U-32, som var den første ubåten i 212-klassen og ble tatt i bruk 19. oktober 2005, i Bergen i fjor høst. Den er blant båtene som nå ligger til reparasjon i Kiel. Den fikk skader på batteriene under en øvelse i Norge i juli.
U-32, som var den første ubåten i 212-klassen og ble tatt i bruk 19. oktober 2005, i Bergen i fjor høst. Den er blant båtene som nå ligger til reparasjon i Kiel. Den fikk skader på batteriene under en øvelse i Norge i juli. (Bilde: Fotograf Morten Wanvik AS)

NYE UBÅTER

Krise for Norges kommende ubåter: Alle er ute av drift etter ulykke i norsk farvann

Kun F-35-anskaffelsen er større i Forsvarets historie.

I februar ble det klart at Norge skal samarbeide med Tyskland om å ta fram en ubåt som skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989-1992.

Planen er å kjøpe fire ubåter som vil være basert på 212-designet fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS).

Den tyske marinen har i dag seks ubåter i 212A-klassen, sjøsatt i perioden 2005-2016.

Men topp moderne teknologi er ingen garanti for stabil drift: I øyeblikket er det ingen av dem som seiler.

Ødela roret

Inntil for tre uker siden hadde Tyskland én operativ ubåt, U-35. Men etter en ulykke under prøvekjøring i norsk farvann søndag 15. oktober, er også denne nå ute av drift, melder Kieler Nachrichten.

X-roret på ubåten ble såpass alvorlig skadet i grunnstøtingen at den måtte gå for redusert maskin tilbake til Kiel, ledsaget av multifunksjonsfartøyet «Helmsand», ifølge avisa.

U-35 er nå inne til reparasjon på tkMS-verftet. Ifølge Kiel-avisa er planlagte øvelser utenfor norskekysten i Skagerrak i desember nå avlyst. I juli måtte U-32 gå hjem fra en treningstur til Norge med skader på batteriene. Til sammen ligger nå fire av de seks leverte 212A-ubåtene ved verftet, mens de to siste venter på ledig vedlikeholdskapasitet. En av dem, U-31, har vært ute av drift helt siden 2014.

Den tyske ubåten U-36 (S186) tilhørende 212-klassen ble tatt i bruk første gang i oktober i fjor. Her er den på oslobesøk.
Den tyske ubåten U-36 (S186) tilhørende 212-klassen ble tatt i bruk første gang i oktober i fjor. Her er den på oslobesøk. Foto: StudioF2 Fotograf Ingar Næss

Kieler Nachrichten har hentet inn opplysninger fra det tyske forsvaret som peker på at manglende forsyningsstøtte og mangel på reservedeler som årsak til at hele ubåtflåten ligger til kai samtidig, og at dette er resultatet av 25 år med budsjettkutt.

Økonomi, ikke teknologi  

Dette samme mener Jacob Børresen, som er pensjonert flaggkommandør og ubåtkaptein:

– Tilgjengelighetsproblemene har, så vidt jeg vet, ikke noe med kvaliteten på selve båtene å gjøre. Den er god. Dette handler om økonomi. Tyskerne har gjort gjort som oss, strupet forsvarsbudsjettene slik at de ikke i tilstrekkelig grad kan følge opp rutiner. Gjør du ikke det på ubåter, kan du ikke dykke av sikkerhetshensyn. Det er like strengt som på fly, sier Børresen.

Ifølge tyske medier gjøres det nå grep, blant annet med en ny vedlikeholdskontrakt med tkMS-verftet, som skal sørge for at det blir minst fire operative ubåter til enhver tid om et år fra nå.

U36 i indre havnebasseng i Oslo i desember 2016.
U36 i indre havnebasseng i Oslo i desember 2016. Bilde: tkMS

Problemene i Kiel reiser samtidig en annen problemstilling: Når den tyske marinen strever med tilgjengeligheten med en flåte som teller seks ubåter, hvordan vil det da gå med det norske sjøforsvaret når vi reduserer ubåtflåten fra seks til fire?

Ifølge Børresen er hovedregelen når det gjelder operativ tilgjengelighet på ubåter, én til tre. Det vil si at av tre ubåter vil vi maksimalt kunne ha én ubåt operativ tilgjengelig til enhver tid, mens én vil være under klargjøring og én inne til vedlikehold.

Sårbare med få båter

Med fire ubåter vil vi kunne ha én ubåt tilgjengelig i operasjonsområdet til enhver tid og to båter deler av tiden. Bare med seks ubåter vil vi kunne ha to stridsklare båter permanent tilgjengelig, mener han. 

Børresen sier at manøveruhell statistisk vil skje fra tid til annen. Problemet er at man med en liten flåte blir veldig sårbare og konsekvensene ditto store.

– Vi risikerer som tyskerne å ikke ha noen ubåter tilgjengelig på grunn av noe så prosaisk som at de har slengt borti med akterkonen i en krapp sving i den trange norske skjærgården. Det er fort gjort, påpeker den tidligere ubåtkapteinen.

Jacob Børresen
Jacob Børresen Foto: Trond Gram

Han har et annet poeng som han mener går rett inn i vår hjemlige forsvarsdebatt, nemlig at vi alltid har hatt et meget nøkternt støtteapparat på vedlikeholdssiden.

– Dessverre hersker det en forestilling om at det skal være mye å rasjonere bort her. Det er ikke riktig. Tvert imot er tilgjengeligheten på ubåtene helt avhengig av at vi følger opp med vedlikeholds- og forsyningsstøtte som er robust nok til å takle utfordringene også i krisesituasjoner, med høyt operasjonstempo, sier Børresen til Teknisk Ukeblad.

Eneleverandør av kampsystemer

600 kilometer nord for Kiel og langt fra nærmeste kai, kom det i forrige uke langt mer positive undervannsnyheter: Kongsberg Gruppen og thyssenkrupp Marine Systems har nå stiftet selskapet kta Naval Systems som skal utvikle, produsere og vedlikeholde nye kampsystemer for ubåter.

– Vi er overbevist om at dette vil styrke vår posisjon. Ikke bare er det to teknologisk avanserte selskaper som går sammen, men også to land som kan understøtte videre anskaffelsesprogram i Europa og globalt, sa tkMS-sjef Rolf Wirtz på stiftelsesmarkeringen på Kongsberg.

Det er der hovedkontoret skal ligge, mens tysklandskontoret befinner seg i Bremen. A-en i navnet kommer fra tkMS' heleide datterselskap Atlas Elektronik. kta Naval Systems er 50 prosent tyskeid og 50 prosent norskeid og blir eneleverandør av kampsystemer i alle kommende ubåter fra verftet som er størst i verden på konvensjonelle ubåter.

Direktørene Jens Bodo Koch i Atlas Elektronik (f.v), Rolf Wirtz i thyssenkrupp Marine Systems og Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace da deres nye fellesselskap formelt ble etablert sist tirsdag.
Direktørene Jens Bodo Koch i Atlas Elektronik (f.v), Rolf Wirtz i thyssenkrupp Marine Systems og Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace da deres nye fellesselskap formelt ble etablert sist tirsdag.

– Jeg tror dette er en ny industri som vil være viktig for oss i mange tiår framover, sa direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace på seremonien.

Avtalen ble opprinnelig inngått i mars i år, og da ble verdipotensialet for norsk industri i det nye selskapet anslått til rundt 15 milliarder kroner.

Bare F-35 er dyrere 

tkMS jobber fortsatt med konseptutvikling på ubåten 212 Common Design (CD) som det etter planen skal leveres fire av til Norge og to til Tyskland. Norske og tyske myndigheter er i sluttforhandlinger med verftet. Planen er å inngå felles kontrakt i 2019 slik at innfasingen kan starte fra midten av 2020-tallet.

Ifølge produsenten vil den nye 212CD-klassen kombinere lavsignaturegenskapene i 212A med økt rekkevidde, hastighet og utholdenhet. Nøyaktig hva som legges inn som krav fra norske og tyske brukere, er informasjon det er verre å få ut.

Kongsberg har laget kampsystemer både til Kobben- og Ula-klassen og skal nå lage neste generasjon i samarbeid med tysk industri.
Kongsberg har laget kampsystemer både til Kobben- og Ula-klassen og skal nå lage neste generasjon i samarbeid med tysk industri. Foto: Kongsberg

Det som imidlertid er en selvfølge, er at ubåtene får luftuavhengig framdrift (AIP) og tungvektstorpedoer. I tillegg er det aktuelt med luftvernmisiler, til forsvar mot ubåtens nemesis, helikoptrene, samt kryssermissiler. Kongsberg har lenge jobbet med en ubåtversjon av Naval Strike Missile (NSM-SL, «submarine launch»).

Hva prisen til slutt ender på er selvsagt noe av det som det nå skal forhandles om. Prosjektet har en kostnadsramme på over 41 milliarder kroner. Med andre ord er det kun F-35-anskaffelsen som er større i Forsvarets historie.

Mens stealthflyene med JSM-missiler skal være en avskrekkende luftmaktfaktor, vil neddykkede ubåter utgjøre en trussel som en motstander må bruke store ressurser på å sikre seg mot. Ubåtens evne til å holde seg skjult i lang tid kombinert med ildkraft og deteksjonsevne gjør dem til en strategisk særs viktig ressurs.

I ubåtanskaffelsen er det, i motsetning til i kampflyanskaffelsen, gjenkjøpsavtaler på bordet. Allerede ti dager etter at Norge gikk sammen med Tyskland om ubåter, ble det klart at Tyskland skal kjøpe norske missiler verdt minst ti milliarder kroner. Det er Tysklands seks kommende multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) som blir de første til å utstyres med NSM fra 2023.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)