Illustrasjonsfoto. (Bilde: Illustrasjonsfoto: Siemens)

Nødnettet taklet presset

  • IT

Nødnettet består av tre deler:

  • Et kjernenett som utgjør “intelligensen” i nettverket. Kjernenettet består typisk av en eller flere sentrale nettverkselementer i form av store datamaskiner (såkalte svitsjer).
  • Et radionettverk med svært høy dekningsgrad for radioterminaler innendørs og utendørs. Radionettverket består typisk av basestasjoner montert i master eller på bygninger.
  • Et transmisjonsnett som transporterer data fra kjernenettet ut til radionettverket og til andre punkter som er tilkoblet nødnettet. Transmisjonsnettet består typisk av datalinjer med høy overføringskapasitet.
  • Nødnettet overvåkes og vedlikeholdes fra et sentralt eller distribuert drifts- og vedlikeholdssystem.

Nødetatene vil ha tilgang til nødnettet fra kommunikasjonssentralene, lensmannskontorene, brannstasjonene og håndholdte og kjøretøymonterte radioer.

Nødnettet

  • Nødnettet er hjelpernes interne samband. Det skal fungere uavhengig av andre mobilnett, slik at nødetatene kommer frem uansett belastning i andre nett.
  • Nødnettet har "fall-back" funksjonalitet og skal ikke være avhengig av store, sentrale komponenter for å kunne fungere lokalt.
  • Direktekommunikasjon mellom radioterminaler benyttes dersom radioinfrastrukturen ikke er tilgjengelig.
  • Noen viktige virkninger av nødnettet:

  • Avlyttingssikkerhet: Politiets operasjoner kan ikke avlyttes, og kriminalitet kan i større grad forebygges og bekjempes. Skadested/åsted for forbrytelser kan sikres før pressen eller andre kommer til. Dette vil bidra til mer effektiv planlegging og gjennomføring av aksjoner. Datatilsynets krav om sikring av personopplysninger ivaretas også for brann- og helsevesen, og den enkelte borgers personvern styrkes.
  • Felles sambandsgrupper for politi, brann og helse: Dette øker mulighetene for koordinert innsats på ulykkessteder, slik at liv og verdier sikres i større grad. Felles sambandsgrupper er spesielt viktig ved større aksjoner som krever deltakelse fra brannvesen i flere kommuner. Dette ble illustrert i pilotområdet under storbrannen i Trondheim 7. desember 2002.
  • Bedret dekning innendørs: Dette vil lette operasjoner i større bygninger hvor det i dag ikke er radiodekning. Tryggheten for personell øker.
  • Bedret talekvalitet, bakgrunnstøy fjernes: Misforståelser og tidstap unngås.
  • Mulighet for dataoverføring: Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten. Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.
  • Utalarmering og toveis kontakt med deltidsmannskaper ved brann: Raskere tilbakemelding enn i dag gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper. Rask utrykning ved branntilløp er helt avgjørende for å hindre at overtenning skjer, og forhindre at liv og verdier går tapt.
  • Totaloversikt over biler og personell: Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner.

Det nye nødnettet tålte den enorme belastningen fra nødetatene i de kaotiske timene etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya på fredag.

– Dette var en stor prøvelse. Det var nok en av tøffeste utfordringene et slikt nett kan utsettes for. Vi satt på fredag og overvåket nettet, og alt tyder på at det håndterte trafikken bra. Det er ikke kommet inn rapporter om forhold som har påvirket bruken vesentlig. Men vi vil følge opp med evalueringer av hvordan brukerne opplevde det, sier Sjøvik til Teknisk Ukeblad.

Virket også på Utøya

Nødnettet ble svært aktivt brukt av alle nødetatene og spesielt i området nærmest Regjeringskvartalet.

I tillegg var det høy trafikk på den delen av nettet som dekker området i nærheten av Utøya.

Utøya ligger i Nordre Buskerud politidistrikt, et område som foreløpig ikke er utbygd med digitalt nødnett.

– Det fantes dekning i området. De basestasjonene som ligger ytterst i det allerede utbygde området tok i imot trafikken, sier Sjøvik. Han forteller at det etterhvert vil komme nødnettdekning i hele Fastlands-Norge. Stortinget vedtok dette 9. juni i år.

Øvelse demonstrerte behovet

En stor terrorøvelse i Oslo i 2006 viste at det var store utfordringer med kommunikasjonen mellom nødetatene.

–“Det er gjennomgående for nødetatene at det tekniske sambandet var en hovedutfordring under hele øvelsen. Stor trafikk og støy førte til at det til tider tok lang tid å oppnå kontakt mellom avsender og mottaker. Dette begrenset evnen til å yte koordinert innsats”, står det evalueringsrapporten for Øvelse Oslo 2006.

Milliarder

I desember samme år besluttet Stortinget at første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes.

Første trinn av det nye nødnettet ble åpnet i 2010 og omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden. Det kostet én milliard kroner å bygge. I 2015 skal skal hele Norge være dekket, og det anslås at prisen blir nærmere 4 milliarder kroner.

DSB: – Krisehåndtering kan ikke baseres på mobil

Utøya ligger utenfor dagens nødnettdekning.
Utøya ligger utenfor dagens nødnettdekning. Branns Driftsorganisasjon

Teknisk beskrivelse av nødnettet

Ved innføring av nødnettet har nødetatene fått et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til tidligere hvor hver etat har separate analoge radionett.

Det skal bli ett felles landsdekkende nett, samtidig som digital teknologi muliggjør at hver etat oppfatter dette som sitt eget nett.

En rekke nye funksjoner vil lette arbeidet for hver enkelt bruker. Et digitalt nett vil utnytte frekvensressursene bedre (flere brukere pr. MHz) og det er kryptert for å hindre avlytting.

– Nødnettet er et verktøy. Det som er viktig er at teknisk svikt kommunikasjonen ikke legger hindringer for de som utører redningsarbeidet, sier Sjøvik.

– Vi trenger mer nødnett

Nødrop fra nødnettet

Forlanger full rapport fra Ahus

TETRA

Nødnettet baseres på TETRA-teknologi levert av Motorola. TETRA (Terrestrial Trunked Radio) er et mobilradiosystem for nød- og beredskapstjenester, på lik linje med GSM for kommersiell mobiltelefoni.

TETRA er en åpen standard som har fokus på å dekke de kritiske kommunikasjonsbehovene innen “public safety and security”.

På samme måte som GSM og andre mobilnettverk, er TETRAs radio infrastruktur basert på en cellulær teknologi. Frekvensområdet til TETRA er 380-400 MHz for nødkommunikasjon.

For ytterligere opplysninger: TETRA MoU (den internasjonale TETRA-organisasjonen) eller TETRA-forum Norge.