Med fleksible systemer for vannbåren varme kan forbrukerne bytte energiform når prisene endrer seg i takt med utviklingen av mer effektive energiløsninger, ifølge ny rapport. (Bilde: Colourbox)

ENERGIBRUK I BYGG

Rapport: Alle nybygg bør bygges 100 prosent «energifleksible»

Med vannbåren varme på 35 grader.

I dagens byggeforskrifter kreves det at 40 prosent av energien til oppvarming skal dekkes av annet enn direkte el, og at 60 prosent av energien skal dekkes av annet enn fossil energi.

I en rapport fra Erichsen & Horgen, betalt av bransjeorganisasjonene Energi Norge og Norsk Fjernvarme, kritiseres kravet.

Isteden foreslår rapporten, som ble presentert i dag, krav om høy grad av energifleksibilitet i nybyggene. Nærmere bestemt bør 100 prosent av netto termisk energi til nybygg gjøres energifleksible.

Fleksibiliteten bør ifølge rapporten omfatte oppvarming av tappevann, romoppvarming og ventilasjonsoppvarming, og tilsvarende krav bør også stilles til gatevarmesystemer.

Les også: Fjernvarmen hadde rekordlav fossilandel i fjor

Lav temperatur

En forutsetning for fleksibiliteten er at distribusjonssystemene er væskebårne, slik at byggeieren kan velge varmepumper, elektrisitet, solvarme, bioenergi og fjernvarme som kilder til sitt varmesystem.

For å sikre effektiviteten i varmesystemet med flere kilder, bør systemet ha lav temperatur, for eksempel 35 grader.

Da kan det i tillegg til elektrisitet, fjernvarme og oljekjel også forsynes med både solvarme og varmepumpe, i tillegg til returvannet på fjernvarmenettet.

Avdelingsleder i Erichsen & Horgen, Ida H. Bryn, har vært med å lage rapporten. Hun mener fleksibilitet i energisystemet er svært viktig.

– Da kan forbrukerne bytte energiform når prisene endrer seg. Brukerne kan slik tilpasse seg nye stadig mer effektive energiforsyningsløsninger. Denne fleksibiliteten er også til gode for samfunnet som helhet, siden det totale energisystemet blir mer energieffektivt og ved at man får mulighet til å spille på flere energikilder, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Les også: NVE: Bygg som leverer mer enn 100 kW skal regnes som kraftverk

Usikker kostnad

Nytten av et energifleksibelt anlegg bør imidlertid vurderes mot eventuelle merkostnader.

Dette er ifølge rapporten «en vurdering beheftet med stor usikkerhet da byggene har en levetid på 50 til 100 år og utviklingen av energiteknologi og -pris på så lang sikt er ukjent».

– Øker ikke kostnadene om man skal bygge for å ta høyde for flere energislag?

– Det kommer an på måten man gjør det på. Vannbåren gulvvarme behøver for eksempel ikke være vesentlig dyrere enn elektrisk gulvvarme. Det vil imidlertid bli svært dyrt å gjøre om i ettertid og etterinstallere vannbåren varme, sier Bryn.

Rapporten har ikke beregnet kostnadene ved forslaget.

– Det var ikke temaet for oppdraget, det får være neste steg. Men da må man se samfunnsøkonomisk på det, i et langt perspektiv, og ikke kun vurdere det ut fra hvert enkelt hus, sier hun.

Les også: Post-it-lapper ga hus med null byggefeil

Ønsker debatt

Dag Christensen i Energi Norge er kritisk til kravene i dagens regelverk som i praksis innebærer et forbud mot bruk av strøm til oppvarming.

Han håper rapporten kan bidra til en nyansert debatt om kravene til energiforsyning i de nye byggeforskriftene.

– Selv om vi har delfinansiert rapporten, innebærer ikke det at vi uten videre støtter konklusjonene. Rapporten har ikke vurdert kostnadseffektiviteten ved å stille krav som foreslått. Det må gjøres før man kan vurdere å ta forslaget inn i forskrifter, understreker han.

Les også:

Dette huset produserer nok strøm til å lade elbilen og varme svømmebassenget

Her bygger det nederlandske arkitektfirmaet hus med 3D-printer

Ny isolasjonsplate er 30 prosent tynnere, gir samme isolasjon