Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet reagerer kraftig på at utenlandsk atomavfall har blitt igjen i Norge.
Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet reagerer kraftig på at utenlandsk atomavfall har blitt igjen i Norge. (Bendiksby, Terje)

Det norske atomavfallet

– IFE har holdt offentligheten for narr om atomavfallet

Miljøbevegelsen reagerer sterkt på at utenlandsk atomavfall har havnet i Norge. IFE avviser at de har holdt tilbake informasjon om avfallet.

Bellona, Greenpeace og Norges Naturvernforbund (NNV) reagerer kraftig på at utenlandsk atombrensel har blitt igjen i Norge.

– Slik vi har oppfattet det, har det aldri vært kjent at Norge skulle sitte igjen med radioaktivt avfall fra andre land, bare fordi vi var vertskap for Halden-prosjektet, sier leder Silje Lundberg i Norges Naturvernforbund (NNV).

– Det er skandaløst at IFE har latt det bli igjen atombrensel i Norge, uten å avklare hvem som tar regningen for å lagre det, sier Halvard Raavnad i Greenpeace.

Det var mandag Teknisk Ukeblad kunne avsløre at brukt atombrensel fra andre land, har blitt igjen i Norge. Ifølge Institutt for Energiteknikk, er det tale om rundt ett tonn med avfall, som stammer fra land som Storbritannia, Japan, Sveits, Frankrike og USA. Blant annet er det tale om såkalt mixed oxide fuel (MOX), et brensel produsert av uran og plutonium.

Dette er atombrensel som har blitt testet i den norske Haldenreaktoren som del av et internasjonalt forskningsprosjekt, men ikke transportert ut igjen. Nå må Norge ta regningen med å lagre og deponere det.

– Det var en forutsetning for prosjektet, at disse kostnadene var dekket av Norge, uttalte IFE-direktør Nils Morten Huseby til TU, om hvorfor avfallet har blitt igjen i Norge.

Ble Stortinget informert?

Men miljøorganisasjonene stiller spørsmålstegn ved om denne forutsetningen.

– Jeg tror ikke Stortinget har vært informert om dette, sier Halvard Raavand i Greenpeace.

– Nei, slik vi har oppfattet det, har det aldri vært noe spørsmål at utenlandsk atombrensel skulle bli igjen her, sier Lundberg i NNV. Hun tror Haldenreaktoren og Haldenprosjektet aldri hadde fått holde på i så mange år, om det var kjent at utenlandsk atombrensel skulle bli igjen i Norge.

– Ved å holde tilbake informasjon om at atomavfallet skulle bli igjen her, har de holdt offentligheten for narr, sier hun.

Frederic Hauge tror det vil bli svært dyrt å rydde opp i det norske atomavfallet Bilde: Bjørn Sigurdsøn

Heller ikke Bellona er kjent med at det har foreligget noen godkjenning for at utenlandsk atomavfall skulle bli igjen i Norge.

– Er dette egentlig lov da, spør Bellona-leder Frederic Hauge.

– Og hvor mye av dette MOX-brenselet er igjen i Norge? Her har de drevet og testet atombrensel som inneholder våpenplutonium. Noe av dette er gammelt. Hva slags oversikt har egentlig IFE over designet og testingen som er gjort av hvert enkelt element, spør Bellona-lederen.

Det norske atomavfallet

Dette er tredje artikkel i en serie hvor vi tar for oss det norske atomavfallet og hvordan det skal håndteres.

  • Siden den første norske atomreaktoren ble satt i drift i 1951, har landet hatt fire reaktorer i drift
  • Den største av disse var Haldenreaktoren, som ble stengt i 2018
  • Norge har en gjenværende forskningsreaktor, Jeep 2. Også denne kan nå bli permanent stengt
  • Kostnaden for å rydde opp i atomavfallet er beregnet til 14,5 milliarder kroner.

23. mars: I 1961 ble atombrenselet fra Norges første reaktor lempet inn i et skur på Kjeller. Nå er det Norges største atomproblem

25. mars: Norge har tatt i mot høyaktivt atomavfall fra andre land - uten avtale om retur

Haldenprosjektet var et internasjonalt forskningsprosjekt som blant annet hadde som mål å sette sikkerhetsstandarder for atombrensel. For å kunne gjøre dette, testet man mange forskjellige typer brenselselementer fra flere ulike land i Halden. Prosjektet pågikk i perioden 1958 til 2018 og fikk løpende tilslutning fra Stortinget ved behandling av statsbudsjettet.

Men etter hva TU har klart å bringe på det rene, inneholdt ikke disse budsjettproposisjonene informasjon om at Norge også tok i mot atombrensel fra utlandet, uten at det ble returnert.

I en Stortingsmelding fra 1999, om Haldenprosjektet, står det at «Tilveksten av høyaktivt brensel ved Instituttet vil, med det forskningsprogrammet som nå gjennomføres og som planlegges videreført, være ca.100 kg årlig Men det er ikke presisert om man snakker om reaktorenes eget norskproduserte driftsbrensel, eller om estimatet også inkluderer eksperimentelt MOX-brensel fra utlandet. Det siste er langt mer kostnadskrevende å lagre og deponere.

– Stortinget kunne sikkert ha vedtatt at vi skal drive eksperimenter med atombrensel, men ikke under forutsetning av at dette skulle bli igjen i Norge, uttalte stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mandag. Geir Pollestad (Sp) som er leder for næringskomiteen på Stortinget sier heller ikke han har kjent disse forutsetningene.

– Dette er litt detaljer. Men det er klart vi gjerne skulle visst mer om hva slags kostander som kom. Dette er jo penger som potensielt kunne vært brukt på andre ting, som ville vært mer sammfunnsnyttig, sier Pollestad.

– Det er nesten uforståelig store pengebeløp det offentlige nå må finansiere, sier han.

Kostnadene for å rydde opp i norsk atomavfall er foreløpig beregnet til rundt 15 milliarder. Her fra IFEs lager for brukt reaktorbrensel på Kjeller. Bilde:  Øyvind Lie

I 2016 var atomoppryddingen beregnet å koste rundt 15 milliarder kroner. Men ifølge Aftenposten kan regningen bli mye høyere.

Var ikke klassifisert som avfall

Ifølge avvfallsforskriften er det forbudt å importere radioaktivt avfall til Norge uten tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). «Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det foreligger tungtveiende grunner og det eksisterer miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos virksomhet som har ledig kapasitet og nødvendige tillatelser etter norsk regelverk,» står det i forskriften. Men ifølge DSA har ikke testbrenselet som IFE har tatt i mot, blitt ansett som radioaktivt avfall.

Det er nesten uforståelig store pengebeløp det offentlige nå må finansiere.

Geir Pollestad, leder for næringskomiteen på Stortinget.

Først etter at brenselet var bestrålt i Haldenreaktoren, ble det ansett som avfall.

– IFE har hatt en generell tillatelse til å importere og eksportere atomsubstans, og testbrenselet var ikke å anse som radioaktivt avfall når det ble tatt inn, sier assisterende avdelingsdirektør Kristin Elise Frogg i DSA til TU. Hun sier IFE delvis har produsert testbrensel selv, på oppdrag fra utlandet, men at de også har tatt i mot bestrålt brensel fra utlandet som har blitt undersøkt videre i Haldenreaktoren.

– Dette er brensel som har vært produsert og bestrålt i utlandet, før det ble sendt til Halden for videre undersøkelse, sier hun. Først etter at brenselet ble undersøkt i Halden, klassifiserte DSA det som avfall. Dermed kom ikke avfallsforskriften til anvendelse.

I 2015 påla imidlertid daværende Statens Strålevern IFE å returnere testbrensel til opphavslandene.

– Burde ikke det kravet ha blitt stilt tidlige?

– Det kan man stille spørsmål om, selvfølgelig. I forbindelse med en gjennomgang av IFEs prosjekter i 2014 fikk vi økt kunnskap om at testbrensel ikke ble sendt tilbake. Da var det naturlig å stille krav. Kanskje har det vært litt lite kunnskap eller forståelse rundt dette tidligere, i og med at IFE har hatt en generell konsesjon til å importere atomsubstans, sier Frogg.

– Er det en ting som er sikkert, så er det at IFE har tatt seg dårlig betalt, om det ikke var meningen å sende testbrenselet tilbake. Det er så ille økonomi, sier Hauge i Bellona.

Lundberg i NNV mener det er vanvittig at det ikke har eksistert planer for hva man skal gjøre med avfallet.

– Erfaringer fra utlandet viser at det alltid blir dyrere og vanskeligere å rydde opp etter atomindustrien enn man hadde trodd. Det er god grunn til tro at kostandene øker mer enn anslagene regjeringen har, sier hun.

– Snart er det jo like dyrt å håndtere det norske atomavfallet som det svenske, for vi har så mye forskjellig avfall, sier Hauge i Bellona.

– Det er klart at Sverige med sine kraftreaktorer har langt mer avfall, men de har et mer homogent avfall. Sammensetningen av det norske atomavfallet, som består av massevis av forskjellig typer reaktorbrensel, gjør det kjempekomplisert å håndtere, sier han.

IFE tilbakeviser

IFE tilbakeviser påstandene fra NNV, om at de har holdt offentligheten for narr.

– Vi vil på det sterkeste tilbakevise påstandene fra Naturvernforbundet. IFE har ikke holdt informasjon tilbake, skriver informasjonsdirektør Silje Aspholm Hole i en e-post til TU. 

– IFE har hele tiden drevet Haldenreaktoren i henhold til konsesjonsvilkårene som myndighetene har satt for driften ved reaktoren. Norge har siden oppstarten av Haldenprosjektet vært medlemsland og myndighetene har dermed hatt fullt innsyn i prosjektet. Konsesjonsprosessene har vært fullt offentlige og Statens Strålevern (nå DSA) har hele tiden vært inne i disse. Det har aldri vært noe krav om at brensel som er testet i Haldenreaktoren fra Haldenprosjektet, skal tilbake til landene som har sendt det hit. Bakgrunnen er at Haldenprosjektet har vært et internasjonalt ikke-økonomisk forskningsprosjekt. I 2015 ble det innført krav om at brensel fra bilaterale prosjekter (dvs kommersielle prosjekter utenfor Haldenprosjektet) skulle sendes tilbake. Dette satte en effektiv stopper for denne type prosjekter, og var en viktig grunn til at driften ved Haldenreaktoren ble ulønnsom, skriver Aspholm Hole.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå