F-35

F-35 må bruke vanlig veg som rullebane: Finland har forhørt seg med Norge

Har hentet inn bremseskjerm-informasjon for mulige vegbase-operasjoner.

Finsk F/A-18C Hornet tar av fra en såkalt vägbas.
Finsk F/A-18C Hornet tar av fra en såkalt vägbas. (Foto: Det finske luftforsvaret)

Har hentet inn bremseskjerm-informasjon for mulige vegbase-operasjoner.

I løpet av det kommende året skal Finland avgjøre hva slags fly de skal kjøpe inn for å erstatte dagens F/A-18C/D Hornet som skal fases ut i perioden 2025–2030.

I HX-konkurransen står det mellom Eurofighter Typhoon, Dassault Rafale, Saab Jas-39E/F, Lockheed Martin F-35A og Boeing F/A-18E/F.

De fem kandidatene ble testet ei uke hver i januar og februar på den finske flybasen Pirkkala i Tampere for å vise hvordan de duger i vinterforhold. Et av kravene er at flyet må være i stand til å operere fra veinettet.

I likhet med Sverige har Finland en rekke såkalte vegbaser som supplerer de ordinære flystasjonene med avgangs- og landingsmuligheter dersom de førstnevnte blir ødelagt i en krig.

Norsk bremseskjerm

Direktør for HX-prosjektet, Juha-Pekka Keränen sier til Tekniikan Maailma at de enkelt kan øke banelengdene, men at dette ikke er det viktigste poenget når det gjelder å operere fra vegbaser. Stabilitet er en viktigere problemstilling, ifølge ham.

De fire amerikanske F-35A-flyene som stilte på HX Challenge i februar var ikke utstyrt med bremseskjerm som foreløpig er en særnorsk løsning.

Et norsk F-35A lander på Keflavik på Island. Foto: Sigurd Tonning-Olsen / Forsvaret

Men det finske og det norske luftforsvaret har et tett samarbeid. Ifølge flere finske medier, blant annet Lentoposti, har HX-programmet hentet inn informasjon fra sine norske kolleger om skjermen som sitter i en «pod» eller «kano» som kan monteres på og av ryggen bak på skroget.

Teknisk Ukeblad har tidligere blitt informert om den norske 332-skvadronens erfaring med F-35 i vinterforhold, og at at dette er noe flyet takler meget bra. Eksempelvis trenger F-35 kortere rullebane enn F-16 med sin kraftigere motor og bedre bremser. 

Når det gjelder landing med bremseskjerm, er F-35 er mye mer stabil, særlig i sidevind, takket være sin tyngde, sitt bredere landingsstell og to vertikale halefinner. F-16 kan visstnok være ganske vrien å hanskes med i slike situasjoner.

Spørsmålet om vedlikehold er ifølge Sotilasilmailu besvart av Lockheed Martin som hevder det vil være enklere med F-35 enn med dagens Hornet, blant annet fordi man har kontinuerlig oversikt over flyenes tilstand gjennom systemet Odin («Operational Data Integrated Network») som overtar for Alis («Autonomic Logistics Information System»). Det ble også understreket at det er en enkel prosedyre å reparere belegget som som bidrar til å holde radarsignaturen nede – en såkalt «stealth coating» – ute i felten.

Videoen under viser et av finnenes F/A-18C Hornet som lander på en vägbas under øvelsen Baana 2016. Også F-35A er utstyrt med lignende bremsekrok, men den er ment å brukes kun i nødstilfeller. 

Finsk F/A-18 Hornet lander på vegbase under Baana 2016. (Foto: Det finske luftsvaret)

Må læres på nytt

Også Sverige har de siste årene rettet oppmerksomheten mer mot nasjonalt forsvar i stedet for internasjonale operasjoner, og har børstet støvet av sine vägbas-konsepter.

Beskyttelse gjennom spredning, var en grunnleggende filosofi i det svenske luftforsvaret under den kalde krigen. Å spre jagerflyene rundt i små enheter skulle gjøre det vanskelig for en angriper å skaffe seg luftherredømme allerede etter et gedigent førsteangrep.

Men det som tidligere var dagligdagse operasjoner, er nå en kompetanse som i stor grad har gått tapt, innrømte det svenske luftforsvaret for fire år siden. 

To svenske Jas-39 Gripen landet på en finsk vegbase for første gang 23. september 2015.

Det var i forbindelse med at Norrbottens flygflottilj (F 21), som holder til på Luleå-Kallax, brukte vinteren på å operere fra såkalte krigsbaser i Vidsel og Jokkmokk. Høsten før hadde et svensk Jas-39 Gripen for første gang landet på en finsk vegbase i forbindelse med øvelsen Baana 15.

Før murens fall var det siste vegbasekonseptet Bas 90 som ble innført parallelt med Saab Ja-37 Viggen på første halvdel av 70-tallet.

Da hadde verden noen år tidligere fått en demonstrasjon på hvor sårbart det kan være å putte alle eggene i én kurv, da israelske fly mer eller mindre utslettet egyptiske, jordanske og syriske flyvåpen mens de sto på bakken i innledningen til Seksdagerskrigen.

Opprinnelig i Bas 90-konseptet var det hele 33 hovedbaser i Sverige med tilhørende spredte oppstillingsplasser og rullebaner. Det som med Viggen-systemet ble betegnet som «rörlig klargöring» kalles nå «spridd klargöring».

Les også

Produserte flyene selv

«HX» er betegnelsen på kampflyprogrammet, der H står for Hornet. Det var i starten av 2016 at Finland sendte den første markedsundersøkelsen (RFI, «request for information»). Henvendelsen gikk til USA, Storbritannia, Frankrike og Sverige.

I april 2018 sendte Finland ut anbudsforespørselen (RFQ) som det i oktober 2019 kom med en presisert versjon av, der de blant annet understreket nødvendigheten for at kandidatene holder seg innenfor budsjettaket på ti milliarder euro. Etter at Finland har mottatt deres «Best and Final Offer» (BAFO), er planen at de skal fatte beslutningen i løpet av 2021.

Dataene som ble samlet inn sist vinter er brukt som grunnlag for senere testing av ulike scenarioer i simulator. I tillegg til testing i Finland suppleres dette med testflyginger hjemme hos produsentene og laboratorietester.

Akkurat som F-35 i Norge er en fellesoperativ ressurs, vil de kommende finske kampflyene være spydspissene for hele det finske forsvaret i mange tiår. Derfor deltar også Hæren og Sjøforsvaret, samt eksempelvis det finske Forsvarets forskningsinstitutt, i testingen nå og i HX-programmet generelt for å sikre aspektene som har med samvirke å gjøre.

Det finske flyvåpenet fikk de første F/A-18-flyene i 1995 etter at bestillingen ble gjort i 1992. Ved årtusenskiftet hadde det finske luftforsvaret byttet ut sine tidligere kampfly, Saab 35 Draken og MiG-21 BIS, som ble anskaffet på 1970-tallet, med dagens F/A-18C/D Hornet i 62 eksemplarer (55 énsetere og 7 tosetere).

Mens de første sju D-modellene, toseters treningsfly, ble produsert av McDonnell Douglas (i dag Boeing), er resten av kampflyene bygget i Finland av Patria – som for øvrig er eid 49,9 prosent av Kongsberggruppen.

Les også

Kommentarer (32)

Kommentarer (32)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå