannson
For Johanssons del begynte det da familien på fire flyttet inn i nytt hus i  2010. Da hadde han brukt ti år på å prøve å montere lignende løsninger i den forrige boligen, uten å få det akkurat som han ville.Konge i eget hus: Erik Johansson utviklet like godt sin egen app for å styre og overvåke huset. – Jeg ville ikke at huset skulle styre meg. Jeg lagde et system som lot meg være kongen i huset, sier Johansson.  Jörgen Appelgren/NyTeknik

– Et eksperiment

– Har du tips til folk som har lyst til å gjøre noe lignende i sitt eget hjem?

– Mitt hus er et eksperiment. Jeg har lagt ned tusentalls timer på å få til dette. Mitt fremste råd er å ikke la fantasien sette grenser. Ikke tenk på alle problemene som kommer, de løser du, sier Johansson.

Har du bygget egne løsninger for et smart hjem, eller kjenner du andre som har gjort det? Send tips til jannicke.nilsen@tu.no, eller delta i konkurransen om tittelen "Norges smarteste hjem".

Vi vil ikke bare høre om energi-løsninger, eller smarthus-løsninger som løser praktiske problemer for huseiere. Alt fra avansert overvåking og smart oppkobling til belysning, eller for eksempel et finurlig vanningssystem for hagen, er også interessant.

Har du spørsmål rundt noen av løsningene til eieren av Sverges smarteste hjem? Send spørsmålene til jannicke.nilsen@tu.no, så videreformidler vi dem.