Tyskland er valgt som strategisk samarbeidspartner for Norge innenfor ubåtområdet. Samarbeidet tar utgangspunkt i samkjøp av, og omfattende samarbeid rundt, identiske ubåter.
Tyskland er valgt som strategisk samarbeidspartner for Norge innenfor ubåtområdet. Samarbeidet tar utgangspunkt i samkjøp av, og omfattende samarbeid rundt, identiske ubåter. (Bilde: MoD)

Ubåtanskaffelser

Norge skal samarbeide med Tyskland om nye ubåter

Forsvarsdepartementet har valgt samarbeidsnasjon.

– Etter en helhetlig vurdering har regjeringen besluttet at Tyskland er valgt som strategisk samarbeidspartner for Norge innenfor ubåtområdet. Samarbeidet tar utgangspunkt i samkjøp av, og omfattende samarbeid rundt, identiske ubåter, opplyste forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på en pressekonferanse fredag morgen.

Dermed skal det norske sjøforsvaret fortsatt holde seg med tyskbygde ubåter, som dagens Ula-klasse og forgjengeren Kobben-klassen.

Dette innebærer samtidig et forpliktende og langvarig marinesamarbeid som omfatter både ubåter og andre kapasiteter. Samarbeidet vil også omfatte utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse av de nye ubåtene.

Ubåtene vil være basert på det tyske 212-designet som allerede er i tjeneste både i Italia og Tyskland.

Samarbeid med Tyskland inkluderer i tillegg industrielt samarbeid med norske selskaper.

Best for norsk industri

Norge vil nå gå inn i sluttforhandlinger med tyske myndigheter. Når myndighetsavtalen er på plass, vil Norge og Tyskland sammen forhandle med det tyske selskapet Thyssenkrupp Marine Systems (TkMS), som er hovedleverandør av nye ubåter.

TkMS er den største produsenten av ubåter i Vest-Europa. Verftet har lang erfaring med bygging av avanserte ubåter, og de har stor industriell kapasitet.

Planen er å få på plass en felles kontrakt for nye ubåter i 2019. Dette muliggjør en innfasing av nye ubåter fra midten av 2020-tallet og frem mot 2030, noe som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.

– Ubåtene som Norge og Tyskland anskaffer vil sikre Norge et solid og fremtidsrettet ubåtvåpen, understreket Ine Eriksen Søreide.

Hun sa at det er en helhetlig vurdering som ligger bak valget av Tyskland. Det vil gi tettere og bedre samarbeid både med marinen, industrien og i forskningsmiljøene.

Et annet viktig moment er at det etter departementets syn er det tyske tilbudet som totalt sett gir de beste mulighetene for norsk industri. Kjøpet vil selvsagt innebære et industrielt samarbeid der de på tysk side forplikter seg til gjenkjøp tilsvarende anskaffelsesverdien.

Besluttet i 2014

Etter sju års utredning besluttet regjeringen i november i 2014 at det skal kjøpes nye ubåter til erstatning for de seks ubåtene i Ula-klassen som ble faset inn i 1989-1992.

I langtidsplanen for Forsvaret, som ble vedtatt i Stortinget i november i fjor, legges det opp til kjøp av fire nye ubåter. Hva prisen til slutt ender på er selvsagt noe av det som nå skal forhandles om, men investeringen er ventet å ligge i størrelsesorden 20-30 milliarder kroner. Det er med andre ord bare kampflykjøpet som kan måle seg.

Med dagens planer vil Forsvaret klare å holde Ula-klassen seilende frem til midten av 2020-tallet. Nyanskaffelsen vil gå over minst et tiår med leveranse av første ubåt cirka sju år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én i året.

Fra seks til to verft

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide la i dag frem ebslutningen om hvilke nasjon Norge vil samarbeide med om nye ubåter.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide la i dag frem ebslutningen om hvilke nasjon Norge vil samarbeide med om nye ubåter. Foto: Berit Roald/NTB scanpix

Fram til april i fjor var det seks verft som knivet om den norske ubåtleveransen.

Da besluttet Forsvardepartementet å sjalte ut fire av seks konkurrenter og gikk videre med Direction des Constructions Navales Services (DCNS) fra Frankrike og thyssenkrupp Marine Systems (TKMS) fra Tyskland.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide påpekte den gang at beslutningen hvilte på både økonomiske, industrielle og militærfaglige vurderinger:

DCNS og TKMS er de to største ubåtprodusentene i Vest-Europa, med lang erfaring og stor industriell kapasitet. I tillegg er Frankrike og Tyskland blant de største nasjonene i Europa. Et ubåtsamarbeid med en av disse vil sikre at Norge får de ubåtene som trengs og samtidig gi et bidrag til «Smart Defence» og et mer effektivt materiellsamarbeid i Nato.

Forsvarsministeren understreket i dag at begge verftene har levert gode tilbud og begge ubåtene ville tilfredsstilt de norske krav. Det er heller ikke prisen som er utslagsgivende, begge ubåttypene er omtrent like dyre, opplyste hun.

Ny nedtur for Saab

De fire som kom til kort allerede for ti måneder siden var Fincantieri fra Italia, Navantia fra Spania, Daewoo Shipbuilding & Marine Engeneering fra Sør-Korea og Saab Kockums fra Sverige.

For den svenske forsvarsgiganten var dette andre gang på knappe ni år at de ble vaket fra en enorm norsk forsvarskontrakt. I november 2008 gikk som kjent deres Jas-39E Gripen tapende ut av kampflykonkurransen.

For ledelsen i Saabs ubåtvirksomhet kom den norske avgjørelsen som en stor overraskelse. De var relativt trygge på at deres kandidat A26, som har mye norsk dna i seg, ville være med til siste slutt i ubåtkonkurransen.

Denne ubåten stammer fra det nordiske ubåtsamarbeidet Prosjekt Viking fra 90-tallet og er i stor grad designet på bakgrunn av norske spesifikasjoner. 

Utprøvd design

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det mye som gjenstår å beslutte når det kommer til selve teknologien.

Det som er en selvfølge, er at ubåtene får luftuavhengig framdrift (AIP). De skal utrustes med langtrekkende missiler i tillegg til torpedoer og de vil få et ferdig designet og utprøvd skrog. I tillegg til luftvernmisiler kan også kryssermissiler være aktuelt, ettersom det jobbes med en ubåtversjon av Kongsbergs Naval Strike Missile (NSM-SL, «submarine launch»).

Den norske prosjektledelsen har påpekt at Norge ikke har råd til en ubåt som må designes fra blanke ark. Forsvaret har heller ikke tid til å vente på ubåter som blir modne først 5-10 år etter at de er levert.

Derfor har det hele tiden ligget i kortene at Norge måtte velge en utprøvd design – dog selvsagt med egne tilpasninger. For vi trenger en ubåt som bidrar til at vi kan utnytte hjemmebanefordelen langs vår krevende kyst.

Fortsatt på partnerjakt

Norge jobber fortsatt med å få til et samarbeid med andre nasjoner som også er på ubåtjakt, fikk Teknisk Ukeblad opplyst fra departementet i forrige uke. Det skjer uavhengig av valget av Tyskland.

Allerede for halvannet år siden startet offisielle samtaler med Polen med tanke på mulig samarbeid om anskaffelse, drift og vedlikehold av nye ubåter. Også Nederland er en potensiell samarbeidspartner.

Grunntanken er å slippe å stå alene i en framtidig oppdatering, i tillegg til vedlikeholdet. For å komme i havn med et slikt samarbeid er det flere ting som må klaffe.

Ikke bare bør kravspesifikasjonene være tilnærmet like, anskaffelsen bør også skje synkronisert i tid. Nasjonene må også søke fellesløsninger for logistikk og levetidsunderstøttelse, har departementet tidligere påpekt.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)