Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, sjef for hæren Odin Johannesen og konsernsjef i Kongsberg-gruppen Geir Håøy
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, sjef for hæren Odin Johannesen og konsernsjef i Kongsberg-gruppen Geir Håøy (Bilde: Pedersen, Terje)

Kampluftvern

For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep

Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi.

Forsvaret har ikke hatt Kampluftvern siden 2004, og et comeback for dette systemet har vært både etterlyst og varslet i flere år.

Nå blir det fortgang i anskaffelsen etter at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har besluttet å gjennomføre prosjektet som direkteanskaffelse fra Kongsberg-gruppen.

– Kongsberg har levert et totaltilbud som er det beste for Forsvaret og som representerer en viktig satsing på Hæren, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på en kjapp pressekonferanse på Akershus festning mandag ettermiddag.

Kort- og mellomlang rekkevidde

Spydspissene i det nye kampluftvernet, gjerne kalt «effektorer», blir seks ombygde M113-panservogner med IRIS-T-missiler og tre Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler. I tillegg kommer selvsagt sensorer og kommando- og kontrollstasjoner.

Dette er HML som blir en del av det nye kampluftvernet.
Dette er HML som blir en del av det nye kampluftvernet. Foto: Per Erlien Dalløkken

Iris-T er et kortholdsmissil som i dag brukes på F-16 og som ville blitt til overs om noen år ettersom det ikke er tenkt integrert på Norges kommende F-35-kampfly. Det samme gjelder de eldste AIM-120 Amraam-missilene. 

HML på skytefeltet.
HML på skytefeltet. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

NALLADS «Norwegian Advanced Low Level Air Defence System» var basert på svenske Robot 70-missiler og Giraffe-radarer og ble faset ut allerede for over 13 år siden. Kampluftvern har ligget i budsjettene i mange år og kostnaden er beregnet å ligge på rundt én milliard kroner.

Ettersom det er så lenge siden Hæren hadde kampluftvern, er det mye kompetanse som må bygges opp fra relativt blanke ark. Det er selvsagt ikke slik at Hæren har vært fullstendig ubeskyttet mot luftbårne trusler. De har lent seg på Luftforsvarets NASAMS («Norwegian Advanced Surface to Air Missile System»).

Eksportmuligheter 

De konvensjonelle utskytingsrampene i Nasams-systemet har seks missiler i kasser («canister launchers»). Dette er langt større enheter som egner seg mer til statisk beskyttelse av for eksempel flyplasser og byer.

– Det er stor forskjell på dette og et mobilt luftvern som ruller sammen med avdelingene. Dette er noe som har stått på ønskelista lenge, og nå får vi det, sier Odin Johannessen, som er sjef for Hæren, til Teknisk Ukeblad.

Han beskriver det Forsvaret er i ferd med å få levert som «luftvern i verdensklasse» og regner med å kunne starte innfasingen allerede neste år. Totalt vil leveransene etter planen pågå fram til 2021.

Her snakker vi altså om et utvidet samvirke mellom Hæren og Luftforsvaret. Kongsberg får ansvaret for at systemene snakker sammen, altså det mobile luftvernet og Nasams, hvis kommando-, kontroll- og nettverksløsninger gjenbrukes. Det skal også ha evne til å integrere seg i nettverk med andre sensorer og våpen.

– Et slikt komplementært luftvern er ikke bare bra for Norge, men det er også noe vi ser muligheter for å selge internasjonalt, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence Systems, til Teknisk Ukeblad.

Mobil i dobbel forstand

Enkelte vil kanskje dra kjensel på Humvee-en med Amraam på taket. Dette er en utskytingsplattform for Nasams som Kongsberg laget alt for fire år siden. Den heter High Mobility Launcher (HML).

Mye av utviklinga av HML stammer fra Raytheons SLAMRAAM-prosjekt (Surface Launched Advanced Medium Range Air-to-Air Missile), der Kongsberg var underleverandør. Slamraam ble imidlertid lagt på is i 2011 som følge av kutt i det amerikanske forsvarsbudsjettet.

Begrepet «high mobility» viser ikke til selve kjøretøyets framkommelighet og hastighet, som er bedre enn dagens Nasams-lastebiler, men på systemets mobilitet der det for egen maskin kan rulle rett ut av en C-130J Hercules så å si klar til skudd. Det betyr at HML gir Forsvaret en taktisk og strategisk mobilitet.

Videoen over viser den første testskytingen på rakettskytefeltet i Vidsel i Nord-Sverige for et par år siden.

Nasams ble fullt operativt i 1998 med oppgradert versjon i 2007. Den tredje oppgraderingen, Nasams III, skal også ferdigstilles i 2018. Tre HML-er leveres til Hæren fra dette prosjektet og Luftforsvaret beholder tre slike effektorer selv, forklarer Lars Laudal, som er prosjektleder luftvern i Forsvarsmateriell luftkapasiteter.

Missil-gjenbruk

IRIS-T («Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled») er altså i utgangspunktet et luft-til-luft-missil. Det har vært operativt i Luftforsvaret i ti år og ble anskaffet som erstatter for AIM-9L Sidewinder. Norge handlet slike missiler (inkludert hjelmsikte) for 1,4 milliarder kroner fra 2005. Nå blir det altså en ny bakke-til-luft-rolle for disse missilene på deres eldre dager.

Slik vil Arthur MLU se ut, på verdens lengste M113-vogn (med sju løpehjul).
Slik vil Arthur MLU se ut, på verdens lengste M113-vogn (med sju løpehjul). Foto: Saab

Tilsvarende gjenbruksfilosofi har alltid vært rådende i Nasams-luftvernet der hovedvåpenet er «Advanced Medium Range Air-to-Air Missile» (AIM-120 AMRAAM).

Det er plass til fire AIM-120B-missiler i takstativet på HML, men potensielt ytterligere to dersom man bruker C-versjonen av missilet som har litt mindre vinger.

Det høymobile kortrekkevidde-luftvernet blir altså beltegående på en M113-plattform. Som vanlig når det er snakk om ombygginger for Hæren er det Bjerkvik tekniske verksted i Narvik som står for jobben. Samme verksted har nylig også levert en annen ombygd M113 som huser prototypen på den oppgraderte Arthur (ARTillery HUnting Radar).

Kommentarer (29)

Kommentarer (29)