Norges tid som atomkraftnasjon er over etter 68 års drift. Halden-reaktoren ble stengt 27.juni i fjor. Reaktoren på Kjeller vil styret vedta å stenge i sitt møte 25. april. Korrosjonsskadene på sikkerhetskritiske komponenter er for omfattende.
Et samlet storting besluttet å opprette Institutt for atomenergi i 1948. Bak lå en sterk tro på kjernekraft som energikilde for å bygge Norge som industrinasjon, men også en kamp mellom Forsvaret og akademia som fryktet militarisering etter historiens første kjernefysiske krigføring.
Gunnar Randers var drivkraften bak opprettelsen av instituttet. Han var ikke bare en av verdens fremste fysikere som kjente Albert Einstein – han kom fra Forsvarets forskningsinstitutt før han ble IFEs leder i 20 år og deretter visegeneralsekretær i Nato.
- Å rive Halden-reaktoren kan ta 20 år: Slik jobber de som har fått oppgaven
Har i alle år hatt en skyggeside
Norges forhold til atomkraft har vært knyttet til forskning. Atomreaktorene Jeep I og Jeep II har bidratt til effektivisering av elkraft og aluminiumsindustri, utvikling av radiofarmaka til kreftsyke, flerfaseteknologi for oljeindustrien, materialutvikling for solceller og batteri blant mye annet.
Atomreaktoren i Halden har i flere tiår blitt brukt til et stort forskningsprosjekt i regi av OECD. Alle de store atomkraftprodusentene, Russland og Kina inkludert, har fått tilført kunnskap om brenselsteknologi, materialbruk og sikkerhetssystemer fra den nukleære kompetansen i Halden.
Atomkraftforskningen har i alle år hatt en skyggeside ved at det ikke er investert tilstrekkelig med ressurser for en sikker og varig håndtering av det radioaktive avfallet. Flere lagringsskandaler er avdekket.
Nå kommer regningen. Norsk nukleær dekommisjonering(NND) er opprettet av regjeringen for å gjennomføre en sikker håndtering av infrastruktur og radioaktivt avfall. Det foreligger allerede rapporter om at dette kan koste minst 15 milliarder.
Flere representanter for miljøvernorganisasjonene mener at IFE ikke har vist ansvar ved at man ikke har sørget for avtaler om at det høyaktive avfallet i form av testet brensel skulle returneres til oppdragslandet. De bør rette kritikken mot skiftende regjeringer som har gitt konsesjon til drift av de norske atomreaktorene, samt Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet(DSA) som har ansvar for forvaltning og tilsyn av reaktorene.
- Avfallet ble lastet ned i en brønn i 1961: Nå er det Norges største atomproblem
Har bidratt til milliardinntekter
Vendepunktet kom i 2015 da DSA kom med krav om at brensel fra bilaterale prosjekter utenom Haldenprosjektet skulle sendes tilbake til oppdragslandet. De siste årene har den nukleære virksomheten gått med økende underskudd.
Det aller viktigste er at IFE, NND og DSA tar vare på kompetansen og samarbeider om dekommisjoneringen.
Det finnes haugevis med eksempler på at forskningen basert på atomreaktorene på Kjeller og i Halden har bidratt til milliardinntekter i norsk industri og styrket atomsikkerhet internasjonalt. Men det er heller ingen tvil om at den oppryddingen som ble iverksatt av ny ledelse for tre år siden, skulle kommet tidligere. Allerede etter Fukushima-katastrofen i 2011 skulle omstillingen startet.
IFE har fortsatt behov for sin nukleære kompetanse. Selv uten reaktordrift skal Haldenprosjektet utvikle en database over alt sitt forskningsmateriale. På Kjeller bør nøytronforskningen drives videre ettersom Norge betaler en halv milliard for å bygge gigantprosjektet European Spallation Source i Lund i Sverige. Når dette står ferdig i 2023, kan norske forskere bruke anlegget.
Men det aller viktigste er at IFE, NND og DSA tar vare på kompetansen og samarbeider om dekommisjoneringen.
- Oppdaget alvorlig korrosjon: Atomreaktoren på Kjeller kan bli permanent stengt
