Tidligere IFE-direktør Kjell Bendiksen synes det er vemodig at IFE-styret har vedtatt at Kjeller-reaktoren skal stenges.
Tidligere IFE-direktør Kjell Bendiksen synes det er vemodig at IFE-styret har vedtatt at Kjeller-reaktoren skal stenges. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

JEEP II- reaktoren på Kjeller

– Vemodig at det er slutt på norsk atomkraft

IFE-Styret vedtok stenging av atomreaktoren på Kjeller i ettermiddag.

Styret ved Institutt for energiteknikk (IFE) setter sluttstrek for Norge som atomkraftnasjon. I går ettermiddag besluttet styret å stenge også den andre reaktoren, Jeep II, på Kjeller. Den har vært stengt i lengre tid for vedlikehold, men korrosjonsskadene på flere sikkerhetskritiske komponenter gjorde at styret ikke ville reparere disse.

Kjell Hugo Bendiksen er utdannet i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Han var administrerende direktør ved IFE fra 1990 til 2005 og en periode før det også forskningsdirektør.

– Jeg må få si at dette er svært vemodig, selv om det sikkert har sammenheng med økonomi. For begge reaktorene, både den på Kjeller og den i Halden, har hatt stor betydning for forskning innen kjernekraft, sier Bendiksen til TU.

Han startet som forsker på IFE i 1976 og har fremdeles kontor på Kjeller.

– Jeg vil spesielt nevne at Jeep II på Kjeller har betydd mye for forskningen innen fysikk. Professor Tormod Riste ved UiO klarte å etablere et helt spesielt miljø som tiltrakk seg flinke forskere, også fra utlandet. Særlig når det gjelder modellering for kjernekraftsikkerhet og muligheten for å drive med eksperimenter, var reaktoren viktig. Reaktoren var en av svært få kilder for produksjon av nøytroner, sier Bendiksen.

Den siste reaktoren

JEEP II er Norges siste reaktor i drift. Reaktoren ble startet opp i 1967, og har vært brukt av forskere nasjonalt og internasjonalt innen fysikk, materialer, kreftmedisin og fornybar energi, samt atomnedrustning.

JEEP II-reaktoren har vært stengt siden desember 2018 på grunn av planlagt vedlikehold og kontroll. IFEs styre vedtok 25. april at reaktoren stenges ut fra en helhetsvurdering av tekniske og økonomiske forhold.

IFE har gjennomført et omfattende og langsiktig kontrollprogram og gjennomgang av reaktoren. I januar ble det funnet korrosjon på komponenter som er viktige for sikkerheten ved reaktoren.

IFE og eksterne eksperter har analysert funnene og omfanget av reparasjonen. Konklusjonen er at reparasjonen vil føre til langvarig stans av reaktoren og medfører betydelige kostnader som er høyere enn IFE kan bære. Det er ikke brensel eller tungtvann i reaktoren, og den utgjør ikke noen fare for helse, miljø eller sikkerhet.

Får ikke mer penger

 – Staten bidrar med finansiering til avfallshåndtering og dekommisjonering, men eventuell reparasjon og videre drift av JEEP II-reaktoren vil være IFEs ansvar, og IFE kan ikke regne med støtte fra staten til dette. IFE har ikke ressurser til selv å bære risikoen ved dette, heter det i pressemeldingen som ble sendt ut etter at styre og administrasjon hadde orientert de ansatte i går ettermiddag.

I 2006 var Kjell Bendiksen (t.h.) vert for generaldirektøren i det internasjonale atomenergibyrået, El Baradai. Bildet er tatt i kontrollrommet inne i JEEP II-reaktoren. Foto: IFE

Beslutningen innebærer at Norges tid som atomkraftnasjon er over etter 71 år. Institutt for atomenergi ble opprettet i 1948 av regjeringen i nært samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt - nærmeste nabo på Kjeller. Drivkraften bak etableringen var forsvarsminister Jens Chr. Hauge, men framfor alt også fysikeren Gunnar Randers som etter krigen ivret for å forske på atomkraft, bl.a. ved FFI.

Styreleder Olav Fjell sier at det ikke var aktuelt for IFE å påta seg ytterligere finansiell risiko ved å opprettholde driften av Jeep II-reaktoren. Også tungtvannsreaktoren i Halden som har vært brukt til forskning på brensler i regi av OECD der 19 medlemsland har bidratt med finansiering, har vært stengt i over et år. Styret vedtok permanent nedstenging i juni i fjor.

Nedbemanning

Beslutningen om å avslutte all drift av atomreaktoren også på Kjeller kom ikke overraskende på de ansatte. Det var forventet etter at IFE på egen hånd har avdekket ny korrosjon og heller ikke har tilfredsstillende lagringsforhold for avfallet.

Men for mange av de ansatte som har jobbet ved IFE med nukleær forskning i mer enn 30 år, er beslutningen tung å bære.

Administrerende direktør Nils Morten Huseby sier at stengingen vil få konsekvenser for bemanningen på Kjeller, men at man må bruke tid på å finne ut hvor omfattende endringer som kreves i organisasjonen. 

– Da jeg tok denne jobben, var jeg fast bestemt på å utrede at vi sto på trygg grunn for å kunne drive atomreaktorene videre, både når det gjaldt økonomi og sikkerhet. I Halden viste det seg at vi ikke ville få lønnsom drift etter Fukushima-katastrofen, sa Huseby nylig i et stort portrettintervju med Teknisk Ukeblad.

Satser på helse

IFEs økonomi har forverret seg dramatisk etter at Haldenreaktoren ble stengt for et år siden. Stiftelsen går med 10 millioner kroner i underskudd hver måned på den nukleære virksomheten. Derfor har Huseby søkt om en bevilgning på 119 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å dekke underskuddet.

Styrets beslutning om å stenge atomreaktoren på Kjeller for godt vil ramme både nukleær forskning og antall ansatte. Foto: Eirik Helland Urke

– Det viktigste for meg er at de utfordringene vi har med det nukleære ikke påvirker alt det andre som går bra her. Det aller meste av forskningsaktivitetene våre avhenger heldigvis ikke av reaktorene. Vi har sterke fagmiljøer innen fornybar energi, olje og gass, radiofarmasi, industri, digitalisering og sikkerhet som fortsatt vil leve videre. Vi må heller ikke glemme de enorme inntektene forskningen ved atomreaktorene har bidratt med. Bare flerfaseteknologien (den såkalte OLGA-teknologien, som innebærer flerfasetransport av olje og gass) har man beregnet til å utgjøre over 200 milliarder i verdiskaping fra oljeindustrien, sier Huseby.

«15-20 milliarder»

For Bellona er det en stor seier at Norges siste atomreaktor nå blir stengt.

– Bellona har i 30 år arbeidet med å avsløre alle skandalene ved atomreaktoren på Kjeller og Halden. Det har vært en stor mangel på sikkerhet og en ukultur med hemmelighold, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding.

Hauge - og ledere av andre miljøvernorganisasjoner - reagerte også kraftig da TU nylig meldte at utenlandsk atomavfall har hopet seg opp i forbindelse med driften av Halden-reaktoren.

Han mener atomaktiviteten i Norge har resultert i en «stygg og dyr arv». I 1998 ble det opprettet et lager for lav- og mellomradioaktivt avfall i Himdalen.

– Dette lageret vil ikke kunne håndtere den store atomavfalls-utfordringen Norge har fremover. Bellona mener at aktiviteten ved IFEs anlegg på Kjeller og i Halden vil medføre opprydningskostnader på minimum 15–20 milliarder kroner de neste årene, sier Hauge.

IFE skriver i sin pressemelding at det er et «svært omfattende arbeid» å bygge ned atomanleggene og håndtere avfallet og anslår at dette arbeidet vil ta flere tiår.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå