I noen timer på formiddagen og noen timer på ettermiddagen har vi effekttopper i det norske strømforbruket. Ved tidsforskjeller mellom landene kan disse havne på ulik tid i land som Norge handler med. Illustrasjonen viser svingningene i strømforbruket en kald dag i februar.
I noen timer på formiddagen og noen timer på ettermiddagen har vi effekttopper i det norske strømforbruket. Ved tidsforskjeller mellom landene kan disse havne på ulik tid i land som Norge handler med. Illustrasjonen viser svingningene i strømforbruket en kald dag i februar. (Foto: Colourbox, data fra Nordpool.)

Slutt på sommertiden

Ja eller nei til sommertid? Svaret betyr lite for kraftindustrien, men kan skape rot for industrien

Norsk Industri frykter folkeavstemning om sommertid:  – Det blir fort masse misforståelser hvis vi ikke følger EU.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen annonserte fredag at han vil ha en folkeavstemning om hvorvidt Norge skal fortsette med sommertid og vintertid. I EU har folket allerede stemt, og 84 prosent ville avvikle ordningen med å stille klokka.

Derfor har EU-kommisjonen foreslått at medlemslandene fra 1. april 2019 selv kan velge om de vil stille klokken eller ikke. Dersom Norge velger å innføre sommertid hele året, stiller vi klokka siste gang 31. mars 2019. Hvis vi velger vintertid som normaltid stilles klokka siste gang 27. oktober neste år.

Innført for å spare strøm

Mange land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare energi. På engelsk heter det derfor «daylight saving time». Energisparing var også hovedargumentet da EU innførte dette som en følge av oljekrisen i 1973.

Sommertid

"Vintertid" = normaltid 

Sommertid varer fra kl. 0200 siste søndag i mars til kl. 0300 siste søndag i oktober.

Når sommertiden starter stilles klokka en time frem i forhold til resten av året. 

På 1970-tallet hadde europeiske land forskjellige regler for når sommertiden begynte og sluttet. Dette skapte naturlig nok problemer. For å "skape orden i EUs interne marked" innførte EU standardisert sommertid i EU-landene, inkl Norge. 

Europakommisjonen avholdt sommeren 2018 en spørreundersøkelse blant EUs innbyggere. 4,6 millioner svarte. Av disse ønsket 84 prosent å fjerne sommertiden. Dette ble også Europakommisjonens anbefaling. 

Norge har hatt sommertid periodevis siden 1916, og fast siden 1980. Svalbard og Jan Mayen aldri har hatt sommertid. 

Island har ikke hatt sommertid siden 1967. I 2016 gikk Tyrkia over til så beholde sommertid året rundt.

Kilder: Lovdata, timeanddate.no, Wikipedia

Men er det fortsatt strøm å spare på å beholde sommertiden? Dette har en rekke land forsøkt å finne ut av, med forskjellige resultat.

I 2016 gjorde den tyske Bundestagens Teknisk beregningsutvalg en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på feltet. De fant at effekten på strømforbruket varierte fra  -0.9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland første sommertiden til en besparelse på 0,8 prosent. 

Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Der så noen land en negativ effekt på opptil 9 prosent.

Mye å spare i Italia

Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia i 2013 sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180 000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro. Terna Group anslo i 2011 at strømsparing som følge av sommertid kuttet mer enn 300.000 tonn CO2 i året i Italia.

En studie av Sør-Norge og Sør-Sverige fra 2011 viste at de to landsdelene sparte henholdsvis 519 og 882 GWh på å ha sommertid. I kroner og kronor tilsvarte dette 16 og 30 millioner euro.

Europakommisjonen vurderte spørsmålet både i 2007 og 2014. Konklusjonen var at energibesparelsene var relativt små, ca 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket.

Sparepærer endret effekten av sommertid 

Det er flere årsaker til sommertid har mindre effekt enn før:

  • Glødepærene er erstattet av sparepærer i hele EU, så belysning er ikke lenger en stor energifaktor.
  • Før i tiden var deler av industrien avhengig av dagslys og derfor stengt om natten. Slik er det ikke lenger.
  • Besparelsene innen belysning ble oppveid av at folk varmet opp husene sine mer om morgenen.
  • Selv om strømforbruket gikk ned i enkelte undersøkelser, ble miljøfordelene oppveid av økt biltrafikk. Også forsøplingen økte når folk fikk en time ekstra fritid i dagslys.

Forskning indikerer likevel at det fortsatt er en viss sammenheng mellom sommertid og utslipp av både ozon, NOx og svevestøv.

Kan ha verdi å spre forbrukstoppene 

Fordi sommertiden var begrunnet med energisparing, har EU-kommisjonen spurt energisektoren om hvordan sommertiden påvirker energibransjen i dag. Men svarprosenten var lav og svarene sprikte. De fleste svarte imidlertid at sommertid har liten påvirkning.

Heller ikke de norske aktørene i kraftmarkedet tror på noen store endringer, om Norge skulle vedta å beholde sommertiden - eller vintertiden - hele året. Verken Statnett eller Statkraft har analyser på dette, men begge oppgir at de tror effektene er marginale.

Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft. Foto: Mona Sprenger

– Hva skjer dersom Norge og landene vi utveksler kraft med ikke lenger følger samme klokke, og vi får en times tidsforskjell til Tyskland eller to timer til England? Kan det være en fordel å spre forbrukstoppene mer?

– Det er absolutt et interessant poeng. Dette kan potensielt ha verdi, for eksempel mellom Norge og Sverige. Men i et EU-perspektiv er det viktigere at det er forskjell mellom Frankrike, Tyskland og UK enn mellom Norden og Tyskland, eller Norden og UK, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft. 

Håndterer tidsforskjeller allerede

Heller ikke Nordpool, som organiserer markedsplassen for handel av elektrisk kraft, tror at det vil ha store konsekvenser dersom det skulle bli tidsforskjeller mellom Norge og handelspartnerne.

– Norge er jo en del av et felles europeisk kraftmarked og Nord pool opererer i dag i 13 ulike markeder, inkludert UK, Norden, Baltikum og Tyskland. Ulike tidssoner er dermed allerede en realitet i det europeiske kraftmarkedet, skriver Stina Johansen i Nordpool. 

Hun sier at forbruksmønsteret er ganske likt i Norge og landene som vi utveksler kraft med.

– Det er klart at i ekstreme situasjoner så kan det være en fordel å fordele forbrukstoppene over lenger tid, men vi ser ikke at en eventuell sommertid vil gjøre de helt store utslagene i en normalsituasjon, sier Johansen.

Hun legger til at i et teknisk perspektiv, så er det en fordel for utvikling, drift og kostnader av handelssystemene at landene følger hverandre.

Norsk Industri: Norge må følge EU-landene

Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri. Bilde: Tore Stensvold

Det er også hovedpoenget fra Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri, som har merket seg næringsministerens forslag om folkeavstemning.

– Jeg kan vanskelig tenke meg at Norge skal ende på noe annet enn EU. Det er en logikk i tidssoner i Europa, og det finnes kun trøbbel om vi skal avvike fra dette. Så hvis EU lander på at man slutter å bytte to ganger i året, så må vi gjøre det samme. Det blir fort masse misforståelser med avtaleinngåelser hvis vi halve året skal ha avvikende klokkeslett, særlig i tiden rett etter endringene. Det er grenser for selvråderett når det bare blir rot, skriver Sunde i en epost til Teknisk Ukeblad.

I EU-kommisjonens undersøkelse påpeker en anonym aktør betydelige administrative problemer for gassleverandører når ett døgn i året er 25 timer, mens et annet bare er 23 timer. Leverandøren må gjøre nye beregninger og booke lagerplass og kapasitet i rørledningen hos en overføringsoperatør. Bommer man med beregningene og bruker mer plass enn man har booket, vil leverandøren bli bøtelagt.

Solenergi kan endre bildet

Med solceller på taket blir gevinsten større ved å tilpasse klokka, og dermed folks forbruk, til soltimene i døgnet. Foto: Colourbox.

I en tysk undersøkelse fra 2016 beregnet man for første gang hvordan sommertid påvirker husholdninger som produserer og selger strøm fra solceller. Undersøkelsen viste at sommertiden ga fem prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm, og når tyskerne brukte strøm. 

Altså vil sommertid bedre økonomien i å ha private solcelleanlegg.

PS: Verken EU-kommisjonen eller det tyske beregningsutvalget finner noen signifikante effekter på helse, mental helse, turisme eller trafikksikkerhet. Forskningen antyder imidlertid at sommertid, og dermed mer dagslys på ettermiddag og kveldstid, kan gi en viss positiv effekt på kriminalitet som ran, voldtekt og drap. Kommisjonen peker imidlertid på at forskningen er mangelfull på alle disse områdene.

Kommentarer (35)

Kommentarer (35)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå