Keflavik: Det er kun tre måneder siden Luftforsvaret kunne runde av to års testing med F-35A og erklære første operative evne (IOC). Nå er fire av flyene på plass på Island for å utøve luftkontroll på vegne av Nato.
Det blir lagt merke til på hovedkvarteret hos Allied Air Command i Ramstein:
– At det norske luftforsvaret er i stand til å påta seg Nato-oppdrag med F-35 så kort tid etter IOC, er utrolig imponerende. Dette vil bidra med verdifull erfaring for oss i arbeidet med å integrere de avanserte femtegenerasjonsflyene med eksisterende fly og systemer, sier air commodore Jason Appleton, som mandag besøkte nordmennene på Keflavik-basen, til TU.
Luftkontroll
332 skvadron, som har hjemmebasen på Ørland, skal i tre uker være parate til å rykke ut for å identifisere fremmede fly dersom de nærmer seg islandsk luftrom.
De skal utøve luftkontroll på vegne av Nato, såkalt «air policing» (se video for nærmere forklaring av hva dette handler om).
For å løse oppdraget «Iceland Air Policing» (IAP) er de fire jagerflyene den synlige spydspissen. Men det er et stort apparat som følger med: I tillegg består det såkalte detasjementet av 130 soldater, befal, offiserer og sivile.
Nå treffer F-35-kanonen bedre. Det er bare én av flere forbedringer de siste månedene
Ifølge Forsvaret skal også personell fra CRC Sørreisa delta i oppdraget. Dette er personell fra kontroll- og varslingsenheten som skal bistå med å danne et luftovervåkningsbilde sammen med sine islandske kollegaer. Disse skal også bistå med opptrening av nytt islandsk personell.
Personell og det modulbaserte utstyret ble sendt med C-17 Globemaster III. Det digre transportflyet måtte ta tre turer for å få med alt. De første var på plass flybasen fem mil utenfor Reykjavik 18. februar, og etter validering sist helg, har de nå offisielt overtatt beredskapen som kalles «Quick Reaction Alert» (QRA). Det samme har Luftforsvaret ansvaret for med F-16 stasjonert i Bodø.
Samme oppdrag om et år
Det er fire år siden sist Norge utførte dette oppdraget. Av naturlige grunner, ettersom Luftforsvaret har hatt mer enn nok med å motta nye fly og gjennomføre operativ test og evaluering. Nå tas aktiviteten opp igjen. Planen er å gjennomføre en tilsvarende såkalt deployering til Island i første kvartal 2021.
På samme måte vil Italia, som var først med å utføre IAP med sine F-35 i oktober i fjor, komme tilbake allerede i neste måned.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen setter naturligvis pris på rosen han og Forsvaret fikk oversendt fra general Jeffrey Harrigian, sjef for Allied Air Command, for deres vellykkede F-35-innfasing.
– Vi har i min periode hatt en policy om at vi relativt kjapt etter at nye kapasiteter er blitt operative, skal ta dem i bruk i en operasjon. Det setter litt press på organisasjonen, og det sikrer at vi får testet at systemet virker og at vi faktisk er i stand til å løse denne typen oppdrag, sier Bruun-Hanssen.
Fra norsk ståsted er Island nå en arena for at de får testet at logistikken og alt annet tilhørende hele kampflysystemet fungerer på et annet sted enn hjemmebasen, i tillegg til at det er det viktig for Norge å fortsatt være en solid bidragsyter for Nato.
– Vi har vært med på «Iceland Air Policing» siden starten i 2008, med våre F-16-maskiner. Nå er vi for første gang ute med F-35. At dette er til Island, som vi har et langt vennskap og samarbeid, synes jeg er veldig hyggelig, uttaler forsvarssjefen.
F-35-skvadronsjefen: De mest ekstreme oppdragene flys i simulator for ikke å avsløre hvor råe fly Norge nå har
Ingen flyging mandag
Bakgrunnen for at islandsk luftrom nå i mars skal voktes av norske fly, er at Nato-landet Island ikke har noe eget luftforsvar. Mandag inviterte Luftforsvaret og Nato islandsk og norsk presse til Keflavik, blant annet for å se to norske F-35A ta av og lande. Vi måtte nøye oss med å se flyene på taksebanen i vinden som var kraftig nok til at det var vanskelig å stå oppreist.
Oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sjef for 332 skvadron og for detasjementet, understreker at alle kampfly har en vindbegrensning, særlig når det gjelder vind på tvers av rullebanen. Det var imidlertid ikke hovedgrunnen til at de ikke tok av:
– Det handlet om at bakkevinden var så sterk der vi hadde tenkt å operere, at dersom en flyger måtte skyte seg ut og havnet i fallskjerm, ville han fått en så kraftig sideveis vektor at han sannsynligvis ikke ville overlevd sammenstøtet med bakke eller sjø. Derfor valgte vi å holde flyene på bakken, for det blåser en 60–70 knop uti havet i dag, forklarer Nymoen.
Når det gjelder våpen, opplyser skvadronsjefen at de norske flyene har med seg to AIM-9X varmesøkende kortholdsmissiler, som enn så lenge må henge under vingene, mens de i buken har to AIM-120C7 Amraam radarsøkende missiler.
Her skrur han på verdens kraftigste jagerflymotor
