Alle som kjøper varmepumpe, bør samtidig kjøpe energimåler for å kunne sjekke at man får det resultatet som selgeren har forespeilet, oppfordrer Enova. Varmepumpen på bildet er kun en illustrasjon, og er ikke et eksempel på feil installering. (Foto: Illustrasjonsfoto: Enova)

VARMEPUMPER

Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Gjør at pumpene nesten ikke virker.

VARMEPUMPER

  • De fleste nordmenn som har varmepumpe, har en rimelig luft/luft-varmepumpe. De siste årene har imidlertid en del boligeiere investert i mer avanserte modeller som luft/vann eller væske/vann. Fordelen med disse er at de kan dekke større deler av varmebehovet enn en luft/luft-varmepumpe. Siden de kobles på et vannbårent system, kan de også brukes til å varme tappevann.
  • Ved bruk av varmepumpene får du mer varme igjen enn strømmen du tilfører. Forenklet sagt kan du forvente å få cirka dobbelt så mye igjen for strømmen du betaler for med en luft/luft-pumpe sammenlignet med om du bruker panelovner, mens du kan få over tre ganger så mye igjen med en væske/vann-varmepumpe. Effekten av en luft/vann-pumpe ligger normalt et sted imellom.
  • Undersøkelsen VVS-foreningen har utført i samarbeid med Enova bekrefter imidlertid at denne effekten varierer etter om varmepumpen er dimensjonert og installert riktig.
  • Gjennom Enovatilskuddet har du krav på 10.000 kroner ekstra om du velger en varmepumpe med energimåler. Med måler kan du få inntil 20.000 kroner tilbake dersom du velger en luft/vann-varmepumpe, og inntil 30.000 for en væske/vann-pumpe. Eventuelt tilskudd til utfasing av oljekjel kommer i tillegg.

Kilde: Enova

Enova har i samarbeid med VVS-foreningen gjennomført en undersøkelse der det er blitt ettermontert energimålere i 15 eneboliger i Oslo-området, for å finne ut hvor godt varmepumpene fungerer i praksis.

Programsjef for bygg og varme i Enova, Helle H. Grønli, forteller at resultatene varierer veldig.

Nesten ingen effekt

Det beste væske/vann-anlegget gir hele fire ganger så mye varme igjen for strømmen som panelovner, mens dette tallet er nede i 1,5 for det dårligste anlegget.

For luft/vann-varmepumpene varierer denne faktoren fra 1,1 til 2,3. I det dårligste tilfellet får altså varmepumpeeieren kun marginalt mer enn om han hadde droppet å installere varmepumpen og isteden fyrt med strøm.

Det som kjennetegner de dårlige anleggene, er at de ikke er tilpasset boligens behov.

– Årsakene til de dårlige resultatene kan være både underdimensjonering og overdimensjonering av varmepumpen, sier Grønli til Teknisk Ukeblad.

Les også: Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne

Mange feller

I rapporten trekkes det fram en rekke feller man kan gå i når man installerer varmepumpe, og som kan gjøre pumpene mindre effektive enn de bør være.

Noe av det viktigste man bør unngå er å installere anlegg som har ekstern spisslast, for eksempel en tappevannsbereder med elkoble eller en akkumulatortank med elvarme. Da kan spisslasten nemlig slå inn og dekke en uforholdsmessig stor del av varmebehovet. Samtidig blir varmepumpesystemene vanskelige å forstå og ha kontroll over både for installatører og brukere.

Rapporten trekker også fram at det for bergvarmepumper er viktig at borehullet har tilstrekkelig kapasitet til å hente varme fra grunnen. Over tid kan nemlig enkelte borehull bli kjølt ned slik at varmepumpa får dårligere eller uakseptable driftsbetingelser.

Under kan du lese resten av rådene fra Enova:

1. Supplering av varmepumpestyringen med ytterligere automatikk på anlegget bør unngås da det er stor fare for at systemene arbeider mot hverandre

2. Ved varmtvannsforsyning i bygg er det ikke behov for sirkulasjonsledning for varmtvann. Et slikt system vil redusere årsvarmefaktoren for anlegget både på grunn av varmetap og på grunn av elforbruk til sirkulasjonspumpa. System med varmtvann sirkulasjonsledning bør unngås på eneboliger.

3. Enova anbefaler varmepumper som også styrer sirkulasjonspumpene på varm og kald side.

Les også: Forskere klør seg i hodet over mystisk kumlokk-fenomen

Ikke for kaldt

4. For at varmepumpen skal fungere er det viktig at temperaturen på kald side er akseptabel. Om temperaturen blir for kald slutter varmepumpa å virke. Dette er tilfelle på flere luft/vann varmepumper når temperaturen kryper ned mot -20 ˚C.

5. For luftvarmepumper er det viktig at ute-enhet installeres slik at det er gunstige forhold for luftgjennomstrømning og at man i minst mulig grad får sirkulasjon av luft fra utløp til innløp.

6. I et teknisk rom kan det fort bli mye varmetap. Varmetap fra rør og beredere kan fort bli flere 1000 kWh over et år. Enova anbefaler derfor at det kjøpes inn varmepumpe med intern varmtvannsbereder som er godt isolert og at teknisk utstyr på utsiden av varmepumpeenhet minimeres. Rør og utstyr bør isoleres.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

Stiller spørsmål ved kompetansen

– Man kan i enkelte tilfeller stille spørsmål ved om leverandørene er kompetente nok, sier Grønli, og oppfordrer til å bruke fagfolk med god erfaring og gode referanser.

Alle som kjøper varmepumpe, bør dessuten samtidig kjøpe en energimåler, mener Grønli. Da kan man nemlig selv sjekke at man får det resultatet som selgeren har forespeilet.

Dessuten kan man avdekke driftsproblemer underveis.

– Det kan for eksempel ligge løv på utedelen av en luft/vann-varmepumpe. Når man ser at pumpen ikke virker så godt som den gjorde før, kan man selv sjekke hva som kan være årsaken, sier hun.

Les også: Slik holder du soverommet kaldt i tropevarmen

Måling gir bevis

– Har kunden rett til å få penger igjen hvis varmepumpen ikke leverer som forespeilet?

– Det avhenger av hva leverandøren har lovt, det er et forhold mellom leverandøren og kunden. Men det er klart at hvis man har en måling, har man et bedre bevis overfor leverandøren, sier hun.

Grønli understreker at varmepumper som fungerer som de skal, er en god investering.

Les flere nyheter om varmepumper.