F-35

Lockheed Martin tilbyr Sveits å bygge F-35 selv: – Høres ekstremt ambisiøst ut

Sveits er i ferd med å velge erstatteren til Hornet og Tiger II.

Seks F-35A fra Hill AFB i formasjon overUtah.
Seks F-35A fra Hill AFB i formasjon overUtah. (Senior Airman Christine Groening)

Sveits er i ferd med å velge erstatteren til Hornet og Tiger II.

Blant mange langtekkelige prosesser med kampflykjøp, har Sveits en av de mest kronglete. For ganske nøyaktig ni år siden ble det bestemt at de skulle kjøpe Jas-39E Gripen fra Saab og Sverige, en beslutning som senere ble lagt på hylla..

Men etter at det sveitsiske folket med knappest mulig margin i en folkeavstemning tidligere i høst sa ja til å kjøpe nye kampfly, vil det i løpet av 2021 bli avgjort hva slags flytype som om sju års tid skal erstatte dagens flåte av Northrop F-5E/F Tiger II og Boeing (McDonnell Douglas) F/A-18C/D Hornet.

Fristen til å levere tilbud til den andre anbudsrunden i anskaffelsen som kalles Air2030 gikk ut 18. november. Da var det kommet inn tilbud fra tre nasjoner med til sammen fire kandidater:

Frankrike, med Dassault Rafale, Tyskland med Airbus Eurofighter Typhoon og USA med Boeing F/A-18 Super Hornet og Lockheed Martin F-35A.

Et interessant aspekt ved tilbudene som har kommet inn, er at Lockheed Martin tilbyr å sette opp en fabrikk i Sveits.

Les også

Betydelig ekstrakostnad

Det kom fram dagen etter at anbudsfristen gikk ut, i ei melding fra Lockheed Martin. USA har tilbudt 36 F-35A, altså av samme type som Norge skal ha 52 av, i tillegg til at fire fly kan bygges i Sveits av RUAG i Emmen ved Luzern.

Direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) stiller seg noe undrende til hensiktsmessigheten ved eventuelt å sette opp en fabrikk for kun fire F-35-fly i Sveits, selv om han understreker at han ikke kjenner alle detaljer i saken.

– Jeg må si at dette høres ekstremt ambisiøst ut. Det finnes to sluttmonteringslinjer for F-35 utenfor USA, i Italia og Japan, men de har et helt annet volum bak seg med tanke på framtidige, tunge MRO-aktiviteter. Samtidig er det klart at alt avhenger av hva man er villig til å betale, sier Svensgård.

Tre sveitsiske F-18 Hornet i ferd med å få drivstoff fra et amerikansk KV-135 fra RAF Mildenhall over Tyskland. Foto: Senior Airman Justine Rho

Det er også Lockheed Martin selv inne på. De bekrefter at det vil være en betydelig ekstrakostnad å sette opp produksjon i Sveits. Samtidig vil dette potensielt bidra til at det bygges spisskompetanse i sveitsisk industri slik at de selv kan utføre MRO&U, altså vedlikehold, reparasjon, overhaling og oppgradering, gjennom 30 år med operativt liv for flyene.

«Ekstratilbudet» om fire sveitsiskbygde fly, er et svar på Air2030s forespørsel om at tilbyderne i tillegg kunne foreslå tiltak som kan styrke nasjonens uavengighet og beredskap.

Det er også snakk om å sette opp et motordepot for Pratt & Whitney F135-motoren, lignende det som Kams nettopp satte i drift på Rygge. I tilbudet ligger også ei reservedelspakke som gjør sveitserne selvforsynt i minst seks måneder ved behov.

Les også

– Sveits er et nøytralt land med noen spesielle behov knyttet til suverenitet og nasjonal materiell- og forsyningsberedskap. Vi så også at Finland i sin tid av samme hensyn bygde 55 F-18 Hornet selv, hos Patria, påpeker Svensgård.

Kjøper luftvern samtidig

I motsetning til Norge, har Sveits tenkt å kjøpe inn utstyr som kan beskytte nye kampfly fra dag én, nemlig langtrekkende luftvern. Her står det mellom Frankrike og USA som tilbyr henholdsvis Eurosam SAMP/T og Raytheon Patriot i en konkurranse som går parallelt i Air2030.

Luftforsvarssjef Tonje Skinnarland påpekte tidligere i september at kampbasene er attraktive og selvsagte mål for en motstander, noe som forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i lufta. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. Nasams III er blant verdens beste forsvarssystem mot kryssermissiler, men langtrekkende luftvern mangler fortsatt Norge.

Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ba i fjor om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler, men ble ikke hørt av regjeringen.

– Det er klart at dette er et prioriteringsspørsmål, for langtrekkende luftvern er kostbart. Se til Sverige og deres Patriot-anskaffelse, så får man en viss indikasjon på kostnadsnivået. Omfanget avhenger også av hvor store områder som skal under luftvernsparaplyen, kommenterer Svensgård.

Sverige inngikk i 2018 en myndighet-til-myndighet-avtale med USA om kjøp av Patriot, det som i Sverige vil hete Luftvärnssystem 103. Ifølge Försvarets materielverk (FMV) er kostnaden for første fase cirka 10 milliarder kroner, men har ikke gått ut offentlig med totalsummen.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå