BLOKKERES: Personaltelefoner for gsm-r som denne, og faste gsm-baserte togradioer, såkalte CAB-radioer, mister forbindelsen når kommersielle mobilsignaler blir for sterke. Det hemmer togtrafikken. (Bilde: Espen Zachariassen)
(Bilde: Espen Zachariassen)

Mobilkrig stopper togene

  • IT

Problemområdene

Her er Jernbaneverkets egen dokumentasjon på områder der sambandet bryter sammen.

12 av 16 problemområder relateres til forstyrrelser fra andre operatører.



  • Verdal stasjon
  • Lillestrøm stasjon
  • Jessheim stasjon
  • Levanger stasjon
  • Tønsberg stasjon
  • Vestby stasjon
  • Frogner stasjon
  • Bergheim
  • Holmlia stasjon
  • Grorud stasjon
  • Fauske stasjon
  • Nelaug stasjon

Kilde:

"Statusrapport GSM-R Dekningsutbedring", Jernbaneverket, mai 2011

Trangt om plassen

  • Gsm-teknologien var laget for mobile telefonsamtaler og krever ikke så stor plass i frekvensspekteret (200 kHz).
  • Arvtakeren 3G blir mer utnyttet til mobil data-trafikk og krever mer plass i spekteret (5MHz).
  • Både GSM-r og 3G kjøres i det attraktive 900 MHz-båndet, som har lang rekkevidde.
  • Her er det blitt trangt om plassen p.g.a. stor etterspørsel, og da øker faren for interferens mellom tilbyderne.


Jernbaneverket får ingen informasjon om nye basestasjoner som Telenor, Netcom og Mobile Norway setter opp i nærheten av toglinjene. Dermed kan «fremmede» mobilsignaler uventet bryte eller svekke forbindelsen på Jernbaneverkets eget interne mobilnett gsm-r. R står for «railway».

– Årsaken er såkalt interferens, hvor frekvensene ligger nær hverandre. Da forstyrres våre signaler. Det skjer også blokkeringer, der sterke signaler fra de kommersielle stasjonene slår ut vårt system innenfor et område, forklarer seniorrådgiver Jon Petter Lauvstad hos Jernbaneverket.





Må kjøre sakte

Når en togfører mister mobilforbindelsen på sin togradio, er det ikke lenger forbindelse med togleder. Da krever sikkerhetsreglene at føreren stanser toget for å kjøre en omstart på togradioen for å kontrollere om det er feil på apparatet. Feilen ligger imidlertid ofte i nettet på grunn av forstyrrelser og blokkering, og da må toget kjøres saktere i påvente av at dekningen for gsm-r kommer tilbake.

– Problemet er at telekomselskapene bygger nye basestasjoner uten at vi får vite hvor, med hva slags teknologi og med hvilken styrke og retning på signalene. Dermed kan vi ikke få gjort noe med problemene før de oppstår, sier Lauvstad.

Jernbaneverkets gsm-nett er kritisk i moderniseringen av signalsystemene.





Trangt med 4G

– Med 2G-nettet er det litt rom for frekvensplanlegging for å bøte på forstyrrelser som oppstår på grunn av interferens. Her snakker vi om ”smalbånd” på 200 kHz i gsm-nettet. Med bredbånd på 5 MHz i 3G og kommende 4G mister vi i praksis denne muligheten. Og med mer mobilt bredbånd, øker behovet for kapasitet og dekning, så vi frykter at problemene blir verre, sier han.

I lang tid forsøkte Jernbaneverket å få til et samarbeid med mobilaktørene, uten hell. Målet er å få selskapene til å varsle om fremtidige utbygginger.

– Dermed kan vi planlegge mottiltak, som å samordnede planer og samlokalisere nye basestasjoner, sier Lauvstad.

Nå er etaten kommet et skritt videre, etter at Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet for et år siden kalte partene inn til forhandlinger. Det endte opp med nye frekvenstillatelser i sommer som pålegger partene å varsle. Men ifølge Jernbaneverket er det store svakheter i de nye reglene:

– Operatørene er fritatt for gsm-varsling, men det er ikke vi - selv om alle parter er enige om at også gsm kan forårsake problemer for vårt nett, sier seniorrådgiveren.

FRITATT: Seniorrådgiver Jon Petter Lauvstad hos Jernbaneverket forstår ikke hvorfor mobiloperatørene er fritatt fra å varsle om nye basestasjoner for gsm. Espen Zachariassen

Kan omprogrammeres

Dagens moderne basestasjoner kan omprogrammeres fra 2G til både 3G og 4G. Slike endringer må Jernbaneverket varsles om.

– Det betyr at operatørene kan bygge en gsm-stasjon uten å varsle oss. Når de senere varsler om oppgradering til 3G og 4G, er basestasjonen allerede bygget, og skaden er skjedd. Poenget er at det er selve plasseringen av basestasjonene og antennene som utgjør den største potensielle skaden på gsm-r, poengterer Lauvstad.

Da er eneste løsning stadig å bygge nye basestasjoner til rundt 1 million kroner stykket for å styrke signalene i områdene som rammes.

Jernbaneverket har ikke rett til å påklage frekvenstillatelsene, men har sendt et brev til myndighetene og stilt spørsmålstegn ved varslingsfritaket for gsm. Samferdselsdepartementet har ikke endret mening.





Står fast på fritak

Men staten oppfordrer til frivillig varsling om nye gsm-stasjoner.

Samferdselsdepartementet mener det er så få utbygginger av gsm-stasjoner at det ikke er nødvendig å pålegge varsling.

– Mobilnettoperatørene har gjort det klart overfor myndighetene og Jernbaneverket at det kun helt unntaksvis vil bli bygget nye basestasjoner som kun formidler gsm-signaler og som sådan ikke omfattes av den etablerte varslings- og koordineringsrutinen. Departementet har ikke grunnlag for å trekke dette i tvil, og dette potensielle problemet skal følgelig være meget lite, kommenterer seniorrådgiver Jarl K. Fjerdingby ved departementets teleavdeling.

Han trekker frem at varslingsplikten skal hindre økte problemer med forstyrrelser fra 3G-nettet i det aktuelle 900 MHz-området.

– Etter departementets oppfatning er det ingen økt fare for interferens mellom GSM-R og GSM, skriver Fjerdingby i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Departementet vil uansett være på den sikre siden og ber de kommersielle aktørene om å varsle om gsm-master på frivillig basis:

– Myndighetene vil her særlig oppfordre tilbyderne av offentlige mobiltjenester til å vise imøtekommenhet og samarbeidsvilje slik at forholdene legges best mulig til rette for en problemfri sameksistens mellom gsm-r og de øvrige mobilnettene, skriver departementet i et brev til nett-eierne Telenor, Netcom og Mobile Norway.





– Må tåle andre nettverk

Telenor mener at Jernbaneverkets mobilnett bør være rustet til å tåle effekt fra andre nettverk, så lenge alle andre mobilnett er dimensjonert for det. Selskapet varsler imidlertid en myk linje.

– Vi vil overholde retningslinjer i de nye frekvenstillatelsene som er utarbeidet i samarbeid med telemyndighetene, Jernbaneverket og de andre operatørene, og varsle alle nye basestasjoner med annen teknologi enn gsm. I tillegg legger Telenor opp til tilsvarende varsling for nye basestasjoner for gsm, selv om dette ikke er et krav fra telemyndighetene, sier informasjonssjef Anders Krokan.

– De nye frekvenstillatelsene kom på plass rett før sommeren, og derfor er ikke alle rutiner på plass ennå. Målet er at vi skal avklare dette i løpet av kort tid, slik at Jernbaneverket skal få rimelig tid til å forbedre sitt nett der det viser seg nødvendig, sier Krokan i en kommentar.

Kommersielle mobiloperatører sørger for internettforbindelse om bord på togene.





Ingen fredning

Netcom deler Telenors oppfatning om at gsm-r må styrkes for å tåle naboene.

– Man kan ikke frede et belte på 1400 meter langs jernbanen for å sikre togkommunikasjonen. Det vil gå ut over alle mobilkunder, sier dekningssjef Tommy Johansen til Teknisk Ukeblad.

Også dette selskapet er innstilt på å gå lenger enn frekvenstillatelsene krever.

– Det er et lite problem, siden det bygges få basestasjoner for gsm, men vi har uansett varslet alle nybygginger siden i fjor, påpeker han.