Med parallelkoblede solcelletaksten på opptil 9 watt skal man både kunne produsere egen fornybar strøm og opprettholde fassaden. (Bilde: Sun-Net)

SOLCELLEPANELER

Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes

Innebygget i takstein.

Det er ikke alle som synes solcellepaneler er like pene. Men nå skal man kunne installere solceller på taket uten at det synes. Selskapet Sun-Net begynner nemlig å selge solceller som er innebygget i taksten.

Fordelen med stenen er at en snekker kan legge den fordi den kun har inntil 60 volt per stein.

Steinene, hver på ca. 9 watt, blir parallellkoblet. På hver kvadratmeter går det 12 steiner, opplyser Sun-Nets daglige leder Morten Meier til Teknisk Ukeblad.

Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Dyrere enn panel

Per kvadratmeter gir taksteinanlegget mindre strøm enn et vanlig solcellepanel. På 30 kvadratmeter gir det for eksempel 3,3 kW peak, noe som gir om lag 3000 kWh per år.

Et vanlig solcellepanel ville ifølge Meier kun trenge 20 kvadratmeter for å gi samme mengde effekt og strøm.

Energikostnaden blir også høyere enn for vanlige solceller.

– Det koster en god del mer, sier Meier.

I første omgang vil selskapet levere en komplett pakke, inkludert taksten og selve taktekkingen. Meier anslår at det koster 200.000 kroner for stein og taktekking med glasert teglstein på 150 kvadratmeter. Å få lagt solcellesteiner på samme areal anslår han til 350.000 kroner, altså 150.000 kroner mer.

Han tror imidlertid at prisene vil gå nedover etter hvert.

– Vi er litt i starten. Norge er det første landet som tester ut dette, sier han.

Les også: Et billig materiale kan øke solcelleeffekten med 50 prosent

– Ikke lett å se at dette huset i Tyskland har små solcelletaksten på taket som kan produsere fornybar kraft. Sun Net

– Rolls-Royce-utgaven

– Kundene som ønsker dette er vel kanskje ikke de som er mest ivrige i jakten etter billig strøm? De er vel kanskje like interesserte i å ha et hus med ny miljøteknologi innebygget?

– Dette er Rolls-Royce-utgaven. Det går på det estetiske. Og så kan du legge hele taket ditt med steinen, slik at det ikke blir noen fasadeendring, sier han.

Meier understreker imidlertid at taket skal holde i 40 år. Og på den tiden vil man ha betalt ned ekstrakostnaden i ren strømsparing. I Oslo kan man spare ekstra mye, siden man der får dekket 40 prosent av investeringskostnaden av kommunen.

– Har taket 40 års garanti?

– Nei. Ingen har garanti i 40 år. Men en teglstein holder i 40 år, og det gjør denne selvfølgelig også, sier Meier. Han understreker samtidig at enkeltsteiner som eventuelt blir defekte kan skiftes ut når det trengs, sier Meier.

Les også: Samfunnet har brukt 2 milliarder på konsesjoner til vindkraft

Norge først

Han har selv vært med på å utarbeide salg og markedsstrategi for produktet, sammen med seks tyske ingeniører. Disse har valgt å lansere produktet i Norge før i Tyskland. Dette til tross for at Tyskland har svært mye mer installert solkraft enn Norge på grunn av attraktive støtteordninger.

– Hva er årsaken til at dere satset på Norge først?

– Årsaken er at jeg har vært med i over ett år å markedstilpasse produktet og det ble derfor naturlig at vi starter salget. Sverige, Danmark og Tyskland står på trappene for lansering i løpet av året, sier Meier.

Meier understreker at solcelletakene i tillegg til å levere fornybar kraft, også kan bidra til å gi et sterkere strømnett. Det norske lavspentnettet er nemlig så svakt at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er bekymret.

Les også: Rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus

Nyttige vekselrettere

Dette er Multiconsult helt enige i. Solenergikonsulent Stanislas Merlet i Multiconsult sier at solcelletakene vil kunne støtte lavspentnettet på en god måte.

Solcellene har nemlig små vekselrettere, som gjør strømmen om fra likestrøm (DC) til vekselstrøm (AC). Disse omformerne kan styres i takt med behovet i nettet.

– Disse ville kunne levere reaktiv effekt og bidra vesentlig til at spenningen i nettet holdes stabil, sier Merlet.

Lange kraftlinjer uten tilknyttet produksjon bidrar til at nettet har dårlig kortslutningsytelse (lav impedans).

– Desentralisert produksjon, som solcelleanlegg, vil bidra til å gjøre dette bedre, sier Merlet.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

Mangler marked

En effektiv bruk av solcellenes potensial for å stabilisere nettet forutsetter imidlertid at nettselskapene kan gå inn og styre produksjonen. Når det smarte strømnettet utvikles vil dette kunne skje automatisk.

Da vil nettselskapene kunne betale solcelleprodusentene litt ekstra for tjenestene som gjør det mulig å gi et mer stabilt nett. Men ennå finnes det ikke markedsløsninger som gjør dette mulig i Norge.

– Så lenge det ikke er et marked som gjør det mulig å levere slike tjenester på nettet, vil ressursen stå ubrukt og nettselskapet vil kanskje installere utstyr ved siden av et solcelleanlegg for å dekke et behov som vekselretteren kanskje kunne ha dekket, sier Merlet.

Les også:

Her sendes 10 kilowatt trådløst

Slik vil Tesla gjøre slutt på rekkeviddeangsten

Nå kan månelandingen bli flyttet til Oslo