Oversikt: Trafikkleder Torgeir Lund har kontroll på alle skip i den nordlige del av Kvitsøy trafikksentrals dekningsområde. Han er strålende fornøyd med det nye utstyret. (Bilde: Tore Stensvold)
Senioringeniør Richard Aase i Kystverket Vest har ansvar for utskifting av VTS-utstyret. I bakgrunnen den 40 meter høye radarmasten. (Bilde: Tore Stensvold)
Finsliping: Servicesjef Jan Arthur Emilsen i Kongsberg Norcontrol IT og trafikkleder Asle Njåstad (Kystverket) går gjennom listen over det som ikke fungerer eller som må justeres. (Bilde: Tore Stensvold)
Nye radarer: Trafikksentralsjef Tormod Våga (t.h.) med bilder av alle de seks radarstasjonene som forsyner trafikkstasjonen med presise og gode radarbilder. Richard Aase har ansvar for oppgradering av utstyret. (Bilde: Tore Stensvold)
Bugfix: Servicesjef Jan Arthur Emilsen (Kongsberg Norcontrol IT),trafikkleder Asle Njåstad (Kystverket) og serviceingeniør Marius Pettersen (Kongsberg Norcontrol IT). (Bilde: Tore Stensvold)
Oversikt: Trafikkleder Torgeir Lund har et utall skjermer med mulighet for å zoome inn og ut og følge enkeltfartøy elelr få opp videobilder. (Bilde: Tore Stensvold)
Kontroll: Trafikkleder Torgeir Lund følger med. Han setter stor pris på ankeralarmer, som oppdager om et skip begynner å drive. (Bilde: Tore Stensvold)
Senioringeniør Richard Aase i Kystverket skal sørge for at de fem VTS-ene får nye radarer og systemer som gir bedre oversikt og kontroll med skipstrafikken. (Bilde: Tore Stensvold)

KVITSØY VTS

Kvitsøy sjøtrafikksentral har fått verdens mest avanserte overvåkingssystem

Ser all skipstrafikk i sanntid.

Kvitsøy VTS (Vessel Traffic Service):

 Sjøtrafikksentral  som overvåker og regulerer sjøtrafikk langs norskeksyten og inn og ut av travle havner  og

Kvitsøy er den første av de fem VTS-ene i Norge som har fått det aller nyeste sjøtrafikkovervåkingssystemet på markedet fra Kongsberg Norcontrol IT inklusive nye solid state-radarer fra danske Terma (ikke magnetron-basert)

Fem sjøtrafikksentraler

  • Fedje sjøtrafikksentral i øykommunen Fedje i Nordhordland. Sjøtrafikksentralen dekker området fra Sognesjøen i nord til Lerøyosen i sør, og avgrenses i øst mot Bergen Havn og mot Grimstadfjorden ved Haakonsvern Orlogsstasjon. Etablert i 1992.
  • Kvitsøy sjøtrafikksentral i Kvitsøy kommune i Rogaland. Den dekker området fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør. Etablert i 2003.
  • Brevik sjøtrafikksentral ved Brevikstrømmen i Porsgrunn. Den dekker innseilingene til industriområdet i Grenland, hvor store deler av skipstrafikken består av gasstankere og fartøyer med annen farlig last. Etablert i 1978.
  • Horten sjøtrafikksentral i Horten havn. Den ble etablert i 1999 og har som ansvarsområde farvannet fra Færder og inn til Spro/Steilene på Nesodden. (Farvannet innenfor dette området har Oslo havn trafikksentral ansvaret for.). Etablert i 1999
  • Vardø sjøtrafikksentral. Ble satt i drift 1. januar 2007. Den dekker trafikkovervåkingen i norsk økonomisk sone utenfor grunnlinjen samt vernesonen rundt Svalbard ved hjelp av radarovervåking, skipsrapportering og AIS. Etablert i 2007.

Kilde: Kystverket

Radarpulser

En magnetron-radar sender ut mellom 1000 og 4000 pulser på opptil 1000 nanosekunder per sekund, solid state sender ut mellom 1000 og 20000 ”chirps” på opptil 100 mikrosekunder per sekund (1 sekund = 1 000 000 000 nanosekunder, 1 nanosekund= 0,001 mikrosekunder.)

KVITSØY: En merkelig lyd summer stille, men likevel godt hørbart.

– Det er bare test av en alarm!

Nøyaktig

Trafikkleder Fredrik Olsen-Sund beroliger oss. Han har full kontroll over all skipstrafikk rundt gassterminalen på Kårstø, inn og ut Stavanger havn og til travle Dusavik og Risavika.

Kollega Torgeir Lund sitter noen meter fra og har oversikt over skipstrafikken i den nordlige del av ansvarsområdet til Kvitsøy VTS.

– Det nye systemet er veldig bra. Vi får mye mer informasjon, mye bedre radarbilde og alarmer med bedre nøyaktighet, sier Lund.

Kystverkets sjøtrafikksentraler (VTS) er viktige for å unngå farlige situasjoner, grunnstøtinger og kollisjoner som kan føre til akutt forurensning. 

Kårstø gassterminal i Rogaland er grundig overvåket fra Kvitsøy VTS. Kårstø er verdens tredje største utskipingshavn for flytende petroleumsgasser (Liquefied Petroleum Gas – propan, iso- og normal-butan) og Europas største. 

I Stortingsmelding 14 (2004-2005) «På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap» får VTS-ene og beredskapen langs kysten æren for at Norge har sluppet unna alvorlige forurensningsulykker, til tross for relativt sett mye transport av petroleumslaster og annet langs kysten og inn til olje- og gassterminalene.

Les også: Denne tanken har æren for noen av verdens beste skip

To på vakt: Trafikklederne Fredrik Olsen-Sund (foran, sør) og Torgeir Lund (lengst bak, nord) har ansvar for å følge skipstrafikken i hver sin del av Kvitsøy VTS sitt ansvarsområde. De bytter om på å ha ansvar for nord-sør annenhver dag.
To på vakt: Trafikklederne Fredrik Olsen-Sund (foran, sør) og Torgeir Lund (lengst bak, nord) har ansvar for å følge skipstrafikken i hver sin del av Kvitsøy VTS sitt ansvarsområde. De bytter om på å ha ansvar for nord-sør annenhver dag. Tore Stensvold

Oppdager avdrift

En av de nye funksjonene på Kvitsøy VTS er en ankeralarm. Det ligger stadig skip og venter på  ledig plass på kaiaanlegget.

– Det skjer at et skip som ligger for anker og venter på å komme inn til Kårstø begynner å drive. Da går alarmen, sier Lund.

Han er også glad for at de elektroniske kartene oppdateres hver natt. Om et sjømerke tas av været, nye settes opp eller det er driftsproblemer, blir det automatisk ført inn i kartet.

Det er fem sjøtrafikksentraler i Norge som holder et øye med all skipstrafikk, styrer og dirigerer for å unngå kollisjoner og grunnstøtinger.

Radarer og systemer begynner å dra på åra. Den mest travle er Kvitsøy som i 2013 hadde 130.160 seilingsklareringer, ifølge SSB. Horten er den nest mest travle med 109.090 seilingsklareringer i fjor.

Kvitsøy fikk i løpet av våren installert seks nye elektroniske radarer som dekker deres område. Lokalene ble pusset opp og nytt system med skjermer og servere installert før sommerferien.

Skifter ut alle

Kystverket investerer 50 millioner kroner på nye radarer og 30 millioner kroner på nytt VTS-utstyr.

Kontrakten gikk til Kongsberg Norcontrol IT, som ikke selv bygger radarer, men leverer danske Terma sine solid state-radarer og syr sammen systemene.

Kystverket skal nå slippe å bekymres seg over de gamle radarene med magnetron som slites sakte, men sikkert, og gir dårligere og dårligere bilde.

I tillegg har de nye radarene antenner med sirkulær polarisasjon som påvirkes betydelig mindre av regn, slik de gamle gjorde.

– Det er da man trenger radar mest, slår Richard Aase nøkternt fast.

Han er senioringeniør i Kystverket Vest og ansvarlig for oppgradering av de fem sjøtrafikksentralene fra Vardø i Nord til Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten.

De dekker så å si hele kysten, men først og fremst områder med mye trafikk og spesielt der det er en god del skip med farlig frakt, gass, olje og kjemikalier.

Les også: Verftet bommet - nå må fergene slankes med 2.500 tonn

Finsliping: Servicesjef Jan Arthur Emilsen i Kongsberg Norcontrol IT og trafikkleder Asle Njåstad (Kystverket) går gjennom listen over det som ikke fungerer eller som må justeres.
Finsliping: Servicesjef Jan Arthur Emilsen i Kongsberg Norcontrol IT og trafikkleder Asle Njåstad (Kystverket) går gjennom listen over det som ikke fungerer eller som må justeres. Tore Stensvold

Kombinerte data

De elektroniske ekkoene fra radaren gir veldig nøyaktig profil tilbake og gir trafikklederne viktig og presis informasjon.

VTS-systemet kobler informasjon fra flere kilder, både radarer, AIS (automatic identification system – med informasjon om skipet, destinasjon, kurs og tekniske detaljer), videokameraer, værmeldinger og VHF.

Mens Kvitsøy er første VTS ut med nytt og moderne utstyr, er arbeidene med utskifting så smått begynt i Horten der de i fjor fikk installert de nye solid-state radarene.

Resten av utstyret i Horten vil bli skiftet ut i løpet av høsten 2014. På Fedje fikk de nye radarer for fire år siden av Magnetron-typen, men da av siste, avanserte generasjon.

Resten av systemet er gammelt og planlagt å skiftes ut i løpet av 2015.

Avanserte pulser

De nye radarene ser på utsiden lik ut som de gamle. Antennene er 21 fot lange og snurrer rundt med om lag 30 rotasjoner per minutt. 

Effekten fra de nye transceiverne er mye lavere, henholdsvis 50 og 200 watt for de steder som trenger kort og lang rekkevidde, mot 25 kW på de gamle magnetronradarene.

En av forskjellene med de nye solid-state radarene er at de benytter transistorer i stedet for magnetron. I tillegg sender disse radarene på flere frekvenser samtidig, altså at de sender både på kort og lang puls samtidig.

Dette kalles da en "chirp", og medfører at samtidig som man får lang rekkevidde fra lang puls, vil en få oppløsningen og nøyaktigheten fra kort puls.

– Rekkevidden blir lengre og vi får tilbake et mer definert radarekko. Oppløsningen er bedre og du ser flere detaljer, sier Richard Aase.

Les også: Dette skipet er utslippsfritt og har ingen mennesker ombord

Nødstrøm

I kjelleretasjen på Kvitsøy står en server og et nødaggregat.

Går strømmen, kan generatoren på 240 kW holde sentral gående i fire dager uten å fylle diesel. Kystverket har også sørget for dobbel redundans ved å ha to virtuelle servere i backup, den ene i Horten.

På Kvitsøy er Kongsberg Norcontrol  IT i gang med fintuning, bugfiksing og tilpassing etter hvert som trafikklederne får erfaringer med utstyret.

Brukerne ser nye behov og får vite om flere muligheter i det nye systemet.

Black out: Tormod Våga, sjef for Kvitsøy trafikksentral, har et nødaggregat i kjelleretasjen som skal sørge for at stasjonen  kan klare seg i flere dager uten strøm fra nettet.
Black out: Tormod Våga, sjef for Kvitsøy trafikksentral, har et nødaggregat i kjelleretasjen som skal sørge for at stasjonen kan klare seg i flere dager uten strøm fra nettet. Tore Stensvold

Singapore-oppdatering

– Vi har gjort mange viktige oppgraderinger på VTS-systemet ved installasjonen her. Det nye herfra, tar vi med og legger inn i nye versjoner av VTS inkludert oppgarderinger på eksisterende anlegg som for eksempel Singapore havn, sier Jan Arthur Emilsen, servicesjef for Kongsberg Norcontrol IT.

Sammen med serviceingeniør Marius Pettersen, går han gjennom en liste med alt fra småfeil som må fikses og ønsker om justeringer. Trafikkleder Asle Njåstad koordinerer kommunikasjonen på vegne av Kvitsøy VTS. 

Blant oppgavene som tar tid, er programmering av intelligente alarmer. Systemet kan settes opp slik at den utløser alarm avhengig av vær, og tilpasses ulike skipstyper, og helt ned på enkeltskip.

Emilsen sier at innspillene fra trafikklederne er med på å gjøre deres system enda bedre og mer konkurransedyktig.  Kongsberg Norcontrol IT har ca. 50 prosent av markedet. Å ha Singapore, verdens mest travle havn på kundelisten, er en stor fordel.

Sammen med innkjøp av nytt VTS-ytstyr, har Kystverket kjøpt opplæring til de ansatte.

– Det gikk veldig greit å lære seg. Tre dager på kurs hos Kongsberg og så trengte vi bare noen få timer her på stasjonen før vi var fullt operative, sier Torgeir Lund.

Les også: Slik blir verdens første bil- og passasjerferge på batteri

Solid: Den nye elektroniske radaren på Kvitsøy ble løftet på plass med helikopter.
Gud eller KystverketSolid: Den nye elektroniske radaren på Kvitsøy ble løftet på plass med helikopter. Tore Stensvold

Gud eller Kystverket

Skipstrafikken i Kvitsøys virkeområde er stor.

Mye trafikk passerer langs kysten, og mye skal inn til Haugesund, Kårstø, Stavanger og Risavika. Kvitsøy ligger midt i innseilingen til alle havnene. En ideell plassering.

Et ordhell i Kystverket går som følger: Hadde ikke Gud bygd Kvitsøy, ville Kystverket gjort det»

Griper inn

Sjøtrafikksentralsjef Tormod Våga på Kvitsøy VTS sier at trafikklederne hvert år avverger flere mulige kollisjoner, grunnstøtinger og potensielle miljøkatastrofer.

– Hvert år griper vi inn mellom 25 og 30 ganger der skip kunne ha gått på grunn uten vår inngripen, sier han.

En av de nye og svært nyttige alarmene kan varsle dersom skip mister fart og kommer under 2 knop, uten at det er planlagt og varslet VTS.

– Det er et sikkert tegn på at motoren har stanset og dermed mistet kraft og dermed styring. Da tilkaller vi taubåtassistanse, uansett, sier Våga.

Det også skjer rundt 30 ganger i året. Ettersom det er svært god taubåtdekning og mange kraftige ankerhåndterer og offshorefartøy i nærheten, er hjelpen aldri langt unna.

Les også:

Det går så det gviner for maritim næring på Mørekysten

Motorprodusentene gasser på med LNG-motorer

Dette er «Ship of the year 2014»