IT

– Telenor mister kritisk kunnskap

Leif Hamnes
28. mai 2010 - 11:47
Vis mer

ANDEBU: Etter å ha jobbet i Telenor siden 1977 ble Gunn Hjertenes, sammen med om lag 400 andre ansatte med spesialkompetanse i transportnettet, virksomhetsoverført fra Telenor til Relacom i 2006.

1. mars i år kom oppsigelsen.

Hjertenes (59) ble én av rundt 150 overtallige som en direkte konsekvens av nye anbudsregler fra nettopp kjempen i bransjen, den tidligere arbeidsgiveren Telenor.

– Jeg skal alltids finne noe å gjøre, det er ikke der bekymringen ligger. Men det jeg aller helst vil gjøre på tampen av karrieren – og det mest samfunnsnyttige – får jeg ikke lov til: Å lære bort det jeg kan aller best til yngre krefter, sier hun.

Voldsom omstilling

Det er i Hjertenes’ aldersgruppe, 55 til 65 år, at omstillingen har vært mest brutal.

I en hektisk prosess siden februar har rundt 350-400 Relacom, Sønnico- og Eltel-ansatte takket ja til å bytte arbeidssted eller gå over til konkurrenten – «bytte kjeledress», som enkelte i bransjen har begynt å kalle det.

FASITEN: Disse selskapene endte opp med å vinne "fylkesmonopol" på Telenor-leveranser i de ulike landsdelene.
FASITEN: Disse selskapene endte opp med å vinne "fylkesmonopol" på Telenor-leveranser i de ulike landsdelene. Større versjon til høyre.

Andre, som Gunn Hjertenes, fikk ikke dette tilbudet. Og rundt 60 ansatte var i en alder der AFP ble det beste alternativet.

Les også: – 600 må gå hos Telenors underentreprenører

– Nedturen startet i Grimstad

Det er nettopp denne generasjonen Gunn Hjertenes mener Telenor har undervurdert verdien av – både gjennom den siste tidens beslutninger og gjennom virksomhetsoverdragelsen i 2006.

– På mange måter startet problemet allerede da Teleskolen i Grimstad ble nedlagt på 90-tallet. Men det er blitt forsterket med det som skjedde nå og i 2006. I Telenor var vi å regne som en slags «lukket avdeling», og situasjonen ble ikke bedre etter outsourcingen. Når Relacom, Sønnico og Eltel tvinges ut i knallhard konkurranse, blir det rett og slett ikke penger og tid til å drive med kompetanseutvikling, sier hun.

I bunnen for alt

Hun snakker om Telenors transportnett, et stykke nasjonal infrastruktur som når alt kommer til alt ligger i bunnen for det meste av moderne kommunikasjonsformer i kongeriket – til og med det som foregår på konkurrentenes plattformer.

– Det jeg i dag vet om dette nettet, lærte jeg ingenting om under utdannelsen. Dette er snakk om taus kunnskap, overført fra den ene til den andre, holdt ved like i små grupper. Det kan ganske enkelt ikke læres bort på et halvår, advarer Hjertenes.

Gruppen hun selv tilhører, Relacoms feltstyrke i Vestfold, er fem personer som ifølge Hjertenes «tenker som ett hode».

Nå går to til Sønnico (vant Vestfold/Telemark under det nye kontraktsregimet), én blir i Relacom og to ble overtallige.

– Vil få konsekvenser

Gunn Hjertenes mener Telenor-ledere i en årrekke har undervurdert den teknologiske kompleksiteten av utstyr med til dels svært varierende alder i transportnettet. Hvor viktig det er, og hva som kreves for å drifte, utvikle og vedlikeholde det.

– Jernbaneverket neglisjerte egen kompetanseutvikling, og vi ser resultatet. Konsekvensene i Telenors tilfelle vil være at det kan ta betydelig lengre tid å identifisere og rette opp feil som fører til nedetid – en stor samfunnskostnad, sier hun.

– Bekreftet mistankene

I Oslo møttes denne uka de tillitsvalgte fra de tre selskapene til oppsummeringsmøte etter vårens utrenskninger. Budskapet er klart:

– Våre første mistanker er bekreftet. Vi fryktet at Telenors grep ville føre til økt bruk av midlertidige ansatte, og at eldre arbeidstakere ville bli presset ut. Erfaringene tyder på nettopp det, sier hovedtillitsvalgt Sissel Hallem i Relacom.

– Våre første mistanker er bekreftet. Vi fryktet at Telenors grep ville føre til økt bruk av midlertidige ansatte, og at eldre arbeidstakere ville bli presset ut. Erfaringene tyder på nettopp det, sier hovedtillitsvalgt Sissel Hallem i Relacom. MANGLER FULL OVERSIKT: Det er fortsatt ikke mulig å vite hvor mange som vil måtte forlate bransjen etter omstillingene, ifølge de hovedtillitsvalgte i selskapene. Fra venstre: Terje Borgen (Eltel), Sissel Hallem (Relacom) og Torstein Kiland (Sønnico).

– Telenors vekslende kjøpemønster har til alle tider skapt utfordringer for vår bemanning. Med enda sterkere prispress, er utviklingen at det blir stadig færre faste ansatte, sier Eltel-tillitsvalgt Terje Borgen.

Under-underentreprenører

Mange av de oppsagte er i oppsigelse fram til 1. september, og en rekke tvistesaker er underveis. De tillitsvalgte har derfor ikke full oversikt over hvor mange som til sjuende og sist vil forlate yrket.

– Men det vi har sett, er at det allerede vokser fram et segment av selskaper – med PP-Norway som det største – som fungerer som underleverandører til Relacom, Eltel og Sønnico, fordi disse har svakere grunnbemanning enn før. Lønnen er ofte den samme, mens det skorter på tariff- og pensjonsrettighetene. Dette, sammen med manglende ressurser til kompetansutvikling, frykter vi vil ramme rekrutteringen til yrket, advarer Sissel Hallem.

Telenor: – Vi vil ØKE kompetansen

Telenor mener løsningen med fylkesvise totalleverandører gjør alt annet enn å utarme fagkompetansen.

Atle Lessum.
Telenor mener løsningen med fylkesvise totalleverandører gjør alt annet enn å utarme fagkompetansen. UENIG: Informasjonssjef Atle Lessum i Telenor mener det nye kontraktsregimet sikrer langsiktighet, og dermed legger til rette for nettopp bedre kompetanseutvikling. Telenor

Informasjonssjef Atle Lessum begrunner omveltningene bransjen har sett i vår, med konkurransen i telekommarkedet, ny teknologi, endrede behov hos kundene, voksende kompetansekrav og krav til mer effektiv drift i alle ledd.

– Hovedintensjonen i den nye avtalestrukturen er å gi hver leverandør et geografisk totalansvar og en lengre varighet på avtalene. Dette gir klarere strukturer og bedre tjenester, sier Lessum.

Langsiktighet

Den totale arbeidsmengden vil stort sett være den samme som før, men avtalestrukturen vil sikre et tettere samarbeid og mer robuste fagmiljøer, mener han.

– Et av hovedargumentene for dette grepet er altså å øke kompetansen, ikke minst gjennom å inngå langvarige avtaler med de ulike entreprenørene. Tidligere var avtalene på 1–3 år, nå har vi inngått 5-årige avtaler med alle tre. Dette sikrer at entreprenørene har langsiktighet på sine planer, ikke minst på kompetansebyggingen hos egne ansatte. Vi har på ingen måte inntrykk av at kompetansen hos våre entreprenører blir mindre med årene, tvert imot, sier Lessum.

– God dialog

Han vil ikke kommentere påstandene om at eldre presses ut av bransjen.

– Men jeg vil passe på å påpeke at dialogen mellom de tre entreprenørene og Telenor har vært meget god, ikke minst med tanke på flytting av arbeidskraft mellom de ulike selskapene, sier han.

– Stiller strenge krav

Han kjenner seg ikke igjen i bekymringene rundt «under-under-entreprenører».

– Entreprenørene vil bruke underleverandører for å håndtere variasjoner. Dette vil både gjelde brå endringer knyttet til lyn og torden på feilsiden, men også sesongvariasjoner knyttet til utbygging. Dette er ikke noe nytt, men behovet har nok økt noe slik markedet har utviklet seg. Vi har en godkjenningsordning som sikrer at de underleverandørene våre entreprenører bruker tilfredsstiller kravene til kompetanse, sier Atle Lessum.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.