Daewoo-verftet er ett år forsinket med det nye norske logistikkskipet KNM Maud. Økonomisk krise og to dødsbranner pekes ut som medvirkende årsaker til forsinkelsen.
Daewoo-verftet er ett år forsinket med det nye norske logistikkskipet KNM Maud. Økonomisk krise og to dødsbranner pekes ut som medvirkende årsaker til forsinkelsen. (Bilde: TU arkiv)

KNM Maud

Milliardgjeld og to dødsbranner på Forsvarets koreanske verft

Nærmest umulig å få tak i verftet, sier forsvarsrådgiver.

På samme tid som at byggingen av Forsvarets nye logistikkskip skulle starte, brant det på det koreanske verftet.

To mann omkom og sju ble alvorlig skadet. Under tre måneder senere brant det på nytt hos Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME), og nok et liv gikk tapt.  

– Dette satte verftet tilbake, skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i en epost.

Som Teknisk Ukeblad omtalte i forrige uke, vil logistikkskipet KNM Maud tidligst leveres til høsten, ett år forsinket.

To dødsulykker

Det var 20. mai 2015 at den norske og koreanske ledelsen kom sammen til en såkalt «steel cut»-seremoni. De første komponentene på skrog nummer 7048 var altså i ferd med å produseres, og det ble sagt at sveisingen og sammensettingen av selve skipet skulle starte høsten 2015 med kjølstrekking i november og sjøsetting fire måneder senere.

Fra «steel cut»-seremonien 20. mai 2015.
Fra «steel cut»-seremonien 20. mai 2015. Bilde: Forsvaret

Ifølge Forsvarsdepartementet ble altså prosjektet allerede her rammet. Tre måneder etter første stålkutting, 24. august, brant det første gang. To omkom og sju ble skadet. Kun to og en halv måned senere, 10. november, brant det på nytt. Én omkom og sju ble skadet.

Kort tid etter seremonien startet problene for det koreanske verftet og dermed også forsvarsprosjektet.
Kort tid etter seremonien startet problene for det koreanske verftet og dermed også forsvarsprosjektet. Bilde: Forsvaret

Disse ulykkene skjedde på to forskjellige gasstankere under bygging, ifølge World maritime news, altså ikke på det norske logistikkskipet. Men brannene ga negative ringvirkninger for selskapet som fra før var i økonomisk krise. Nettstedet Gcaptain skriver at det var i ferd med å hentes inn ny kapital tilsvarende 3,7 milliarder dollar på tidspunktet for den andre dødsulykken.

Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri sa til Teknisk Ukeblad i forrige uke at verftet ville vært konkurs om det var for at de hadde en stat som støttet opp på en måte som ikke er mulig i Europa.

I forrige uke offentliggjorde DSME en ny omfattende redningspakke verdt over to milliarder dollar som er nødvendig for å holde seg flytende. Ifølge The Korea Herald ble 2.000 årsverk fjernet i 2016 og verftet skal kvitte seg med nye 2.000 i år. Konsernet skal også kvitte seg med datterselskaper og eiendom.

– Stor usikkerhet

Konsekvensene av at KNM Maud fortsatt ligger i Sør-Korea er at det norske forsvarets evne til sjøbasert støtte forblir begrenset. Forgjengeren KNM Valkyrien ble faset ut allerede våren 2015.

Illustrasjon av det kommende logistikkfartøyet KNM Maud sammen med en fregatt i Fridtjof Nansen-klassen og et NH90-helikopter.
Illustrasjon av det kommende logistikkfartøyet KNM Maud sammen med en fregatt i Fridtjof Nansen-klassen og et NH90-helikopter. Foto: Forsvaret

Det 181 meter lange fartøyet skal bidra til at den norske marinen og Natos flåtestyrker kan operere over lang tid i hjemlige og internasjonale farvann.

Sjøforsvaret beskriver oppdraget slik: Å gi kampsystemene økt tilgjengelighet og utholdenhet gjennom å utføre logistikkoperasjoner der fartøyene befinner seg. Det handler for eksempel om drivstoff, reservedeler, ammunisjon og sanitet.

Slik blir KNM Maud inndelt
Slik blir KNM Maud inndelt Foto: Forsvarsmateriell
Maud får stort helidekk og plass til parkering og vedlikehold av to NH90-helikoptre samtidig.
Maud får stort helidekk og plass til parkering og vedlikehold av to NH90-helikoptre samtidig. Foto: Forsvarsmateriell

– Forsinkelsene er forårsaket av de utfordringene som er knyttet til verftets økonomiske situasjon. Endelig leveransetidspunktet for fartøyet har vært preget av stor usikkerhet med bakgrunn i verftets situasjon. Det har derfor vært vanskelig å fastsette en ny leveransedato med stor grad av sikkerhet. Dette er et sentralt tema i den pågående dialogen med verftet om endelige leveransebetingelser, skriver Birgitte Frisch.

Hun påpeker samtidig at prosjektet er blitt ledet i henhold til oppdraget Forsvarsmateriell har fått fra departementet.

Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. Daværende FLO startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009.

Prøver ny modell

Da kontrakten ble inngått i juni 2013, ble det også inngått en industrisamarbeidsavtale der DSME forplikter seg til å gjøre industrisamarbeid i Norge for hundre prosent av kontraktsverdien på 235 millioner dollar som i dag tilsvarer rundt to milliarder kroner.

Forsvarsdepartementet opplyser at DSME ved siste revisjon hadde gjennomført i underkant av ti prosent av sin forpliktelse. Neste revisjon skjer til våren, og selskapet har ti år på seg, altså fram til 2023.

Ifølge departementet er ikke industrisamarbeidsavtalens betingelser offentlig informasjon. Frisch bekrefter at verftet har hatt utfordringer med gjennomføring i henhold til planen:

– Som en del av planen hadde DSME blant annet intensjoner om å involvere norsk industri på koreansk forsvarsmateriell. I tillegg ønsket DSME å ta med seg norsk industri som underleverandør til andre forsvarsmarkeder der DSME så for seg å vinne kontrakter. Dette har tatt lengre tid enn forventet.

Ifølge rådgiveren jobber det koreanske konsernet nå parallelt med en annen modell enn den opprinnelige, og Forsvarsmateriell jobber med flere alternativer sammen med DSME slik at de kan få inn gode forsvarsrelaterte prosjekter. Det er også dialog med koreanske myndigheter.

Kan bli mer koreansk

Torbjørn Svensgård, direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), representerer over 120 norske bedrifter. Han er godt kjent med KNM Maud-prosjektet. 

– Vi er selvsagt også skuffet over at leverandøren og koreanske myndigheter ikke i større grad har kommet på banen for å oppfylle sine forpliktelser. Når det er sagt, ligger det en juridisk bindende avtale i bunn her. Vi forutsetter at verftet oppfyller sin del av avtalen og at Forsvarsmateriell legger nødvendig press på for at det skal skje, sier Svensgård.

K9 Thunder på besøk på Regionfelt Østlandet i fjor vinter.
K9 Thunder på besøk på Regionfelt Østlandet i fjor vinter. Foto: Simen Rudi/ Forsvarsmateriell

FSi-direktøren påpeker at det er en annen potensiell stor forsvarsanskaffelse på gang i Sør-Korea. Hanwha Techwin (tidligere Samsung) og deres K9 Thunder er den ene av to gjenværende kandidater i konkurransen om å levere nytt artilleri til den norske hæren.

Koreanerne gjorde det skarpt på en tre uker lang vintertest på Regionfelt Østlandet ved Rena for et år siden og er i konkurranse med sveitsiske RUAG som leverer oppgraderte M109-skyts. Avhengig av hva den pågående landmaktutredningen konkluderer med, kan det bli signert kontrakt i løpet av året.

– Det ligger i sakens natur at det er flere åpenbare muligheter for norsk industri knyttet direkte til denne anskaffelsen og Hanwha. Det som imidlertid er likt både når det gjelder artilleri og logistikkskip, er koreanske myndigheters rolle når det gjelder å skaffe norsk industri adgang til det koreanske markedet, sier Svensgård.

Vanskelig samarbeidspartner

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med en rådgiver som jobber med å hjelpe flere norske forsvarsindustribedrifter til å komme i posisjon i slike gjenkjøpsprosesser.

Han sier at det er mange forhold som vanskeliggjør samarbeid med DSME. Det grunnleggende problemet er at verftet ikke holder seg med noen norsk agent og er nærmest umulige å få tak i, i kontrast til Hanwah som virker mer frampå med en egen gjenkjøpsansvarlig. Rådgiveren peker også på kulturelle forhold.

Det samme gjorde Forsvarsmateriell selv like etter byggestart: De påpekte hvor utfordrende det er å følge opp design- og byggeprosessen ved verdens neste største verft, der det dessuten råder totalt forskjellig kultur. Forsvarsingeniørene må bryne seg på både på kulturforståelse og teknologi, ble det påpekt.

Også Teknisk Ukeblad har i flere dager forsøkt å få en kommentar fra DSME, uten å lykkes. 

FD sier at de jobber ut fra at logistikkfartøyet skal være operativt i slutten av 2017.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)