Sort som glass: Før renoveringen hadde kontorbygget fasade av sort glass. Bærum kommune ville ha det samme uttrykket i bygget etter renovering. Glass var uaktuelt. Sort beis eller maling var også uaktuelt, begge av klimahensyn. Svaret ble brent tre. Bortsett fra brenningen er kledningen helt ubehandlet, og den skal kunne stå i veldig mange år uten fare for sopp- og råteskader. Foto: Mona Strande (Bilde: Mona Strande)

BRENT TRE

Her forkuller de fasaden istedenfor å beise

Brent eller karbonisert tre, er en gammel måte å hindre soppvekst på. I Norge har den vært benyttet til gjerdestolper og i pæler til kaianlegg. I Japan har brent tre vært benyttet til kledning i århundrer, kjent under navnene Shou Sugi Ban eller Yakisugi.

Det er den japanske tradisjonen som har inspirert de to norske produsentene Rennebu sag og trekultur og Svenneby Sag og Høvleri.

Avhengig av hvor mye det brennes kan fargen varieres fra grått til helt svart.

Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale

Linolje

Ulempen er sot. Spesielt når kledningen er fersk er det lite lurt å lene seg mot den. Det mener Sveinung Korsberg hos Rennebu sag og høvleri å ha svaret på. Han bruker linolje.

– Når linoljen begynner å koke trekker den inn i treet. Det binder sotet og fører til at det ikke smitter så mye mot klærne.

Ideen kom opp da tømrere klaget over soting under montering. Korsberg har brukt linolje etter brenning. Nå forsøker han å sette inn treet med linolje også før brenning. Han håper å tilby det nye produktet allerede i løpet av sommeren, men presiserer at det fortsatt er under utprøving.

– Vi jobber med å finne en effektiv måte å påføre linoljen. Det må være jevnt og i riktig mengde. Så fort det er på plass er vi klare til å levere, sier Korsberg.

Les også:  Operahuset gulner

Brent kledning. Sveinung Kosberg Per-Ivar Nikolaisen

Mikroorganismer

På Treteknisk sier seniorforsker Per Otto Flæte at det mangler dokumentasjon på effekten av brent tre, og også på linolje.

– Dette skulle vi visst mer om. Problemet med olje er at den renner etter hvert bort og den fordamper. Linolje oksiderer og fester seg dermed bedre. Det kan føre til noe bedre beskyttelse mot fukt, sier Flæte.

Han mener den forkullete overflaten gjør treet mindre interessant for mikroorganismer og at brenning dermed kan gi en viss beskyttelse.

– Først og fremst gjelder det nok overflatesopper som svartsopp og muggsopp. Kanskje kan det også gi beskyttelse mot råtesopp, men det har jeg mindre tro på. Men kullaget er jo ikke så lett å bryte ned, det kan bidra.

– Vi leverer brent tre enten av furu kjerneved eller tettvokst gran, det er kvaliteter som tåler å stå ubehandlet, så brenningen gir en ekstra beskyttelse, sier Korsberg.

Les også: Gulvet klikkes allerede på plass. Nå kommer «klikkveggen»

Testpanel: På Kjørbo i Bærum har Powerhousealliansen brukt brent tre. Her fra en forsøksmontasje som ble satt opp noe før endelig montasje. Joachim Seehusen
Arkitektene viser interesseLinolje: Impregnering med linolje før brenningen skal gi mindre avsoting og bedre beskyttelse. Foto: PIN Per-Ivar Nikolaisen

Arkitektene viser interesse

Ole Svenneby mener brent kledning ikke egner seg for hus og hytter der det er fare for at man kommer i kontakt med kledningen.

– Jeg har hørt at noen fjerner soten med høyttrykksspyler, men da risikerer man at beskyttelsen mot sopp og råte blir mindre, sier Svenneby.

– Vi har forespørsler fra en rekke arkitekter og utbyggere. Det var forespørslene som fikk meg til å begynne med brent tre. Nå leverer vi til et kulturbygg i Balestrand, forteller Ole Svenneby.

Svenneby mener at treslag ikke betyr veldig mye, så sant det er tre som tåler å stå ute.

– Ytterved av furu duger ikke. De beste norske er furu kjerneved og osp. Det produserer vi fra egen skog, så importerer vi noe sedertre.

Nå brenner Svenneby kledning til Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand. Det er Askim/Lantto arkitekter som har valgt kledningen.

– Det er estetiske årsaker, og den er vedlikeholdsfri. Det brente treet utgjør kun en liten del, men passer godt sammen med resten, sier Lars Lantto.

Han forteller at bæresystemet er diamant­saget stein, og deler av fasaden er betong der det skal gro mose.

– Det er første gang vi bruker brent kledning, det ser veldig fint ut. Jeg kan ikke si om vi vil bruke det igjen, først må vi se hvordan det går med avsoting, sier Lantto.

Les også:

Snart rives en av Norges eldste stålbruer

Se arkitektenes forslag til fremtidens Vippetangen

Gardermoen skal øke kapasiteten til 30 millioner passasjerer