Energi 2030: Vindkraft

– Hvor effektiv kan man gjøre vindkraft til havs?

Hywind er verdens første flytende vindturbin, og har stått utenfor Karmøy siden 2009. En av de største utfordringene for flytende havvind fremover, vil være å få ned vekten.
Hywind er verdens første flytende vindturbin, og har stått utenfor Karmøy siden 2009. En av de største utfordringene for flytende havvind fremover, vil være å få ned vekten. (Foto: Ina Steen Andersen)
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kostnadsreduksjonen innen offshore vind har allerede vært eksepsjonell, med et fall på nesten 50 prosent siden 2015 

– Det ser ut til å bli subsidiefritt innen 2022, ettersom utviklere på dette tidspunktet har fått tildelt utbygging av vindparker på subsidiefritt nivå. Det konkurransedrevne auksjonssystemet for å bygge ut offshore vind har ført til at utviklerne tar risiko og spekulerer på teknologi fire-fem år før prosjektene skal bygges ut, forteller Sofie Jebsen, visepresident for strategi i Fred. Olsen Ocean, til TU.

De er dermed avhengige av at det skjer en teknologisk utvikling for at prosjektene skal bli lønnsomme.

Neste generasjon blir enorm

– GE har lansert en neste generasjons 12 MW turbin, men de har ennå ikke mottatt noen bestillinger på denne, forteller Jebsen.

Den skal bli mer enn to ganger så høy som det som i dag er Norges nest høyeste bygning, Oslo Plaza i Oslo.

Hun for støtte fra Sonja Chirico Indrebø, strategidirektør for nye energiløsninger i Equinor.

– For å få den kostnadsreduksjonen som gjør at havvind kan konkurrere med andre former for energiproduksjon, må man øke størrelsen på turbinene, mener hun.

Hele prosessen

Teknologiutvikling og klimatiltak er I ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Vi har bedt en rekke personer som har roller eller kunnskap om ulike energiformer om å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

Les første sak i serien: IEA legger fram doble grafer - utviklingen kan skje fortere enn de tror

Teknisk direktør Roy Ruså i Petoro: – Nøkkelen for norsk olje er konkurransekraft

Naturgass: Med CSS kan norsk gass bli en ren energikilde

Forsker og siv. ing. Øyvind Y. Rogne ved Sintef Ocean: – For å lykkes må man utvikle billige parker som ikke havarerer i stormene

Atle Rotevatn, professor ved Universitetet i Bergen: – Varmen fra jordens indre er en utømmelig energikilde

Einar Wahlstrøm i Rainpower: – Batteri-teknologi kan utfordre vannkraftens rolle som eneste fornybare kilde til lagringkapasitet

Men det er ikke bare enkelt. Særlig for de flytende konstruksjonene er vekt svært viktig.

– Vi må finne løsninger som gjør de nye og større turbinene så lette som mulig, forteller Indrebø.

Både hun og Jebsen er opptatt av det er effektiviseringsbehov i hele prosessen, fra produksjon og til montering. Men for Equinor stopper det heller ikke der. De har kjøpt seg inn i nye vindparker i Polen, og posisjonerer seg inn mot alle markeder der det er aktuelt å bygge og drifte vindkraft.

Og i dag er driftkostnadene for høye.

– Vi jobber også med å finne andre innovative løsninger, droner har vi for eksempel stor tro på. Vindturbiner har flere bevegelige deler enn for eksempel en solcelle og alt som bygges og driftes i havet har en mer krevende logistikk. Du kan ikke bare kjøre ut og se på alle. Vi har gode erfaringer med å bruke droner til å raskt inspisere turbiner, men det er bare starten: vi ser nå på å utvikle visuell software til analysere filmene som dronene tar, for det er mye video.

Indrebø nevner videre:

  • Mer autonome turbiner
  • Mer tilgjengelig areal
  • Kabler med bedre kvalitet og lavere kostnader

Så lenge det finnes grunne områder

Equinor ble historiske da de for ett år siden avduket verdens første store demonstrasjonspark med flytende vindmøller.

Og alle ser i spenning på hvordan prisnivået ble redusert med over 70 prosent fra første til andre Hywind-turbin.

– Bunnfaste vindturbiner vil sannsynligvis være billigere enn flytende vind frem til 2030, og muligens så lenge det er utbyggbart areal tilgjengelig. Det vil det være en god stund til, for eksempel med gigantområder som Doggerbanken, mener Jebsen.

Og hos Equinor er det også svært opptatt av at det må være tilgjengelige areal med gode vindforhold som er tilrettelagt for vindparker for at utviklingen skal fortsette.

Krever en revolusjon

Rotorbladene til Hywind Skottland på Stord. Foto: Marius Valle

Der er alle enige i at flytende vind er fortsatt på utviklingsstadiet.

– Her må det i større grad skje en revolusjon innen teknologien. Vi vil sannsynligvis se store teknologiske endringer med installasjon og løft fra flytende fartøy, mener Jebsen.

Hun tror at Norge fortsatt har en mulighet til å hevde oss og bygge opp både teknologiske løsninger og en leverandørindustri innen flytende vind, men det kommer ikke bare av å ha en akkurat passe dyp kyst med mye vind.

– Det vil nok kreve gode støtteordninger for at det skal industraliseres. Men det er ingen tvil om at flytende vind blir stort i fremtiden. Fordelen med større potensielle ressurser enn bunnfaste turbiner og det enkle faktum at de kan serieproduseres, sier Jebsen.

Hos Equinor understreker de at de at de satser på både flytende og bunnfast.

Langsiktighet, langsiktighet, langsiktighet

Indrebø ber ikke direkte om bedre støtteordninger i Norge. Men hun understreker at Hywind ble til utenfor kysten av Skottland nettopp fordi de britiske myndighetene har sørget for et godt rammeverk og en langsiktighet for prosjektet.

– 2030 føles både lenge og kort til. Det tar lang tid å endre energisystemer, sier strategisjefen i olje og gass-selskapet som nå skal satse på fornybare energikilder.

Det vil ikke bare kreve store investeringer i industri og infrastruktur.

– Den vridningen av dagens systemer som må til, krever gode partnerskap. I Storbritannia ser vi at de i større grad har fått til en vridning av strømproduksjonen sin. Myndighetene har vært tydelige på både hvor man vil og samtidig har bygget opp et rammeverk og en subsidieordning som gjør det mulig og realistisk. Og det har ført til endringer. 

Hun understreker igjen at det trenger ikke nødvendigvis være slik at det er mer subsidier som er løsningen, men det viktigste er langsiktighet og stabilt rammeverk.

Når vinden blåser

En av de store argumentene mot vindkraft, sett bort fra prisen er variasjonen.

– Den kortsiktige lagringen er i ferd med å gå fra utfordring til mulighet, sier Daniel Willoch, rådgiver i Norwea, og viser til markedsutviklingen i Australia.

Her har en batteriløsning tatt over 50 prosent av markedet i en delstat i løpet av bare et halvt år. Løsningene er på vei og de vil endre det bildet vi ser i dag.

– Det er en teknologisk revolusjon som foregår akkurat nå, mener han.

Han innrømmer at det imidlertid er en utfordring med lagring over lengre tidsintervaller.

Stor andel 

NVE har sagt at de ser for seg at kraftforbruket i Norge kommer opp på 13 TWh i 2030.

Olje- og energiminister Terje Søviknes studerte Hywind Skottland under åpningen i fjor høst. Foto: Eirik Helland Urke

– Ved utgangen av 2021 vil vindkraft stå for 10 prosent, men hvordan utbyggingen etter det vil bli er noe vanskeligere å si, mener Willoch.

Det avhenger både av de prosessene som Jebsen og Indrebø er opptatt av, men også av hva som skjer etter avviklingen av sertifikatmarkedet.

De er alle enige om at energibildet i 2030 er mer differensiert. Jebsen nevner IEAs estimaterer om at fornybare kilder vil stå for halvparten av verdens kraftproduksjon i 2030.

– Da vil vind stå for litt under 14 prosent av den totale produksjonen, mot litt under 4 prosent i dag. Det meste av dette vil være landvind. Men vind vil kunne produsere 30 prosent av EUs etterspørsel etter energi, mener hun.

Indrebø mener det er positivt med differensieringen.

– Etter den tørke-sommeren vi har hatt i Norge, kan vi også se verdiene av å ha flere bein å stå på enn bare vannkraften.

– Dette er bare begynnelsen

Indrebø innrømmer at utviklingen har gått raskere enn de hadde trodd.

– Vi trodde i starten at havvind ville være en mindre nisje, men vi ser stadig at nye områder i verden ser på dette som en veldig spennende energiproduksjon. Og dermed er det grunn til å tro at det også i framtiden vil få en større rolle, mener hun,

Når turbinene vokser, øker også samenfallet med de andre konstruksjonene de jobber med. I dag har de for eksempel en avdeling i Equinor med kompetanse på sjøkabler. Om de går fra vindparker eller til elektrifiseringen av Sverdrupfeltet så er det de samme problemstillingene.

Utbyggingen av havvind har så langt vært i all hovedsak i Nord-Europa. Equinor har som nevnt operert utenfor kysten av Storbritannia, og nå Polen. Men de utvider nå til Japan og USA.

– Områdene som til nå har sett en utbygging av havvind er av ubetydelig geografisk størrelse i verdenssammenheng, så potensialet er enormt. Vi ser at utbygginger kommer i andre markeder også, som USA, Taiwan, Japan, Sør-Korea, India etc. - og dette er bare begynnelsen, sier Jebsen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå