F-35

Jyplingen er blitt voksen: Nå har norske F-35 passert nivået til F-16

Det var et spørsmål om tid, og nå regnes norske F-35 som å ha passert F-16 i operativ evne.

Oberstløytnant Tron Strand, sjef for 332 skvadron, foran et av Luftforsvarets 28 F-35A.
Oberstløytnant Tron Strand, sjef for 332 skvadron, foran et av Luftforsvarets 28 F-35A. (Andrea Bekk Johansen / Forsvaret)

Det var et spørsmål om tid, og nå regnes norske F-35 som å ha passert F-16 i operativ evne.

Det er tre år siden de første F-35A-flyene landet på Ørland, ett år siden de ble erklært operative i Luftforsvaret og ett år til de skal overta Nato-beredskapen fra Evenes.

Selv om de fortsatt har det som kalles initiell operativ evne (IOC), er det mer infrastruktur og organisatoriske spørsmål, ikke kvaliteten og kompetansen på fly og folk, som er til hinder for at F-35 i dag kan overta hele jobben for F-16. For det er gjort store framskritt med flyene som det nå finnes 21 av i Norge:

– Vi har allerede i dag større eller tilsvarende kapasitet med F-35 som F-16 med tanke på hva slags oppdrag vi kan utføre, sier oberstløytnant Tron Strand som overtok som sjef for 332 skvadron på Ørland 1. august.

– Begynner å bli gode

I et drøyt år til vil det fortsatt være F-16 fra 331 skvadron i Bodø som er spydspissen i Natos QRA-beredskap («Quick Reaction Alert») i nord – et oppdrag som har eksistert i 60 år. I denne perioden skal Luftforsvaret fortsette å drifte to kampflysystemer parallelt.

Det har selvsagt vært et spørsmål om tid før oppdragsporteføljen til de nye femtegenerasjons-kampflyene kom opp på samme nivå som F-16 som tross alt har tjenestegjort snart 41 år i Norge nå. 

Det var 6. november i fjor at luftforsvarssjefen erklærte IOC med F-35A. IOC står for første eller tidlig operativ evne, og her må vi nok legge vekt på «tidlig».

For som Strand sier, skal man være klar over at IOC representerer den laveste akseptable operative evnen, der de i utgangspunktet kun skal utføre relativt grunnleggende flyoppdrag. 

Les også

Innledningsvis har F-35-folkene, det vil si flygere, operativt støttepersonell og teknisk personell, holdt på litt for seg selv for å bli kjent med flyet og systemet. Det som har skjedd i løpet av året som har gått, er at de har fått opparbeidet mer erfaring på flytypen og introdusert nye og stadig mer kompliserte oppdrag, eksempelvis i større formasjoner.

– Vi begynner å bli ganske gode nå, og framover kommer vi til å delta på alle større øvelser i Norge og trene mer på å integrere oss med andre, forteller Strand.

Senest første nyttårsdag

Ved siden av øvelsene Joint Viking og Arctic Challenge Exercise (ACE), nord i Norge, Sverige og Finland, er det berammet et nytt utenlandsoppdrag. I uke 9-12, det vil si hele mars, blir det en ny islandstur for skvadronen for å utøve luftkontroll på vegne av Nato. Ifølge Strand gjorde de seg mange viktige erfaringer da de deployerte til Keflavik på samme tid tidligere i år.

– Siden den gang har vi justert litt på organisasjon, prosedyrer og prosesser og nå får vi mulighet til å prøve oss på nytt, sier han.

Strand mener at det faktum at de nettopp bikket fire tusen flytimer med F-35A i Norge, og ti tusen totalt, sier mye om hva vedlikeholdsorganisasjonen på Ørland får til. Ifølge ham er det senest 1. januar 2022 at de overtar QRA fra Evenes. Så hva gjenstår av arbeid i de kommende 13 månedene?

Les også

– QRA handler om mer enn flygere og teknikere, det er et helt system som skal utvikles og som vi skal bruke siste halvår av 2021 på å perfeksjonere før vi er klare til å overta, sier Strand.

Han sier at de jobber kontinuerlig nå med å utvikle organisasjon, struktur og prosesser i Luftforsvaret og hele Forsvaret. Den største utfordringa ligger i det å få tilpasset resten av organisasjonen til F-35. 

– Dette er et kvantesprang fra F-16, og det vanskeligste er ikke å lære oss å fly F-35. Det er en større utfordring å utnytte det nye kampflysystemet til det fulle, sier Strand som samtidig legger til at integrasjon av F-35 i Forsvaret er noe øverste ledelse fokuserer meget hardt på. 

Elitekurs

Et annet høydepunkt neste år, er at Norge og Nederland i samarbeid starter et «Weapons Instructor Course» (WIC). Dette er et seks måneder langt elitekurs kun for et par flygere som planlegges annethvert år. Etter at flygeren har vært gjennom denne krevende utdanninga og returnerer til skvadronen, har de et ansvar for å dele den nyervervede kompetansen videre.

WIC starter på Ørland og fortsetter i Nederland til sommeren. Etter hvert kommer danskene til å koble seg på utdanninga som nå utvikles.

– I F-35-sammenheng er vi en liten nasjon med stor stemme. Dessuten opererer vi under spesielle klimatiske forhold, forklarer Strand.

Oberstløytnant Tron Strand, sjef for 332 skvadron, foran et av Luftforsvarets 28 F-35A. Foto: Andrea Bekk Johansen / Forsvaret

Å samles på denne måten, bidrar for eksempel til en standardisering mellom nasjoner som flyr samme fly, en bekreftelse på at de er på rett kurs når det gjelder prosedyrer og taktikker – i hele tatt bruken av F-35.

– Når vi samler ressursene som hver nasjon har tilgjengelig, kan vi gjennomføre kompleks trening på ekstremt høyt nivå. Jeg vil ikke bli overrasket om Ørland får en viktig rolle framover, med tanke på luftrommet vi har tilgjengelig her. Her har vi helt andre forutsetninger for å bruke sensorene og ha tilstrekkelig plass til å gjennomføre realistisk kampflytrening. Med en gang vi flytter oss til Mellom-Europa må vi gjøre begrensende tilpassinger, forklarer skvadronsjefen.

Det er også trening som må gjennomføres i USA for at det skal være realistisk nok. Det gjelder særlig såkalte «trussel-emittere» som kan simulere trusler fra bakken på en bedre måte enn i Europa.  

Les også

Tidlig i F-35-cockpiten

Strand tilbrakte tre år på flybasen Luke i Arizona fra 2015 til 2018 og var nordmann nummer tre som fløy F-35 på nyåret i 2016. Det er ikke å legge skjul på at F-35A for fem år siden var en helt annen flymaskin enn den er i dag.

Han forteller om et fly han umiddelbart opplevde som veldig bra å fly, men minnes samtidig også at det krevdes en omstart av hele systemet første gang han skulle ta av og at radaren ikke virket på hele den første flyturen. Det går også an å vinkles positivt, for han merket ikke at radaren var falt ut før han hadde landet igjen. Så bra er flyet, kommenterer han. 

På denne tida var det også store begrensninger for hvor mye flyene kunne belastes – høyde, hastighet, angrepsvinkel, G-trekk.

– Det var faktisk utfordrende å foreta landingsrunder uten å overskride taket som var satt. Men 15-20 softwareoppgraderinger senere har vi et fly som er et lysår foran F-16, sier skvadronsjefen som selv fløy F-16 i nå nedlagte 338 skvadron på Ørland i perioden 2000 til 2013.

Som sin forgjenger i sjefsstolen i 332 skvadron, tegner Strand opp et lite fiendebilde og hevder at det «i avisa» fortsatt ofte er enkeltpersoner med sterke meninger om F-35 som fremmer påstander om at flyet ikke virker og er et bomkjøp. 

– Det kan jeg og alle andre i skvadronen og Luftforsvaret kategorisk avvise. Det er helt klart visse utfordringer, men ingenting som hemmer oss operativt. Og problemene er i stor grad løst når dere i pressen får vite om dem.

Les også

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå