Grønt: Det nye bygget ved Union Brygge i Drammen er kledd med en helt ny strømførende fasadeteknologi. Grønnfargen er festet på et 4 millimeter tykt sikkerhetsglass, i tillegg til print av grønt gress. (Bilde: Jannicke Nilsen)
Fikk det til likevel: - Prosjektet hang i en tynn tråd en stund. Det så ikke ut til å bli spesielt bra, det var ekstremt dyrt, og Enova ville ikke støtte det, sier administrerende direktør i Union Eiendomsutvikling, Trond Åsheim. Til venstre: Prosjektleder i OEC, Morten Gregertsen. (Bilde: Jannicke Nilsen)
Slik er de: Fasademodulene består av 4 mm glass med print på "bakside", et lag krystallinske standard solceller og nok et lag med 4 mm glass, som er laminert sammen. (Bilde: Union Eiendomsutvikling)

SOLCELLEPANEL - ICONIC POWER SKIN - SOLSMARAGDEN

Ville kle bygget med grønne solceller – endte opp med helt ny teknologi

Det norske nybygget endte opp i et FoU-prosjekt.

Solsmaragden / Union Brygge, Drammen

  • Tar i bruk bygningsintegrerte solceller (BPIV), som betyr at solcellene brukes til å erstatte konvensjonelle bygningsmaterialer i tak eller fasade.
  • 1662 kvadratmeter av fasaden er dekket med solceller, enten i form av strømproduserende kledning eller standard paneler.
  • 420 kvadratmeter av dette er tradisjonelle solcellepanel på taket.
  • Antatt energiproduksjon: 106.000 kWh i året
  • Passivhusstandard
  • Byggherre: Union Eiendomsutvikling AS
  • Areal: 10.765 m2 i 7 etasjer pluss  kjeller
  • Arkitekt: LOF Arkitekter
  • Entreprenør: Strøm Gundersen, Drammen
  • Rådgivere: OEC, Fusen, Asplan Viak
  • Leverandør: Issol, Fusen

DRAMMEN: – Denne solcelle-fasaden er aldri brukt i noen større byggprosjekter tidligere. Dette er vår verdenspremiere.

Sjefen i det belgiske solcellematerial-selskapet Issol bruker store ord om det nye grønne bygget med det noe svulstige navnet Solsmaragden ved Union brygge i Drammen.

Men, fasaden i bygget som er reist her er kledd med en type solceller, eller rettere sagt en type elektrisitetsproduserende fasadekledning, som aldri er brukt i Norge før. Og heller ingen andre steder i verden, skal vi tro Issol-sjef Laurent Quittre.

Tidkrevende

Det begynte med at Trond Åsheim i Union Eiendomsutvikling ville gjøre noe helt spesielt med nybygget, hvor Energiselskapet Buskerud blir største leietaker. Bygget skulle ikke bare kles med solceller, det skulle være grønt og samtidig pent å se på.

Solcellepanel er ikke enhver arkitekts drøm, derfor skulle panelene utformes etter LOF Arkitekters krav. Det viste seg å være enklere sagt enn gjort.

– Hadde vi visst hvor innovativt og tidkrevende dette kom til å bli, vet jeg ikke om vi hadde turt å sette i gang. Vi fant raskt ut at vi ikke kunne slå opp i Gule sider og finne leverandører av grønne solceller, sier administrerende direktør Trond Åsheim.

Les også: Spesiell brette-metode gjør solcellepanel langt mer effektive

Sporet leverandører

Solceller i fasaden på bygg er ikke nytt, men det er få leverandører som leverer andre løsninger enn standardpaneler, også internasjonalt. Forhandlere av fargede solceller er det enda færre av.

Eiendomsselskapet måtte dermed gå utradisjonelt til verks. De hyret solenergi-entusiast Thor Christian Tuv i solenergiselskapet Fusen, som blant annet har satt opp Tirsdag åpner det som blir Norges største solcelleanlegg solcelleanlegg i Vestby.

– Vi måtte opprette et eget FoU-prosjekt for grønne solceller. Det er svært uvanlig i et ordinært byggeprosjekt, hvor alt er strømlinjeformet for å få alt i havn så raskt og kostnadseffektivt som mulig.

Nå kan du få solceller på taket: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes

Høy pris, høy risiko

Tuv sporet opp en håndfull internasjonale leverandører som sa de kunne levere grønne solceller. Union Eiendom besøkte leverandører i både Danmark, Østerrike og Belgia, før den belgiske solcelleleverandøren Issol endelig kom med et tilbud som ved første øyekast så interessant ut: Standard krystallinske solceller på et lag med tetlar, hvor selve solcellene hadde grønnskjær og var dekket av standard 3,2 millimeter grønnfarget glass.

Problemet var ikke bare at de to grønnfargene var ulike og ville gi bygget et sjakkbrett-aktig utrykk. Festemetoden leverandøren ville bruke var også svært kostbar og "fremmed".

I tillegg turde utbygger rett og slett ikke henge vanlige solceller vertikalt, kun beskyttet av 3,2 millimeters glassplate, og samtidig garantere for sikkerheten.

– Det finnes ikke forhåndsgodkjente løsninger eller byggforskrifter som regulerer hvordan solcelle-fasader skal utformes og sikres. Hva ville skje dersom et av panelene knuste og falt ned? Vi må kunne garantere at de løsningene vi velger er trygge, sier Åsheim.

Det aller største problemet var imidlertid prislappen. 8,4 millioner kroner skulle Issol ha for en totalpakke med grønne solpaneler ferdig montert, en såkalt turnkey-leveranse. Det ville gitt en strømpris på over tre kroner per kilowattime, basert på en årsproduksjon på estimerte 106.000 kilowattimer og 25 års levetid.

Det aller største problemet var imidlertid prislappen. 8,4 millioner kroner skulle Issol ha for en totalpakke med grønne solpaneler ferdig montert, en såkalt turnkey-leveranse. Det ville gitt en strømpris på over tre kroner per kilowattime, basert på en årsproduksjon på estimerte 106.000 kilowattimer og 25 års levetid.Byggherren lette Europa rundt etter grønne solceller. Her er en spinklere type som ville gitt et sjakkmønstret uttrykk, men som ble skrotet. Fra venstre: Trond Åsheim og Morten Gregertsen. Jannicke Nilsen

Les også: Her forkuller de fasaden istedenfor å beise

Taiwan

Prisen var for stiv til å utløse støtte fra Enova og Åsheim satt med en følelse av å være tilbake til start.

Eiendomsutvikleren var på nippet til å dra til en leverandør i Taiwan, da belgiske Issol igjen kom på banen.

Leverandøren, som har spesialisert seg på å tilpasse solceller i bygningsfasader etter arkitekters behov, foreslo et egenutviklet konsept som aldri tidligere var brukt i større byggprosjekter.

Fasadematerialet, som i etterkant har fått navnet "Iconic Power skin", består av to fire millimeter tykke plater i sikkerhetsglass, laminert sammen med en standard fotovoltaisk solcelle i midten.

Glassplaten som vender mot fasaden printes i det mønsteret og fargen arkitekten ønsker.

Ny metode: Tesla-sjefen leier ut hundretusener av anleggene. Nå gjøres det i Norden

Aktivt bygningsmateriale

– Det er egentlig ikke solpanel, men et aktivt bygningsmateriale. Rent bygningsteknisk er det et rent fasadeprodukt, men sett fra solindustriens side har dette aldri blitt gjort før. Det er en estetisk kledning som produserer strøm, skriver administrerende direktør Laurent Quittre i Issol i en epost til Teknisk Ukeblad.

Det nye alternativet viste seg å være sikrere, rimeligere, og ikke minst gikk det belgiske selskapet med på å la Union Eiendomsutvikling selv sørge for monterings-jobben: Fasaden kunne innfestes med braketter i rustfritt stål for glassmontasje festet i utlektet klimavegg.

Dermed raste totalprisen ned til 3,4 millioner kroner, og en kilowattpris på snaut 1,3 kroner kilowattimen. Det igjen utløste 1,5 millioner kroner i støtte fra Enova.

– Vi valgte å gå inn med penger i dette prosjektet fordi solcellene brukes som en integrert del av fasaden. Det er en veldig spennende og innovativ løsning som er med på å bringe bruken av solcelleteknologi i Norge videre, sier fungerende markedssjef for yrkesbygg i Enova, Ole Aksel Sivertsen.

Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold

Uoversiktlig marked

– Solcelle-investeringen har fortsatt en kostnad som er vanskelig å forsvare på kort sikt fordi Solsmaragden er først ute, men vi mener teknologien har markedspotensial på lengre sikt. Derfor gir vi høy støtte for å realisere den, fortsetter Sivertsen.

Teknisk Ukeblad har spurt Solenergiavdelingen til Institutt for Energiteknikk (IFE) om fasade-løsningen er så unik som produsenten hevder.

– Jeg kjenner ikke til et slikt produkt fra tidligere, men markedet for bygningsintegrerte solceller er veldig uoversiktlig. Det finnes solceller hvor selve cellen er farget, og du får kjøpt solceller der selve glasset har farge. Jeg har imidlertid ikke hørt om andre som bruker sikkerhetsglass til å kapsle inn solcellen, sier fysiker Josefine Helene Selj som blant annet forsker på bygningsintegrerte solceller.

Selj forteller at det finnes en mengde prototyper av bygningsintegrerte solceller på forskningsstadie, men at dette langt i fra er hyllevare.

– Det mest innovative er uansett helhetsproduktet. Du får disse solcellene i 26 ulike modulstørrelser, med print på bygningsgodkjent sikkerhetsglass. Det gir arkitekten større frihet, og rett og slett veldig kult, sier Selj.

– Det mest innovative er uansett helhetsproduktet. Du får disse solcellene i 26 ulike modulstørrelser, med print på bygningsgodkjent sikkerhetsglass. Det gir arkitekten større frihet, og rett og slett veldig kult, sier Selj. Administrerende direktør i Union Eiendomsutvikling, Trond Åsheim og prosjektleder i OEC, Morten Gregertsen. Jannicke Nilsen

Spania: Vil gi straffeskatt til private solcelleeiere

Produserer mindre strøm

Ifølge Issol reduserer farge og trykk energiutbyttet med 15-20 prosent sammenlignet med tradisjonelle solcellepanel. Den strømreduserende effekten varierer med type trykk og farge.

– Akkurat dette grønne fotovoltaiske glasset har en energieffektivitet på 83 prosent sammenlignet med tradisjonelle solceller, skriver Laurent i Issol.

Union Eiendomsutvikling er klare på at mest mulig energiproduksjon ikke stod øverst på prioriteringslisten da bygget ble planlagt.

Mens det grønne solcellematerialet fordelt over 1242 kvadratmeter av fasaden forventes å levere 56.000 kilowattimer i året, skal helt vanlige solcellepanel montert over 420 kvadratmeter på taket levere rundt 50.000 kilowattimer.

Les også: Her bruker de gjennomsiktige solceller som støyskjermer langs ringveien

– Bør inspirere andre

Takanlegget er allerede satt i drift, og leverer nå solstrøm til byggeplassen.

– De vanlige solcellene på taket leverer omtrent tre ganger så mye energi som de grønne solcellene. Men det aller viktigste for oss er utseendet. Folk skal se at bygget er kledd med solceller, samtidig som det skal være et arkitektonisk ikon for området, og ha viktig symbolverdi for Energiselskapet Buskerud, sier Åsheim.

Solcelle-rådgiver Thor Christian Tuv mener FoU-prosjektet Union Eiendomsutvikling satte i gang for å realisere Solsmaragden, bør inspirere andre byggherrer.

– En tradisjonell innkjøpsmodell hadde vært sjanseløs i dette prosjektet. Produktet fantes ikke på markedet da vi satte i gang, det ble kommersialisert underveis. Ved å bryte ut av den vante, tradisjonelle måten å gjøre det på, kan man skape nye ting også i Norge, sier Tuv.

Energiselskapet Buskerud flytter inn i bygget i løpet av 2016, og oppta rundt halvparten av arealet. Hvilke andre leietakere som skal inn, er foreløpig ikke avklart.

Irriterende smartshus: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.