Alf Holmelid. (Bilde: Trond Gram)

Mindre til forskning i Telenor

  • IT

Forskning og utvikling i Telenor

  • 2008: Driftsinntekter: 97,1 mrd.
    FoU: 554 mill.
  • 2007: Driftsinntekter: 92,4 mrd.
    FoU: 585 mill.
  • 2006: Driftsinntekter: 91,0 mrd.
    FoU: 495 mill.
  • 2005: Driftsinntekter: 66,5 mrd.
    FoU: 401 mill.
  • 2004: Driftsinntekter: 58,2 mrd.
    FoU: 372 mill.
  • 2003: Driftsinntekter: 52,8 mrd.
    FoU: 461 mill.
  • 2002: Driftsinntekter: 48,6 mrd.
    FoU: 531 mill.
  • 2001: Driftsinntekter: 40,6 mrd.
    FoU: 916 mill.
  • 2000: Driftsinntekter: 35,5 mrd.
    FoU: 524 mill.
  • 1999: Driftsinntekter: 32,7 mrd.
    FoU: 528 mill.


I 1999 hadde Telenor et FoU-budsjett på 528 millioner kroner. Med driftsinntekter på 32,7 milliarder betydde det at 1,6 øre av hver omsatt krone gikk til FoU. I 2008 var det tallet redusert til like under 0,6 øre per omsatt krone. Da hadde Telenor et FoU-budsjett på 554 millioner kroner, etter en omsetning på 97,1 milliarder kroner.

– Telenor føyer seg inn i et mønster som er veldig klart. Alle de store operatørene internasjonalt, som BT, ATT og Deutsche Telecom har redusert egen FoU, sier Helge Godø. Han er tidligere forskningssjef ved Telenor FoU og jobber nå som forsker ved Nifu Step med IKT-relatert teknologiutvikling og industriell FoU som spesialfelt.

Han viser til at trenden i telekomindustrien er at flere nå kjøper FoU-tjenester, og en økende andel av forskningen foregår i utstyrs- og programvareindustrien.





– Kan miste fortrinn

– Det er en del ting som har kommet ut av Telenor-systemet, blant annet Opera, men også mange andre småbedrifter. Spørsmålet er om det vil fortsette å skje hvis Telenor fortsetter å nedprioritere FoU som de gjør, sier han.

Han frykter at dette kan føre til at Norge mister det lille fortrinnet vi har hatt innen telekom.

– Jeg er spesielt opptatt av fortrinnet vi har hatt innen radiokommunikasjon, hvor Norge er sterk. Mye av vår kompetanse på mobilkommunikasjon og satellitt ligger i den kompetansen. Hvis man tror at dette er noe man kan shoppe hvor som helst i verden, så er ikke Norge tjent med det i det lange løp, sier Godø.

Samtidig påpeker han at forskningen dreier seg mer og mer fra teknologirettet FoU til tjenesteforskning.





I strid med regjeringen

I begynnelsen av februar fikk nærmere 60 forskere og sivilingeniører i Telenor beskjed om at de er overtallige. Stortingsrepresentant Alf Holmelid mener Telenor bryter med regjeringens ønsker når selskapet nå kutter i forskningsstaben sin.

– Det er utrolig at de så til de grader gjør noe stikk i strid med krav i eierskapsmeldingen, sier Holmelid, som sitter i næringskomiteen for SV.

– Statlige bedrifter skal satse på FoU og teknologi og jeg har et klart inntrykk av at FoU-aktivitet nedprioriteres i Telenor, legger han til.





– Ikke likhetstegn

Telenor mener det ikke kan settes likhetstegn mellom FoU-budsjettene og forskningen i konsernet.

– Telenors kundemasse og omsetning har økt betydelig over denne tidsperioden. Det er ingen sammenheng mellom størrelsen på omsetning og behov for forskningsinnsats. Derfor vil prosentandelen endre seg over tid for et vekstselskap som Telenor, påpeker Dagfinn Myhre, forskningssjef i Telenor.

Ifølge ham er tallene det refereres til totalbudsjettene til FoU-enheten i konsernet, som driver med mer enn bare forskning. Forskningsaktiviteten har derfor kun vært en del av den totale virksomheten i FoU-enheten.





Mindre teknologiforskning

Framover vil det også skje en dreining av innovasjonen i Telenor, fra teknologi-innovasjon til tjeneste- og forretningsmodell-innovasjon.

– Dette er en del av en internasjonal trend der rollene mellom aktørene i bransjen har endret seg over tid. Leverandørindustrien har en mer sentral og til dels selvstendig rolle i utviklingen av den underliggende teknologien, forteller Myhre.