F-35

Luftforsvaret gjør seg klare til et nytt Nato-oppdrag med F-35

Skal tilbake til Island med F-35A.

Luftforsvaret utførte luftkontroll på vegne av Nato på Island i mars 2020. Neste år skal 332 skvadron tilbake.
Luftforsvaret utførte luftkontroll på vegne av Nato på Island i mars 2020. Neste år skal 332 skvadron tilbake. (Eirik Helland Urke)

Skal tilbake til Island med F-35A.

Bare tre måneder etter at Luftforsvaret erklærte første operative evne (IOC) med sine F-35A, reiste 332 skvadron ut på det første Nato-oppdraget med de nye kampflyene.

I tre uker i mars var fire fly og 150 nordmenn til stede på Island for å utøve luftkontroll på vegne av forsvarsalliansen.

Nå forbereder Luftforsvaret seg på å returnere til Keflavik og overta Nato-beredskapen på nytt med F-35A.

Det kom fram i en tale som sjef for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, holdt i Oslo militære samfund mandag kveld.

– At vi kun kort tid etter IOC deployerte F-35 til vårt første utenlandsoppdrag for å dekke Nato Air Policing på Island, fikk stor oppmerksomhet og ble høyt verdsatt i Nato. Vi forbereder oss nå på ny deployering til samme oppdrag på Island neste år, fortalte Skinnarland.

Også i 2021 vil dette utenlandsoppdraget skje på vinter eller tidlig vår. Det gjenstår noen detaljer, men per i dag planlegges det innenfor årets første fire måneder, får Teknisk Ukeblad opplyst.

Norge har i dag 25 F-35A, hvorav 18 befinner seg på Ørland flystasjon, og det skal mottas tre nye fly i nær framtid. Nato-beredskapen, som også norske F-16 utfører fra Bodø, kalles «Quick Reaction Alert» (QRA).

Talen som generalen holdt, hadde tittelen «Status og utfordringer i Luftforsvaret», og hun kom også inn på det som ikke er like rosenrødt for F-35. Men for forsvarsgrenen som sådan er det baseforsvaret og mangelen på langtrekkende luftvern som er mest bekymringsverdig.

Les også

Alis/Odin

Når det gjelder F-35, understreket Skinnarland først at flyet leveres til avtalt tid og kostnad, med en ytelse som overgår forventningene.

– Jeg skal ikke underslå at det også er utfordringer på veien. Dette gjelder særlig innenfor den globale logistikkløsningen. F-35 er et nytt system av systemer som utvikles og modnes parallelt med operativ bruk på verdensbasis. Det jobbes hardt og godt mellom nasjonale aktører, det flernasjonale F-35 programmet og leverandørene for å løse de risikoer og utfordringer som oppstår underveis, sa Skinnarland.

Her snakker hun om blant annet om det utgående systemet «Autonomic Logistics Information System» (Alis) der alt fra logistikk til operativ flyging og brifing er bygget inn. At dette er et problemområde er godt kjent fra før. Luftforsvaret har gjennom sin operative test og evaluering av F-35 avdekket en del feil og mangler, og dette har vært en gjenganger i de jevnlige gjennomgangene fra amerikansk hold, senest i to rapporter tidligere i 2020.

Amerikanske DOT&E påpekte i januar at Alis, på tross av flere oppdateringer i 2019, forblir ineffektivt og tungvint. Riksrevisjonen GAO fulgte opp i mai og påpekte at systemet har skylda for betydelige problemer med den daglige drifta av F-35. Etter flere år med lapping for å forsøke å korrigere dette, tas nå problemet ved rota og Alis skal erstattes av et nytt system som heter Odin («Operational Data Integrated Network»).

Skinnarland sa at det fortsatt gjenstår mye oppbygging, testing og utvikling i F-35-miljøet sammen med støtte- og samvirkeaktører for å gjøre dem i stand til å dekke et større og mer krevende oppgavespekter i takt med at de mottar stadig flere fly, våpen og andre støttesystemer.

I tillegg må forsvarsplaner og operasjonskonsepter videreutvikles slik at de evner å ta F-35 i bruk på en måte som sikrer avskrekking og evne til å kjempe effektivt om nødvendig.

Basene er for dårlig beskyttet

Fra talerstolen i Oslo militære samfund gjentok Skinnarland en bekymring som også nylig avgått forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frontet på vei ut døra: Manglende satsing på luftvern.

Luftmaktens største begrensing og sårbarhet er baseavhengigheten. Uten operative kampbaser, som er godt understøttet og beskyttet, kan ikke Luftforsvaret løse oppdragene sine. 

– Derfor er våre kampbaser attraktive og selvsagte mål for en motstander. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er ikke beskyttelsen av våre baser tilfredsstillende, advarte Skinnarland.

Ørland har i dag videreutviklet luftvern av typen Nasams III og det er i ferd med å bygges opp en tilsvarende luftvernsbataljon på Evenes som skal være klar til F-35 overtar QRA-beredskapen derfra i 2022.

Les også

– Dette er et meget godt kortholds- og middels rekkevidde luftvern, og det er et av verdens beste luftvernsystemer mot kryssermissiler. Men i dagens trusselbilde er planlagt mengde Nasams III materiell ikke nok. Det er kun med en riktig mengde og miks av luftvernsystemer at vi kan etablere god nok beskyttelse på kampbasene og for styrker i felt. I dag mangler vi nødvendig miks i luftverndekning på veldig kort hold og på langt hold, sa luftforsvarssjefen.

Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ba i fjor om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler, men ble ikke hørt av regjeringen.

Svaret i langtidsplanen i vår var at dette planlegges på lengre sikt. Det synes åpenbart forsvarstoppene er alarmerende. Blant annet fordi denne typen luftvern er en forutsetning for at de skal kunne beskytte både kampbasene og hovedmottaksområdene for alliert forsterkning, som ligger i samme region i henholdsvis Ofoten, Trøndelag og Oslofjord-området.

Øver på Rygge i neste uke

– Det er ekstremt ressurskrevende å beskytte kampbasene mot gjeldende trusselbilde. Det er derfor helt nødvendig at Luftforsvaret kraftsamler på tre baser med høy operativ stridsverdi, sa Skinnarland.

Det er altså det som betegnes som Kampbase Ørland, som allerede er kraftig modernisert, men der det fortsatt gjenstår en del bygging, samt Kampbase Evenes som blir hovedbasen til de nye P-8A Poseidon patruljeflyene og framskutt operasjonsbase/QRA-base for F-35A.

I tillegg er Rygge mulig deployeringsbase i Sør-Norge, og således kampbase dersom situasjonen skulle kreve dette. Neste uke vil Rygge igjen være hovedarena for øvelse «Falcon Response» der store deler av Luftforsvaret skal deployere for å øve deler av sitt luftoperative planverk sammen med samvirkepartnere, kom det fram i talen mandag kveld.

– Kommando og kontroll på kampbasene er helt avgjørende for å kunne planlegge og lede beskyttelse og understøttelse av vår evne til å produsere og levere luftmakt i et høyintensitetsscenario. Vi har derfor planer om å re-vitalisere «Combat Operation Centers» (COC) på disse tre basene, sa Skinnarland.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå