I en storstilt omorganisering offentliggjort i går (se fakta) har Telenor hevet antallet kvinner i toppledelsen fra én til tre, noe enkelte medier har valgt å fokusere på.
Langt viktigere, vil mange si, er at den nye lederkabalen øker teknologandelen betraktelig, gjennom å sende to sivilingeniører inn i toppledelsen.
Kjente Telenor-fjes
De «nye» fjesene er riktignok langtfra nye i Telenor-sammenheng eller innen konsernledelse.
Verken NHO-president Kristin Skogen Lund (sjef for Telenor Norden), Berit Svendsen (tidligerer leder for forskningsavdelingen og Conax-direktør) eller Hilde Tonne (tidligere teknologi- og forskningsdirektør i Hydro Oil & Energy, senest nestleder for Telenor i Asia) er fremmed for lederansvar i Telenor.
Nå blir Svendsen ny sjef for Telenor Norge etter Ragnar Kårhus, mens Hilde Tonne går inn i konsernledelsen som leder for en nyopprettet divisjon med navnet Group Industrial Development.
Kommunikasjonsdirektør Pål Kvalheim forteller at omorganiseringen følger to hovedspor: Innovasjon og industrialisering.
– Det er særlig to ting vi ser. Den eksisterende forretningen må drives over flere plattformer på tvers, det kan handle om eksempelvis felles it-plattformer. Så ser vi også en kraftig vekst i tjenester på toppen av infrastrukturen vår, i applikasjonsuniverset om du vil. Dette krever styrket teknologifokus og enda mer innovasjon på en lang rekke områder, sier Kvalheim.
– Ingen sammenheng
Med forsommerens Telenor-kollaps friskt i minne, er det fristende å sette Ragnar Kårhus' avgang fra sjefsstolen i Telenor Norge i sammenheng med den knusende kritikken i etterkant.
– Nettverksutfallet har ingenting med dette å gjøre. Kårhus har gjort en fantastisk jobb i fem år, men var selv moden for forandring. Han tar sin operasjonelle erfaring inn for å styrke organisasjonen på tvers, altså en mer internasjonal rolle, sier han.
Kritisert for ingeniørflukt
Dersom grepene Telenor nå gjør fører til sterkere teknologifokus i organisasjonen, finnes det nok av dem som mener det er Telenor må endre fokus at ingeniørenes prestisje i Telenor styrkes i forhold til økonomenes.
– Vi synes selv kritikken til tider har vært noe unyansert. Selv om vi fra utsiden kritiseres for å være for mange økonomer, er vi fra bunnen av en kunnskaps- og ingeniørbedrift, slår Pål Kvalheim fast.
Lover ikke nyansettelser
Da Telenor outsourcet drift og vedlikehold av eget nett i 2006 (rundt 400 driftsingeniører ble virksomhetsoverført til underleverandøren Relacom), vakte det reaksjoner.
Da de samme ingeniørene, mange av dem seniorer, kort tid etterpå 300 mister jobben i dag på grunn av – Telenor misbruker sin markedsmakt fra den gamle arbeidsgiveren, vakte det – Telenor mister kritisk kunnskap
Og ikke minst har Kutter utviklingsavdelingen og Mindre til forskning i Telenor til fordel for partnerskap med andre , ført til at Telenor anklages for å ha forlatt rollen som teknologiflaggskip til fordel for en «blåruss»-organisasjon.
– Vil denne omorganiseringen gi flere teknologer i Telenor?
– Vi har i det siste rekruttert mange ingeniører i Asia og rekrutterer tungt spesielt innen it- og programvareutvikling. I forbindelse med pilotprosjektet Comoyo (ny tjenesteplattform, journ.anm.) har de nye medarbeiderne bakgrunn fra selskaper som Google, Microsoft og Opera. Men jeg kan ikke love nyansettelser i Norge som en direkte følge av dette, sier Kvalheim.
