Luftvern

Til Rygge med nytt luftvern: Uten denne gjengen er F-35-flyene hjelpeløse på bakken 

Selv de beste kampfly er «sitting ducks» når de befinner seg på bakken.

SE VIDEOREPORTASJE: Luftvern med Nasams III på Rygge. På bildet ser vi en utskytningsrampe («canister launcher») som lades med AIM-120 Amraam treningsmissiler.

Selv de beste kampfly er «sitting ducks» når de befinner seg på bakken.

Rygge: Luftvernsoldatene er de usynlige sliterne i Luftforsvaret. Mens andre deler av forsvarsgrenen som redningshelikoptre og jagerfly tar litt mer plass i offentligheten, ligger det i oppdragets natur at luftvernet ikke skal synes.

De jobber best under kamuflasjenett, og det er i høyeste grad en sentral oppgave de har: Det handler om å beskytte kampbasene. Luftforsvarets største begrensning og sårbarhet er knyttet til baseavhengigheten. Uten operative og beskyttede baser kan de ikke fungere.

Teknisk Ukeblad var med mandag ettermiddag da 54 profesjonelle soldater fra Luftvernbataljonen, stridsgruppe 2 «Clapper» installerte seg i stillinger rundt flystripa på Rygge for å være klare til å beskytte F-35-flyene før deres ankomst til basen i forbindelse med beredskapsøvelsen «Falcon Response».

Stridsgruppa hadde med seg det nyoppgraderte luftvernsystemet Nasams III som leveres av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).

Se også videoreportasjen øverst i artikkelen.

Andre oppgradering

Nasams er en forkortelse for «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» og ble tatt i bruk av Forsvaret i 1994 før det ble fullt operativt fire år senere. I 2007 var en oppgradering på plass, mens det som kalles Nasams III etter en testfase har blitt operativt nå på vårparten.

Sett utenfra er det nye luftvernet identisk med det som er brukt i godt over 20 år. Det er på innsida nyvinningene befinner seg.

De består for eksempel av ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og utskytningsramper («launchere») og et helt nytt kommunikasjonssystem. I tillegg skal det i løpet av et års tid tilføres det som kalles HML («High Mobility Launcher») som er Humvee-feltvogner med plass til fire AIM-120 Amraam-missiler i et takstativ.

Lagfører Aleksander Hoff (i midten) og flere andre av de luftvernsoldatene kom med charterfly fra Ørland og dro umiddelbart ut og satte opp Nasams III ved rullebanen på Rygge. Foto: Eirik Helland Urke

Mens de lastebilmonterte launcherne trenger litt tid, kan HML være klar til skudd omtrent i det håndbrekket er på. 

I Nasams er vanligvis flere systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv bruk av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi. 

Mer 2020 enn 1990

– Den nye ip-løsningen gjør dette til et veldig fleksibelt våpensystem. Det blir som et lego der vi kan konfigurere det akkurat slik vi vil med de komponentene vi tar med oss. Det spiller ingen rolle om det legges til eller fjernes noen enheter. Det kobles opp i et felles nettverk, forklarer Didrik Johannessen som er nestkommanderende for Batteri 52, Luftvernbataljonen på Ørland.

Ei stridsgruppe består av tre utskytningsplattformer, to ildledningslag, kommandoplass, et logistikkelement og et reparasjonslag som yter teknisk støtte. Hvert ildledningslag består igjen av radar, EO/IR-sensor (elektrooptisk/infrarød), samband og kommando- og kontrollsentral («Fire Distribution Center», FDC eller TOC).

Utskytingsrampen til det nyoppgraderte luftvernsystemet Nasams III.  Foto: Eirik Helland Urke

Tidligere måtte de enkelte Nasams-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endret seg med utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. De enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen. Trådløst er det imidlertid ennå ikke, men gamle feltlinjer er erstattet med litt mer håndterlig fiber.

Inne i de nye kommandosentralene er sambandssoldaten fjernet, og det er nå to personer der. En EO-operatør (TCA) og en ildledningsoffiser (TCO) som har fått mer brukervennlig utstyr som blant annet berøringsskjermer. 

– Med den nye softwaren  har vi fått et brukergrensesnitt som er mer 2020 enn 1990. Det er enklere å lære og bruke og det er mindre risiko for å kludre til noe, sier Johannessen som denne dagen er fungerende stridssjef.

Les også

Moderne luftvern, gamle biler

Øvelsen som Luftvernet denne uka og forrige uke har deltatt på, dreier seg om å flytte F-16 og F-35 fra sine hjemmebaser i Bodø og Ørland til Rygge for å trene på beredskap og samvirke med flystasjonen.

En slik såkalt deployering gjennomførte 332 skvadron også på denne tida i fjor som siste ledd før F-35 ble erklært operative (IOC). 

– Det er helt nødvendig at vi regelmessig øver på å flytte flyene våre ut fra Ørland flystasjon og til andre baser. Gjennom en slik forflytning demonstrerer vi at Luftforsvaret på kort varsel kan operere F-35 fra andre baser i Norge. Det gir oss viktige erfaringer for å fortsette oppbyggingen av F-35 i Forsvaret, samtidig som både fly- og bakkepersonell får nødvendig trening i denne type operasjoner, sier den nytilsatte skvadronsjefen Tron Strand ved 332 skvadron.

Johannessen påpeker at de er en svært mobil stridsgruppe som står på kort beredskap og trener mye på å deployere i hele Norge og Nato. Siste skarpe oppdrag var til Nato-toppmøtet i Warszawa for fire år siden. Det er heller ikke slik at de står statisk på F-35s hovedbase på Ørland:

– Bevegelse er overlevelse. Vi er vant til lite søvn og mye opp- og nedpakking, sier Johannessen. 

Det er ikke noe luftvernsoldatene tar opp selv, men vi kan jo nevne at plattformene Nasams-komponentene er montert på ikke akkurat er moderne kjøretøy. Her snakker vi om 30-40 år gamle MB Geländewagen med et sikkerhetsnivå som ville vært uhørt for de fleste andre yrkesgrupper.

Det framstår i hvert fall ikke som noen drømmejobb å skulle kjøre drøyt 600 kilometer fra Ørland til Rygge i biler ribbet for aktivt eller passivt sikkerhetsutstyr. Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, skal utskiftingen av MB 240 GD, MB 290 GDN, MB 300 GDN og MB 814 DA tidligst starte i 2024.

Fra ei stridsgruppe ankommer teigen til de er oppe og går, skal det gå maksimalt tretti minutter. Foto: Eirik Helland Urke

Kampluftvern

Nasams har vært og er fortsatt i kontinuerlig utvikling med stadig mer sofistikerte missiler, sensorer og kontrollstasjoner. På missilsida er dette eksempelvis det nye AIM-120 Amraam-missilet med større rekkevidde («extended range», ER), mens nærholdskapasiteten økes ved hjelp av AIM-9X Sidewinder block II. 

Det forsinkede kampluftvernet, som etter siste offentliggjorte plan skal være operativt i 2023, skal også bruke kommando-, kontroll- og nettverksløsninger fra Nasams. Her blir plattformen transportpanservogner fra tyske Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft (FFG), radaren leveres av danske Weibel Scientific mens de såkalte effektorene blir Iris-T.

Disse kortholdsmissilene som i 13 år er blitt brukt på F-16, men er i ferd med å bli overflødige i en luft-til-luft-rolle, ettersom de ikke er integrert på de nye F-35-flyene. Det samme gjelder de eldste AIM-120 Amraam-missilene.

Det er blant annet planlagt en videreutvikling av Luftforsvarets Nasams III med mer moderne sensorer. Men ifølge forsvarsledelsen bør det kjøpes inn mer for å bedre luftverndekninga på de korteste og lengste holdene. 

Luftforsvarssjef Tonje Skinnarland påpekte tidligere i september at kampbasene er attraktive og selvsagte mål for en motstander, noe som forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i lufta. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. Nasams III er blant verdens beste forsvarssystem mot kryssermissiler, men langtrekkende luftvern mangler fortsatt Norge.

Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ba i fjor om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler, men ble ikke hørt av regjeringen.

Eksportsuksess

Muligheten Nasams-systemet har til å hekte på forskjellige sensorer og missiler, der en potensiell kjøper kan bruke teknologi og utstyr nasjonen allerede er i besittelse av, er med på å forklare hvorfor dette har blitt en såpass stor eksportsuksess.

I fjor kom Australia og Qatar inn som den tiende og ellevte nasjonen som tar dette luftvernsystemet i bruk.

De øvrige brukernasjonene er i tillegg til Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile, Oman, Litauen og Indonesia. Det er godt mulig at India kan bli den tolvte nasjonen som kjøper komplette systemer. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.

USA har godkjent et eventuelt Nasams-salg til India. Dette blir i så fall en anskaffelse som går direkte mellom India og USA gjennom FMS-programmet med Kongsbergs amerikanske partner Raytheon som leverandør. I så fall vil det være første gang det norskutviklede luftvernet selges på denne måten.

God kamuflasje er viktig for Luftvernbataljonen. Foto: Eirik Helland Urke
Les også

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå