U-32, som var den første ubåten i 212-klassen som ble tatt i bruk 19. oktober 2005, i Bergen i fjor høst.
U-32, som var den første ubåten i 212-klassen som ble tatt i bruk 19. oktober 2005, i Bergen i fjor høst. (Bilde: Fotograf Morten Wanvik AS)

Nye ubåter

Norsk teknologi får eksklusiv plass i alle de kommende tyske ubåtene

Kongsberg: Denne typen milepæler finnes det kun noen få av i vår 200-årige historie.

Alle kommende ubåter fra verdens ledende verft for konvensjonelle ubåter, thyssenkrupp Marine Systems (tkMS), vil ha en betydelig andel norsk teknologi i seg.

Det er klart etter at det tyske verftet, Kongsberg Gruppen og tyske Atlas Elektronik går sammen og etablerer et nytt selskap i Norge som blir eneleverandør av kampsystemer til ubåtene. 

Avtalen kommer i kjølvannet av at norske og tyske myndigheter for en drøy måned siden bestemte seg for å kjøpe identiske ubåter fra tkMS.

– Vi kunne valgt å maksimere vårt bidrag inn i de norske ubåtene, men vi ønsket heller å inngå i et slikt utviklingssamarbeid rettet mot eksportmarkedet. Det har med langtidsperspektiv å gjøre. Vi bygger for generasjoner, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence Systems, til Teknisk Ukeblad. 

Det digre verftet har levert 160 ubåter de siste 60 årene, og potensialet for norsk industri i det nye selskapet anslås til mer enn 15 milliarder kroner de kommende tiårene.

Ny generasjon kampsystemer

De tre partnerne etablerer nå et nytt selskap som er 50 prosent tyskeid og 50 prosent norskeid. Avtalen ble formelt inngått med seremoniell kontrakttegning på Grand Hotel i Oslo torsdag formiddag.

Kongsberg har laget kampsystemer både til Kobben- og Ula-klassen og skal nå lage neste generasjon i samarbeid med tysk industri.
Kongsberg har laget kampsystemer både til Kobben- og Ula-klassen og skal nå lage neste generasjon i samarbeid med tysk industri. Foto: Kongsberg

Det nye selskapet blir basert i Norge og vil blant annet være ansvarlig for å utvikle, levere og vedlikeholde kampsystemene.

At Kongsberg er drevne på sjøforsvarssystemer er godt kjent. Det tyske verftet har tidligere fortalt til Teknisk Ukeblad at nordmennenes kommando- og kontrollsystem er selvskrevent i de nye ubåtene.

Den tyske ubåten U-36 (S186) tilhørende 212-klassen har vært operativ siden i oktober i fjor. Her er den på oslobesøk.
Den tyske ubåten U-36 (S186) tilhørende 212-klassen har vært operativ siden i oktober i fjor. Her er den på oslobesøk. Foto: Kongsberg

Kongsberg lagde MSI-70U for Kobbenklassen og startet i 1982 utviklingen av MSI-90U for Ula-klassen som ble levert i perioden 1989-1992. Denne er senere erstattet av MSI-90U Mk 2 «Submarine Combat Management System» (CMS).

Den nye generasjonen kampsystem, som loves å bli verdens mest avanserte, skal altså konstrueres i det nye samarbeidsselskapet som også kommer til å jakte på forretningsmuligheter utenfor ubåtvirksomheten.

– Arbeidet starter nå med kompetanse fra eksisterende sentre i Norge og Tyskland, mens det nye selskapet må bygges opp over noe tid, sier Lie.

Også dr. Peter Feldhaus, konsernsjef i thyssenkrupp Marine Systems, sier han er meget fornøyd med det han beskriver som en unik allianse mellom tre verdensledende selskap.

Kun F-35-kjøpet er større

I starten av februar ble det klart at franske DCNS hadde gått tapende ut av konkurransen og at Norge i stedet for går sammen med Tyskland om å kjøpe nye ubåter fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS).

Det er snakk om identiske ubåter basert på U212-designet som Tyskland allerede bruker i tillegg til Italia. Det legges også opp til tett marinesamarbeid når det gjelder vedlikehold og trening.

Skarpskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya.
Skarpskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya. Foto: Sjøforsvaret

Norge og Tyskland skal nå gå inn i sluttforhandlinger sammen med tyske myndigheter. Planen er å inngå felles kontrakt med verftet i 2019 slik at innfasing kan starte fra midten av 2020-tallet.

Tysk 212A-ubåt sammen med fregatten «Hamburg».
Tysk 212A-ubåt sammen med fregatten «Hamburg». Foto: thyssenkrupp

I langtidsplanen for Forsvaret, som ble vedtatt i Stortinget i november i fjor, legges det opp til kjøp av fire nye ubåter. Hva prisen til slutt ender på er selvsagt noe av det som det nå skal forhandles om, men investeringen er ventet å ligge i størrelsesorden 20-30 milliarder kroner. Med andre ord er det kun F-35-anskaffelsen som er større i Forsvarets historie.

Det kan trygt sies at det er et langvarig samarbeid som nå er i ferd med å sjøsettes: Byggetid og levetid for ubåtene kan fort dreie seg om 40-50 år.

Missil-avtale

Tida fram til den felles kontraktinngåelsen i 2019 brukes til å inngå industrielle samarbeid.

Dette arbeidet hadde selvsagt pågått lenge før nedvalget ble gjort, og allerede etter ti dager ble det klart at Tyskland skal anskaffe norske missiler verdt minst ti milliarder kroner, ifølge departementet.

Det er Tysklands seks kommende multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) som blir de første til å utstyres med NSM fra 2023. I tillegg til disse indirekte gjenkjøpsavtalene kommer nå altså direkte leveranser i ubåtene.

– Norge har ikke den største forsvarsindustrien, men den vi har er høyst kapabel og konkurransedyktig, spesielt innen områdene missiler, ammunisjon og kampsystemer. Å beholde lederollen her er viktig for Norge, noe denne avtalen vil bidra til, sa statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet på arrangementet torsdag.

Kan bli malen for Nato-kjøp

Atlas Elektronik og Kongsberg har et langvarig forhold til hverandre, både som samarbeidspartnere og konkurrenter. Atlas Elektronik er en ledende leverandør av sonarsystemer, våpenstyring og andre sentrale komponenter i denne typen kampsystemer, i tillegg til at de har lang erfaring med å tungvektstorpedoer.

Beslutningen om å inngå et formelt og langvarig samarbeid i et nytt selskap sammen med Kongsberg, er basert på både fornuft og følelser. 

– Med hånda på hjertet kan jeg si at Kongsberg er vår foretrukne partner i hele Europa, sa dr. Rolf Wirtz, konsernsjef i Atlas Elektronik, under   kontraktskrivingen.

Atlas Elektronik er i dag et heleid datterselskap av Thyssenkrupp etter at Airbus solgte sin andel på 49 prosent i januar.

Den tyske ubåten U-36 (S186) tilhørende 212-klassen har vært operativ siden i oktober i fjor. Her er den på oslobesøk.
Den tyske ubåten U-36 (S186) tilhørende 212-klassen har vært operativ siden i oktober i fjor. Her er den på oslobesøk. Foto: StudioF2 Fotograf Ingar Næss
U-32 til kai i Bergen i fjor høst.
U-32 til kai i Bergen i fjor høst. Foto: Fotograf Morten Wanvik AS

General Erhard Bühler, som er plansjef i det tyske forsvarsdepartementet og tidligere sjef for Joint Warfare Centre i Stavanger, forteller at de første samtalene om et mulig tett ubåtsamarbeid mellom Norge og Tyskland ble ført i Berlin i november 2015. Han sier at tilliten og vennskapet som ligger i bunn, i tillegg til komplementær forsvarsindustri, gir et ideelt grunnlag for et strategisk, tett og langvarig samarbeid.

– Tyske myndigheter har vel aldri før involvert seg så kraftig i denne typen anskaffelse. Dette blir et partnerskap som går langt utenpå de industrielle avtalene. Jeg tror den tysk-norske ubåtanskaffelsen kan danne malen for flere tilsvarende kjøpssamarbeid blant allierte den kommende tida, sa Bühler.

Også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har gjentatt poenget med at ubåtsamarbeidet skal bidra til såkalt «Smart Defence» og et mer effektivt materiellsamarbeid i Nato. 

Det har vært såpass mange vesentlige nyheter fra Kongsberg den siste tiden, at det er fare for at storkontraktene drukner i mengden. Kommunikasjonssjef Kyrre Lohne setter den nye ubåtavtalen i følgende perspektiv:

– I løpet av våre 200 år har det vært noen få punkter i tidslinja som har medført et større taktskifte i selskapet. Dette er et slikt.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)