Bremseskjermutløserknappen i henholdsvis F-16 (t.v) og F-35. (Bilde: Forsvaret)

F-35A

Denne bryteren finnes kun i norske F-35-fly

Nå har Nederland betalt 96 millioner kroner til Norge for å få knappen.

Den røde «drag chute»-knappen er den eneste særnorske løsningen i cockpiten på en F-35. Oppe til venstre i panelet sitter bryteren som utløser en bremseskjerm.

De første F-35A-flyene som leveres til Ørland i 2017 skal ha integrert bremseskjerm, som de hittil eneste av denne flytypen.

Teknologien ligner den som sitter på dagens F-16-fly, og den regnes som helt nødvendig for å kunne operere kampflyene i Norge.

Forsterkning bak 

Faktisk var den første delen som ble produsert for det første norske F-35-flyet også knyttet til bremseskjermen.

Dette var høsten 2013, og komponenten det var snakk om var et av spantene som sitter helt bak rundt motoren og som er spesialdesignet for bremseskjermen.

Den første norske F-35-delen var dette spantet som er sterkere enn originaldelen.
Den første norske F-35-delen var dette spantet som er sterkere enn originaldelen. Foto: Lockheed Martin Aeronautics

For å takle belastningen det er å stanse opp til 30 tonn fly med skjerm, må spantene lages i en sterkere legering enn den som vanligvis benyttes, blant annet med mer titan, har TU tidligere fått opplyst. 

Bremseskjermen er nødvendig for å kunne operere kampflyene med is- og snødekte rullebaner og i kraftig vind.
Bremseskjermen er nødvendig for å kunne operere kampflyene med is- og snødekte rullebaner og i kraftig vind. Foto: Lockheed Martin

Disse spantene, samt kablingen fram til en egen bryter framme i cockpit, er den eneste fysiske forskjellen på norske og andre F-35. Systemet henter kraft fra hydraulikken i flyet.

Integrasjon av bremseskjerm har hele tiden vært ansett som meget viktig for Norge, ettersom operasjoner med kampfly her til lands kan være vanskelig om vinteren med snø, is og sterk vind. Luftforsvaret satte strenge krav til denne type operasjoner.

F-35 skal på linje med dagens F-16 kunne fungere under svært varierende værforhold.

Det handler både om å kunne lande på egne potensielt glatte rullebaner med tung last, men også for å kunne operere i områder med tynnere luft.

Kongsberg tapte konkurranse 

Oppunder jul for to år siden var den norske stat alene om å finansiere utviklingen av bremseskjermløsningen for F-35. Dette betydde likevel ikke at norsk forsvarsindustri hadde noen fortrinn.

På dette tidspunktet tapte Kongsberg Gruppen en anbudskonkurranse om å levere bremseskjermdekselet («drag chute fairing»). Oppdraget gikk i stedet til nederlandske Fokker Technologies.

F-16 lander på Ørland med bremseskjerm.
F-16 lander på Ørland med bremseskjerm. Foto: Forsvaret

Ifølge Fokker er dette en kompleks komponent, som dessuten er designet for å beholde å beholde de aerodynamiske egenskapene og stealthegenskapene til F-35.

Fokker leverte de første delene til F-35-programmet allerede i 2001/2002, og fabrikken bygde dessuten de norske F-16-flyene i sin tid. I dag er Fokker Technologies en del av GKN Aerospace, akkurat som flymotorkomponentfabrikken på Kongsberg, tidligere kjent som Volvo Aero Norge og før det som Norsk Jetmotor AS.

For to år siden vurderte også Nederland og Canada F-35-bremseskjerm, og det fantes en avtale om fordeling av utviklingskostnadene dersom noen av dem fikk ut fingeren. Mens en kanadisk bestilling nå ligger lengre unna enn noen gang, har nederlenderne åpenbart blitt med i spleiselaget.

Bekreftelse i budsjettet 

I neste års statsbudsjett bekreftes det for første gang at Nederland nå er med på å finansiere utviklingskostnadene.

Der kommer det fram at nederlenderne i 2016 har betalt 96 millioner kroner til Norge for å dekke sin andel av utviklingskostnadene.

– F-35 er et godt eksempel på hvordan vi gjennom internasjonalt samarbeid kan gjøre ting billigere enn om vi gikk alene, skriver Kampflyprogrammet.

Pengene ser imidlertid ut til å forsvinne like fort ut av konto som de kom inn: Midlene settes av til anskaffelse av F-35, nærmere bestemt til å dekke merutgifter som følge av valutakurssvingninger.

Bidrag fra Canada kan Norge foreløpig se langt etter. Det ligger an til at dette partnerlandet nullstiller anskaffelsesprosessen.

Den kanadiske regjeringen opplyste for et par uker siden at de går i forhandlinger med Boeing om å anskaffe 18 Boeing F/A-18E/F Super Hornet som en interimløsning, for å erstatte de eldste av dagens CF-18 Hornet. Det utelukker ikke dermed en senere anskaffelse av F-35.

Skal snart testes

Testingen av bremseskjermen skal etter planen starte over nyttår. Det er testflyet AF-2 som skal benyttes, og det er Forsvarsmateriell som styrer prosjektet. Første fase vil skje på flybasen Edwards i California, mens testprogrammet deretter flytter nordover, helt til Alaska.

– Nøyaktig hvor er ennå ikke avgjort. Det handler om å finne en base der det tillates å fryse av tilstrekkelig rullebanelengde lenge nok, sier kommunikasjonsrådgiver Endre Lunde i Kampflyprogrammet.

De fire treningsflyene Norge har på flybasen Luke i Arizona ble levert uten skjerm, men er forberedt med all innvendig hardware for å kunne bære den. Lunde opplyser at bremseskjermintegrasjonen er delt inn i to deler, der hardware er den ene, og det Nederland så langt betaler for.

De første flyene som leveres til Norge om et år vil altså ha bremseskjerm, men det vil i en innledningen være noen operasjonelle begrensninger.

Skjermen sitter i en «pod» eller «kano» som kan monteres på og av ryggen bak på skroget, selv om den for Norges del i utgangspunktet skal sitte på permanent. Målinger TU tidligere har fått gjengitt tyder på at skjermen vil gi neglisjerbart større radarsignatur og at økt drag vil redusere aksjonsradiusen med rundt seks nautiske mil.

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)