Naval Strike Missile

Tysklands nye kampskip-stoltheter blir først med det norske kryssermissilet

Se video av hva missilet er i stand til.

Bare ti dager etter at regjeringen besluttet å inngå ubåtsamarbeid med Tyskland, begynner anskaffelsen å gi ringvirkninger for norsk industri.

Tyskland skal anskaffe norske missiler verdt minst ti milliarder kroner i tillegg til kampledelsessystemer for ubåter, fortalte statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på en pressekonferanse mandag.

– På samme måte som at Norge anerkjenner Tysklands spisskompetanse på ubåter, anerkjenner Tyskland Norges spisskompetanse på missiler og missilteknologi, sa Solberg.

Kjøper identiske 212-ubåter

3. februar ble det offentliggjort at Norge og Tyskland skal forhandle sammen med det tyske selskapet Thyssenkrupp Marine Systems (TkMS) om anskaffelse av identiske ubåter basert på 212-designet.

TkMS er den største produsenten av ubåter i Vest-Europa. Verftet har lang erfaring med bygging av avanserte ubåter, og de har stor industriell kapasitet. Planen er å få på plass en felles kontrakt for nye ubåter i 2019.

Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sammen med Geir Håøy (t.v) og Eirik Lie, i Kongsberg-gruppen.
Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sammen med Geir Håøy (t.v) og Eirik Lie, i Kongsberg-gruppen. Foto: Kallestad, Gorm

En viktig del av jobben er å sikre gjenkjøpsavtaler tilsvarende anskaffelseskostnaden, hvilket vil bety rundt omkring 20-30 milliarder kroner. Allerede nå er en betydelig del av dette i boks:

Tysk 212A-ubåt sammen med fregatten «Hamburg».
Tysk 212A-ubåt sammen med fregatten «Hamburg». Foto: thyssenkrupp

Ifølge regjeringen og Kongsberg har den tyske marinen til hensikt å anskaffe et «betydelig antall» Naval Strike Missile (NSM) til sine fartøy. Dette åpner også for et tett samarbeid for felles vedlikehold og logistikk mellom den tyske og den norske marinen.

– Dette vil være med på å sikre norske arbeidsplasser i mange år framover. Ikke bare for de store og velkente aktørene, mens også mange små og mellomstore bedrifter, understreket statsministeren.

Kongsberg har over hundre norske underleverandører på NSM.

Lover verdensklasse i ny generasjon

Solberg påpekte at også kampledelsessystemer på ubåter har et potensial i milliardklassen i årene framover.

Det tyske verftet har fortalt til Teknisk Ukeblad at Kongsbergs kommando- og kontrollsystem er selvskrevent i de nye ubåtene.

Kongsberg lagde MSI-70U for Kobbenklassen og startet i 1982 utviklingen av MSI-90U for Ula-klassen som ble levert i perioden 1989-1992. Denne er senere erstattet av MSI-90U Mk 2 «Submarine Combat Management System» (CMS).

Skarpskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya.
Skarpskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya. Foto: Sjøforsvaret

– Den nye generasjonen kampsystem som vi nå utvikler, vil helt sikkert bli verdens mest avanserte, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg-gruppen til Teknisk Ukeblad.

Når det gjelder NSM, er det Tysklands kommende multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) som blir det første med å utstyres med missilet fra 2023. Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen opplyste mandag at hun har besluttet å anskaffe seks slike nye fregatter, to flere enn tidligere vedtatt. Tre verftsgrupperinger kjemper om storkontrakten: ThyssenKrupp Marine Systems/Lürssen, German Naval Yards Kiel/BAE Systems og Blohm+Voss/Damen.

Også dagens ti tyske fregatter (11 når dagens tre fregatter i Bremen-klassen erstattes med fire nye F125-fregatter) skal bytte ut Harpoon/Exocet med NSM. På pressekonferansen ble det også snakket om at Norge og Tyskland i samarbeid skal bidra til videreutvikling av missilet for å møte framtidige trusler.

– Det er snakk om utvikle missilet for å møte tyske kravspesifikasjoner, men dette er en diskusjon som foregår på myndighetsnivå og som jeg ikke kan gå nærmere inn på, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence Systems.

Het kandidat i US Navy

På spørsmål om en videreutvikling også kan inkludere en ubåtversjon av missilet, sier Lie at dette i så fall er på lengre sikt. Kongsberg har i mange år jobbet med en såkalt NSM-SL («submarine launch») og uttalte på Subcon 2015 at de kunne være klar med testskyting og integrasjon rundt 2025.

Å få den tyske marinen som referansekunde kan åpenbart åpne nye dører for Kongsberg, bekrefter Håøy og Lie. De vil ikke peke ut noen nasjoner, men sier at det er bra med interesse for denne type missiler.

NSM testskytes fra USS Coronado 23. september 2014.
NSM testskytes fra USS Coronado 23. september 2014. Foto: US Navy

Selskapet har en mulighet til å slå gjennom til gangs på andre siden av Atlanteren også, etter at US Navy i fjor kjøpte inn et begrenset antall missiler, inkludert skipsutstyr, dekksmonterte utskytningsramper, installasjon og integrasjon. Dette skal brukes til å test og evaluering av NSM-missilet som skal pågå til september 2018.

Bakgrunnen for at dette skjer, er at den amerikanske marinen vurderer å anskaffe NSM for å øke slagkraften på sine nye, såkalte «Littoral combat ship» (LCS). Kongsberg-teknologien er en kandidat til å bli «over-the-horizon-missiler» (OTH) på de 52 LCS-skipene/fregattene US Navy har bestilt. I dag har ikke skipene langtrekkende missiler.

Land og sjø

Naval Strike Missile er så langt i bruk i den norske og polske marinen, og snart også den malaysiske og tyske.
Naval Strike Missile er så langt i bruk i den norske og polske marinen, og snart også den malaysiske og tyske. Foto: Kongsberg

«Multi-mission»-missilet (land- og sjømål) er ifølge KDS det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpen med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil). Sentrale egenskaper på det norske kryssermissilet er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Har også blitt omtalt som Nytt/Norsk SjømålsMissil
  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Like oppunder lydens hastighet
  • Rekkevidde: Mer enn 185 km
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007

NSM har adaptiv fluktbane over havet. Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at NSM gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål.

Missilsystemet er hovedbestykningen på de norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen og kystkorvettene i Skjold-klassen. Hittil er NSM eksportert til Polen, der det brukes til landbasert sjøforsvar, og skal integreres på Malaysias seks fregatter som er under bygging.

Besluttet i 2014

Etter sju års utredning besluttet regjeringen i november i 2014 at det skal kjøpes nye ubåter til erstatning for de seks ubåtene i Ula-klassen som ble faset inn i 1989-1992. I langtidsplanen for Forsvaret, som ble vedtatt i Stortinget i november i fjor, legges det opp til kjøp av fire nye ubåter.

Med dagens planer vil Forsvaret klare å holde Ula-klassen seilende frem til midten av 2020-tallet. Nyanskaffelsen vil gå over minst et tiår med leveranse av første ubåt cirka sju år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én i året.

– Både Tyskland og Frankrike bygger gode ubåter, og det var helheten som gjorde at vi valgte Tyskland. Det vil si at muligheten for et langsiktig strategisk samarbeid, inkludert industriavtaler, ble utslagsgivende for oss. Nå tar vi dette et steg videre gjennom et utstrakt missilsamarbeid, sa Ine Eriksen Søreide.

Hun beskrev denne mandagen som en veldig god dag for det norske forsvaret, for det bilaterale forholdet mellom Tyskland og Norge og for norsk industri. Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) påpekte etter avtaleinngåelsen tidligere i måneden hvor stor betydning dette prosjektet har:

– Det bereder grunnen for et bredere og dypere samarbeid på flere områder som må bidra til å sikre markedsadgang i Tyskland for norske forsvarsprodukter og systemer. Ubåtanskaffelsen er helt avgjørende for å sikre fortsatt styrking og videreutvikling av en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, påpekte FSi.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)