F-35

Når Norge drar ut med F-35 trenger de over dobbelt så mye folk som med F-16

F-35 er et ressurskrevende kampfly.

Etter fire års pause, der Luftforsvaret har hatt nok med innfasing av nye kampfly, har de nå i mars igjen tatt på seg «Iceland Air Policing»-oppdraget. Bildet med F-16 viser detasjementet i 2016 og henger på veggen på messa på Keflavik.
Etter fire års pause, der Luftforsvaret har hatt nok med innfasing av nye kampfly, har de nå i mars igjen tatt på seg «Iceland Air Policing»-oppdraget. Bildet med F-16 viser detasjementet i 2016 og henger på veggen på messa på Keflavik. (Foto: Eirik Helland Urke)

F-35 er et ressurskrevende kampfly.

Keflavik: Inne på messa på Keflavik flystasjon er en vegg dekket av bilder fra de nesten tolv årene Nato har voktet luftrommet rundt Island etter at amerikanerne trakk seg ut.

Et av fotoene er fra forrige gang oppdraget «Iceland Air Policing» (IAP) ble utført av Norge, i 2016. Den gang talte det såkalte detasjementet 60 personer.

Når Luftforsvaret nå er ute på sitt første utenlandsoppdrag med F-35A, er det rundt 150 personer som følger med på lasset.

– Ja, F-35 er mer ressurskrevende enn F-16, både når det gjelder driftskostnadene på flyet og understøttelsen med mer personell. Men dette har vi vært klar over hele tiden og planlagt deretter, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Teknisk Ukeblad.

Les også

Planer møter virkelighet

Verken han eller sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, tegner noe i nærheten av det dramatiske bildet som Riksrevisjonen ifølge Klassekampen gjør i sin hemmeligstemplede F-35-rapport fra i fjor. Her skal mangel på flyteknikere være blant de viktigste bekymringene.

Forsvarstopper om F-35

Bruun-Hanssen understreker at behovene som følger det å drifte F-35 er kjente størrelser og har ligget i alle planer og budsjetter helt siden kampflyene ble vedtatt anskaffet.

– Så er det nå en gang slik at planene på tegnebrettet blir utfordret når de møter virkeligheten. Dette blir viktig for oss de første årene nå – få verifisert de konseptene vi har lagt til grunn og justere dem slik at vi er sikre på at systemet fungerer i henhold til intensjonen. Skulle det kreve mer enn vi har vært forberedt på, må vi prioritere og sørge for å få det til å virke uansett, sier forsvarssjefen.

Skinnarland opplyser til Teknisk Ukeblad at det er cirka 150 norske soldater, befal, offiserer og sivile på Keflavik nå i forbindelse med at fire av Luftforsvarets 15 F-35A skal utøve luftkontroll og ha ansvaret for beredskapen som kalles «Quick Reaction Alert» (QRA).

Hun oppsummerer kort at F-35 krever mer enn F-16 til understøttelse, sikkerhet og støttesystemer for å planlegge og gjennomføre oppdrag og analysere dem etterpå. Blant annet er det hun beskriver som sikkerhetsfotavtrykket personalkrevende.

– Vi har nasjonale regler for sikkerhet og også amerikanske regler knyttet til F-35-programmet som må overholdes. Det å planlegge og klargjøre for å få maks effekt av flymaskinen når den er oppe, krever mer operativt støttepersonell, sier hun.

F-35 krever mer folk enn det F-16 gjorde på flere områder. Her er vakt- og sikringssoldater på patrulje på Keflavik-basen. Foto: Eirik Helland Urke

Gradvis oppbygging

Skinnarland påpeker at det kun er tre måneder siden de ble initielt operative (IOC) med F-35, som vil si at de er i stand til å løse begrensede oppdrag som luftkontroll og kriseberedskap. I tida fram til full operativ evne i 2025 skal Luftforsvaret gradvis bygge seg oppover med flere piloter og teknikere i takt med at de mottar seks fly i året.

Detasjementssjef og sjef for 332-skvadronen, Ståle «Steel» Nymoen, bekrefter at de har utfordringer innenfor enkelte personellkategorier, for eksempel innenfor Cyberforsvaret. Det vil være verdifulle erfaringer å høste etter denne første deployeringen til utlandet.

– Dette tar vi med oss når vi skal se på framtidig organisering og hva slags type kompetanse vi trenger å ta med oss, sier Nymoen.

Oberstløytnant Ståle Nymoen, sjef for 332 skvadron, generalmajor Tonje Skinnarland, luftforsvarssjef og admiral Haakon Bruun-Hanssen, forsvarssjef, på Keflavik. Foto: Eirik Helland Urke

Han forteller at de har tatt med seg alt de hele «deployerings-kitet» til Island for å få validert prosedyrer og utstyr slik at de ved framtidige anskaffelser og utvikling kan gjøre denne typen oppdrag og utplasseringer på en enda bedre måte.

– Det er også slik at teknologien utvikler seg. Om noen år er det ikke sikkert at det er akkurat dette utstyret vi deployerer med, men kanskje noe helt annet som er mindre personellkrevende, sier skvadronsjefen.

Som Teknisk Ukeblad skrev da Luftforsvaret formelt overtok IAP-oppdraget, er Nato imponert over innfasingsjobben som er gjort, og at Norge kan påta seg dette kun tre måneder etter IOC.

– Det har kostet mye innsats og arbeid i forkant. Vi satser på at hverdagen blir noe roligere for nøkkelpersonell når vi nå går på vakt, for det har vært krevende, sier Nymoen.

Les også

Teknikermangel

Riksrevisjonen i Norge overleverte i mai i fjor en rapport etter at de hadde undersøkt infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne i overgangen fra F-16 til F-35.

Undersøkelsen omfatter vedlikehold, logistikk- og forsyningsfunksjonene, kampflybasene, baseforsvar, luftvern, luftradarkjeden, kommando- og kontrollsystemene og Forsvarsdepartementets styring.

Dette dokumentet ble gradert og unntatt offentlighet. Klassekampen har imidlertid lykkes å få innsikt i rapporten der særlig teknikersituasjonen skal være blant de sentrale punktene. Budskapet er ifølge avisa at Forsvaret ikke bare mangler flyteknikere, men også sliter med å rekruttere nye og holde på dem de har.

Ved skolesenteret i Kjevik utenfor Kristiansand, der teknikerne utdannes, er målet over 40 nye teknikere i året.

– Vi har et underskudd på 20 til 25 stykker hvert år. Det vil få konsekvenser etter hvert. Det kommer til å føre til kollaps. Vi kommer ikke til å få flyene opp i lufta, sier leder for Norsk offisersforbund ved Kjevik, Torbjørn Strand, til Klassekampen.

Les også

 

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå