En teknolog fra grunnen av - Telenor Norges nye direktør Berit Svendsen. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Ikke vår jobb å drive grunnforskning

  • IT

Berit Svendsen

  • Født: 1963, oppvokst på Kråkerøy ved Fredrikstad
  • Stilling: Ny administrerende direktør i Telenor Norge
  • Utdannelse: Sivilingeniør fra NTHs Institutt for datateknikk og telematikk. Master of Technology Management ved NTNU i samarbeid med NHH/MIT og Sloan School of Management
  • Familie: Gift, to barn på 5 og 8 år
  • Snakker i: En iPhone 4
  • Kjører i: En gammel, grønn Mercedes (vet ikke type eller årsmodell, men vet at rusten snart tar over)


Bakgrunn i Telenor:

  • Adm. dir for Conax (Telenor-datterselskap) 2008–2011
  • Divisjonsdirektør for fast- og mobil i Telenor Norge 2007–2008
  • Leder for fastnettdivisjonen Telenor Nordic Fixed 2005 – 2007
  • Teknologidirektør (CTO) og leder for forskningsavdelingen 2000 – 2005
  • Startet karrieren med utvikling av ISDN ved Televerkets forskningsinstitutt på Kjeller på 80-tallet

Annet:

  • Styrelederverv i Dataforeningen, Simula Research og Data Respons
  • Satt i EU-kommisjonenes rådgivergruppe for ikt-forskning, IST Advisory Group 2002–2007

– Da jeg gikk på NTH, het det ARPANET og var bare et appendiks i datanettboka til Tanenbaum. Internett var liksom bare noe vi skulle vite om, men vi trengte ikke bry oss om det, ler Berit Svendsen.

Datakommunikasjon

Mye har altså endret seg fra 1988, da hun var nyutdannet sivilingeniør i det som da het Televerket – og blant de ytterst få som jobbet med datakommunikasjon.

– Vi var en liten gruppe på Kjeller, og noen inne i byen der det gamle Teledirektoratet satt. Jeg husker jeg tenkte: «Det var jo litt rart at jeg skulle bli så interessert i dette, for her jobber jo alle med taletelefoni og 52 tilleggstjenester til ISDN», mimrer hun.

Ragnar Kårhus' etterfølger i Telenor Norge kommer fra forskningens verden – en teknolog fra bunnen av, i det hele tatt en toppsjef etter det vi innbiller oss er ingeniørers smak:

Noen som med sikker hånd kan mimre om Telenors første datakunder og kaste rundt seg med termer som nevnte ARPANET, datex og datapak, linje- og datasvitsjede nett – og for den saks skyld Televerket, NTH og Kjeller.

– Telenor mister kritisk kunnskap

Gapestokken venter

Nå venter en kravstor opinion, som gjerne har mumlet om «blåruss» og at «alt var bedre før» når noe går galt i Telenor.

– Mens man neppe blir hengt i pressen om mobilnettet i Pakistan, Ukraina, Serbia eller Bangladesh går ned, venter offentlig gapestokk om det rammer Norge – noe din forgjenger Ragnar Kårhus fikk oppleve. Er du forberedt på at dette nå blir din rolle?

– Ja, sånn er det bare. Men hvis du tenker på hvor lenge mobilnettet har gått og stått, har det altså ikke skjedd før at vi har hatt den type utfall. Og det er på flere tiår. Så det er et stabilt nett – men det som skjedde, skulle ikke ha skjedd. Når det er sagt, gjøres det utbedringer i nettet hele tiden, og mindre feilsituasjoner vil forekomme også framover, sier Svendsen.

– En flodbølge av signaleringstrafikk fikk skylda?

– Det var et sammensatt problem: En feil hos Ericsson og et konfigurasjonsproblem hos oss.

– Men nettet er langsiktig dimensjonert for veksten i mobil databruk?

– Jajaja. Men utfordringen er ikke til å legge skjul på: Jeg kjenner til et tettsted i USA hvor mobilnettet rett og slett gikk helt ned på grunn av en mobil-app. Den knekte nettet totalt med signaleringstrafikk fordi alle innbyggerne tok den i bruk, sier hun.

Les også: 5 spørsmål til Telenor etter mobilskandalen

Her er synderen bak mobilsammenbruddet

Ser fram til debatten

Utnevnelsen av Svendsen som Telenor Norge-sjef kommer etter en turbulent sommer.

Mobilkollaps (ene) i juni lokket fram mye oppdemmet frustrasjon over selskapets mer generelle utvikling på veien fra nasjonalt teknologilokomotiv til globalt storkonsern.

Den ukvalifiserte «dommen» rundt kaffeautomatene var som alltid klar: Telenor hadde glemt infrastrukturen og hjemmemarkedet, økonomene hadde overtatt skuta.

Inn i konsernledelsen kom i september sivilingeniørene Berit Svendsen og Hilde Tonne, i en omorganisering med ytterligere lederskifter og to nye forretningsenheter, med teknologi og industrialisering som mål.

Les også: Ingeniør-comeback i Telenor

– Du er ikke bare sivilingeniør, men også eks-forskningsdirektør. Hvor stor autonomi har du over Telenor Norge? På hvilken måte vil vi kunne merke at det sitter en teknolog på toppen?

– Telenor Norge er litt annerledes enn de andre divisjonene. Vi har en mobildel, som de andre, men også en fastnettdel og ikke minst en TV-del. Det er ganske unikt. Og innenfor disse områdene er det min jobb å fortelle til konsernledelsen i Telenor hvordan jeg ønsker å optimalisere disse teknologiene seg imellom, og hva jeg mener er framtidas teknologier. Det vil jo da bli en diskusjon – med konsernledelsen. Men det ser jeg fram til, sier hun.

Lover knallhard teknologisatsing

Hun kan «begynnelsen», teknologihistorien, infrastrukturen og var endog del av det smått sagnomsuste forskningsmiljøet på Kjeller.

Men i den grad Svendsen stiller med et tiltredelsesmanifest, er trolig ordet «modernisering» øverst.

– For det første vil jeg satse knallhardt på nye teknologier. Med en kraftig mobilutrulling, LTE og fiber. Så skal vi modernisere Telenor Norge slik at vi framstår i mye mer moderne prakt. En opprydding i gamle teknologier hører også med, sier hun.

Les også: Her er «bygde-bredbåndet»

Slik blir mobilnettet superraskt

Profet i eget land

En opprinnelig sivilingeniør utdannet i Skottland som ektemann, to adoptivbarn på 5 og 8 år fra Chile og en au pair fra Colombia sørger for internasjonalt fokus så det holder på Berit Svendsens hjemmebane.

– Vi hentet dem for to år siden, og de snakker allerede perfekt norsk – slik det jo er med unger. Men hjemme snakker vi spansk. Det vil si: Vi prøver, men det er krevende, sier hun.

Svendsens hjemmeliv er i så måte nesten like internasjonalt som arbeidsgiveren.

Men bare nesten. Presseoppslagene om Telenor handler stadig oftere om land der selskapet har funnet den store veksten: Russland, Ukraina, Serbia, Bangladesh, Pakistan og India.

Svendsen har fått ansvaret for en divisjon med lavere vekstpotensial, vanskelig topografi og meget kravstore forbrukere.

– Spesiell stilling i konsernet til tross: Det er vel ikke her hjemme Telenor ser de store framtidige inntjenings- og vekstmulighetene lenger?

– Nei. Når det er sagt, vokser det norske telekom- og TV-markedet. Det er en liten vekst der.

– Så det norske markedet er ikke bare en klamp om foten i dag?

– Nei, det er en utrolig viktig forretningsenhet for Telenor, med 26 milliarder kroner i omsetning. Det er stort. Og en god driftsmargin!, ler Svendsen.

- Det er lenge siden de beste selskapene i verden drev med all forskning og utvikling selv, sier Telenors nye Norge-direktør Berit Svendsen. Håkon Jacobsen

Drømmen om Kjeller

Telenor omspennes like fullt av en ikke ubetydelig nostalgi blant teknologer.

Også innad i TU-redaksjonen kan man lett få inntrykk av at det meste av nye ting på et eller annet tidspunkt er blitt tenkt ut og forsket på ved Televerkets forskningsavdeling på Kjeller.

Berit Svendsen stopper bryskt alle forestillinger om at hennes bakgrunn varsler «ny-gamle tider» – med banebrytende grunnforskning under Telenor-flagg.

– Det er ikke Telenors jobb å drive grunnforskning i Norge. Telenor skal drive utvikling for sin egen forretning. Den gangen – jeg satt på forskningsavdelingen sjøl – finansierte vi jo en del av forskningen til Alcatel og Ericsson i Norge fra Telenor. Klart, det var flott – for dem, og det kom også spennende ideer ut av det. Men det er ikke sånn vi forsker i dag, slår hun fast.

– Nå har det vært kutt i utviklingsavdelingen i Telenor, mens man heller framelsker partnerskap med andre innovatører, eksempelvis Huawei, som har flyttet inn her på Fornebu. Hvordan er mulighetene for å se et nytt Conax eller Opera komme ut av Telenor-systemet i dag?

Den tidligere Conax-sjefen ler høyt.

– Slik jeg ser det, er det to satsinger fra forskningsavdelingen som virkelig har blitt til noe ordentlig internasjonalt, og det er Conax og Opera. Mye annet er blitt veldig bra, men det er de to som har slått skikkelig an. Man har sådd, og fått mye igjen. Men det er lenge siden de beste selskapene i verden drev med all forskning og utvikling selv, sier hun.

Huaweis inntog: Den Røde Fare

Da Europa mistet grepet

Verden er blitt en mye åpnere arena for utveksling av forsknings- og innovasjonsideer, mener Svendsen.

– Slik jeg ser det, er det ikke viktigst å være best på forskning. Innenfor noen teknologiområder må vi riktignok være langt framme: Det å kunne bygge nett, å vite hvordan man skal kunne øke kapasiteten fundamentalt i årene framover, med bølgelengdemultipleksing, dekning/frekvensoptimalisering, optikk og alt det der – der må vi ha kunnskap. Dimensjonering av nett, bygging av nett – det må vi kunne, sier hun.

Men det viktigste er å kunne bruke andres ideer og kommersialisere dem på en vellykket måte, mener Svendsen.

– Det er den kunnskapen vi bør ha, heller enn å sitte og drive med nyttige og unyttige ting. For Norge er et lite land i den store sammenhengen, sier hun.

– Hvilke utviklingstrekk er det som gjør «den gode, gamle Kjeller-tida» umulig i dag?

– Vi må se det litt i det store bildet: Norden, og Europa, lå helt i teten på mobilutviklingen. Vi hadde NMT, først i verden med et mobilnett som funket over landegrensene. Så fikk du GSM – Europa lå helt i front. Men så kom UMTS, sier Svendsen, og trekker pusten:

– Og der bomma på en måte Europa litt, ikke sant? Med alle disse frekvensauksjonene hvor europeiske regjeringer – ikke så mye i Norge, men i mange andre land – ble veldig grådige på mobiloperatørenes bekostning. Mens dette skjedde, begynte USA å bygge seg opp på mobilkommunikasjon. De hadde aldri lyktes med 2G, men tok over ledelsen – på en helt annen arena. For hvem er det som driver det i dag? Jo, i mye større grad USA. Se på denne her, sier Svendsen.

Hun holder opp sin Iphone 4.

– Hvor er det den kommer fra? Smarte antenner, Wifi, disse trådløse nettverkene og internett? USA. Europa har mistet grepet. Rett og slett, sier Svendsen.

Mindre til forskning i Telenor

Det Neste Store

Men hvordan kan så Norge, Telenor og Europa slå tilbake?

Nøkkelen ligger ifølge Svendsen i selve kjernedefinisjonen av teknologiledelse:

– Alt kan endre seg igjen, og det skjer gjennom teknologiendringer. Akkurat nå er det brukergrensesnitt som gjør de største utslagene. Apple er selvsagt. Og Conax samarbeider blant annet med Tivo, som har revolusjonert det samme på interaktivt TV. Det er her slaget vil stå: De som klarer å lage de beste brukergrensesnittene, sier Svendsen.

– Før var vi jo livredde for at Microsoft skulle dominere verden. Så skjer det endringer, utslagene blir enorme, og nå er vi mer redde for Apple. Men det er ingen bedrifter som klarer å holde seg på topp og henge med på alt over mange tiår. Det går opp og ned, og det kommer nye aktører.

– For det handler ikke om høykostland og lavkostland?

– Nei, det gjør ikke det. Det er: Hvem har de smarte ideene når det skjer en teknologiendring, og hvem evner å utnytte det kommersielt? Dét er det store bildet, sier Berit Svendsen.

Les også: Russiske radarer kunne gitt mobilforbud i Nord-Norge

– Nettrafikken er firedoblet i 2015

Mobilkrig stopper togene

Nødnettet taklet presset