Energi 2030

Det revolusjonerende prisfallet innen havvind overrasket alle – nå kan vi bli overrasket på nytt

Tung fossil energi vil bli erstattet.

Laura Cozzi, co-sjef for New Energy Outlook hos Det internasjonale Energibyrået forklarer på scenen under Energiforskningskonferansen 2018 hvorfor de tror at energiprisen for havvind vil fortsatte å falle raskere enn noen tidligere så for seg.
Laura Cozzi, co-sjef for New Energy Outlook hos Det internasjonale Energibyrået forklarer på scenen under Energiforskningskonferansen 2018 hvorfor de tror at energiprisen for havvind vil fortsatte å falle raskere enn noen tidligere så for seg. (Foto: Thomas Keilman/Forskningsrådet)

Tung fossil energi vil bli erstattet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Teknologiutvikling og klimatiltak er i ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Teknologiutvikling og klimatiltak er I ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Vi har bedt en rekke personer som har roller eller kunnskap om ulike energiformer om å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

Dette er første saken i serien.

Teknisk Ukeblad har i en artikkelserie bedt en rekke personer med roller eller kunnskap om ulike energiformer til å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer, og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

Ingen klarte å forutse prisrevolusjonen

Utviklingen på energi går stadig raskere. Og det må den også gjøre, skal verden ha en sjanse til å nå målene i Parisavtalen. 

Hvert år presenterer store organisasjoner og selskaper sine scenarier for energi i verden. Disse endrer seg år for år. Og ofte har de vist seg å være konservative med tanke på hvor fort fornybar energi vokser. Det var ingen som klarte å spå hvor raskt energikostnaden for solkraft skulle falle. 

Derfor har vi i denne serien også valgt å se på hvordan energimiksen vil endre seg frem til 2030. Det er kun tolv år til. Men med den utviklingen som nå skjer på teknologi, kostnader og folks holdninger, er tolv år ganske lenge.   

Verdens bilpark blir elektrisk

Blant selskapene som kommer med prognoser for energimarkedet frem til 2050 er DNV GL. De skal presentere sin nye rapport over sommeren, men ifølge Kaare Helle er det ikke store endringer fra fjorårets rapport.

De ser på seg selv som en mer balansert kilde, ettersom mange av de tilsvarende rapportene er laget av interesseorganisasjoner og oljeselskaper.  

– Det vi ser er en imponerende vekst i spesielt sol og vind. Vi ser at det vil erstatte mye av den tunge, fossile energien. Det som er ekstra morsomt er at det etter hvert er litt frakoblet politikk, det er ikke nødvendig med voldsomme subsidier lenger, sier Helle til Teknisk Ukeblad. 

Kull nådde toppen for noen år siden og er på vei ned, både på grunn av klima, men også fordi det er funnet mye billig gass, spesielt i USA. 

Seniorrådgiver Kaare Helle i DNV Energy. Bilde: Tore Stensvold

– Snart får vi en topp i oljeforbruket også, trolig rundt midten av 2020-tallet. Det kommer en voldsom vekst i elektriske biler, og egentlig elektriske kjøretøy som sådan. I 2050 vil alle nye kjøretøy være elektriske, selv om det er ulik utvikling forskjellige steder i verden. Men det er i drivstoff at olje i hovedsak blir brukt, og det gjør noe med den balansen, påpeker han. 

– Men det betyr ikke at det å investere i et oljeprosjekt i 2030 er kostnegativt. For selv om veksten skal avta og gå noe ned, så vil likevel felt stenges og produksjonen i sin helhet gå ned. Så det er ikke sikkert at det for leverandørindustrien blir stående helt stille, legger han til. 

– CCS er den enkleste fiksen

Gass vil fortsette å vokse frem til slutten av 2030-tallet, ifølge DNV GLs prognoser. I 2050 vil det være en splitt mellom fossil og fornybar energi, hvor hver har 50 prosent av energimarkedet. Gass vil da være den største energikilden i verden, forklarer Helle. 

I dag har fossile kilder omkring 80 prosent av markedet. 

Han påpeker også at de ser en økende optimisme for hydrogen som energibærer, godt hjulpet av utviklingen på å finne løsninger for CO2-fangst og -lagring (CCS), som vil kunne gjøre naturgass om til hydrogen uten utslipp. DNV GL tror hydrogen vil erstatte en del av gassen som brukes i Europa i dag. 

– Vi ser for eksempel at Storbritannia ser på hvordan de kan redusere utslippet sitt, og da er hydrogen en spennende løsning. De må finne en måte å tilpasse gassinfrastrukruren sin til å kunne håndtere hydrogen, men de kan for eksempel starte med å introdusere det gradvis ved å ha en liten prosentandel i miksen. Det vil gi signifikant mindre CO2, understreker Helle. 

DNV GL tror ikke verden kommer til å klare å nå togradersmålet, i hvert fall ikke med dagens løsninger, og er klare på at det er karbonfangst og -lagring som kan være løsningen. De tror likevel at utrullingen av CCS kommer sent, mellom 2040 0g 2050, men påpeker at de ser en fornyet interesse på området, som gjør at de er mer positive enn for ett år siden.

– Jeg tror det bunner ut i politiske ønsker. Øker CO2-prisen så vil du få en voldsom utvikling av CCS. CCS koster mye og det er ingen andre incentiver til å ta det i bruk, som veier opp for den kostnaden, sier Helle. 

– Hvis vi ser på verden slik den er nå, og sånn vi tror den vil bli, så er det CCS som er den enkleste fiksen. Vi ser et stort behov for at denne teknologien skal skje. Sol og vind har en voldsom vekst, men det burde vokst enda mer, slik at vi i 2050 har mer enn 50 prosent fornybart i energimiksen, legger han til. 

50/50 skiftet i 2050

I New Energy Outlook fra Bloomberg så spår de nettopp at sol og vind vil stå for 50 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen i nettopp 2050. 

Med kjernekraft, vannkraft og andre fornybare energikilder så ser de for seg at lavkarbon-andelen av verdens kraft vil nå 71 prosent.

Dette dramatiske skiftet vil komme av en fortsatt fallende energipris på solkraft, billigere vindkraft og enda fallende batteripris.

Utviklingen av investeringer i fornybare energikilder siden 2004 ifølge Bloomberg New Energy Finance. Illustrasjon: Bloomberg New Energy Finance

– Vi ser en enorm investering i batterikapasitet innen 2050. Når billigere lagring av strøm når markedet vil det gjøre det mulig å levere både vind- og solkraft med finesse. Dermed vil disse teknologiene kunne møte elektrisitetsbehovet, også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Resultatet vil bli at fornybare energikilder spiser opp markedet for kull, gass og kjernekraft, sier Seb Henbest i Bloomberg.

Nettopp den regulerende potensiale til både kjernekraft, vannkraft og gass er flere av de vi har snakket med veldig opptatt av. Men kan en revolusjon i batteripriser redusere behovet ytterligere?

Nesten alle energikilder trenger en akselerert utvikling

I IEAs oversikt over teknologiutviklingen som skal til for å nå målene i Paris-avtalen så er det svært få av teknologiene som er i rute.

Solenergi og landvind, batteri og elektriske biler er alle «on track». Men det er de eneste. Alle andre fornybare energikilder, kjernekraft, kraftkrevende industri-prosesser ligger for eksempel bakpå. IEA mener her trengs den en kraftig aksellerasjon i utviklingstakten.

Laura Cozzi har vært sjef for New Energy Outlook i ti år. Her i samtale med TUs journalist under Energiforskningskonferansen 2018. Foto: Thomas Keilman/Forskningsrådet

De peker også på en rekke områder som de klassifiserer «not on track». Her nevnes mer effektiv kull-kraft, CCS, bygningsprosesser og biodrivstoff som eksempel.

– Bare fire av 38 nøkkelteknologier eller sektorer er i rute. Og inne energiproduksjon er det bare solenergi som ligger godt an, sa sa co-sjef for World Energy Outlook-avdelingen i IEA, Laura Cozzi  til TU under Energiforskningskonferansen i mai.

Når IEA legger fram sine nye spådommer nå tar de høyde for at utviklingen skal gå mye raskere enn tidligere antatt. De har blitt overrasket før.

– Og vi må bli overrasket igjen og igjen hvis vi skal komme dit vi må, sier Laura Cozzi. 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå