Området til venstre og midt på bildet skal fylles ut og skaffe Drammen ytterligere 150.000 kvadratmeter. Bildet er tatt før jernbanesporet ble lagt inn, rett til venstre for de to gule lagerbyggene. Nye spor for containeromlasting skal legges til høyre ved lagerbyggene.
Området til venstre og midt på bildet skal fylles ut og skaffe Drammen ytterligere 150.000 kvadratmeter. Bildet er tatt før jernbanesporet ble lagt inn, rett til venstre for de to gule lagerbyggene. Nye spor for containeromlasting skal legges til høyre ved lagerbyggene. (Bilde: Drammen Havn)

Drammen Havn:

I årevis har politikere snakket om å flytte godstransport fra vei til tog og skip. Her får de det til

På fem år har Drammen Havn doblet omsetning og varevolum over havna.

DRAMMEN: Tomme jernbanevogner kjøres inn på et av syv jernbanespor på Drammen Havn. I enden er en rampe på 2,4 meter bygget opp. Lemmen legges ned og biler kan kjøres rett på vognene.

Noen av de rundt 500 bilene som daglig passerer gjennom havna skal transporteres på skinner til bilforhandlere. Rundt 75 prosent av alle biler som importeres kommer via Drammen, og av dem kjøres nå om lag 40 prosent opp rampen og inn på tog.

En entusiastisk havnedirektør viser rundt på det store havneområdet på øya Holmen i Drammen, rett ved utløpet av Drammenselva. Over oss passerer en strøm av biler og vogntog på E18-brua gjennom Drammen.

Container-omlasting

– Planen er bygge 8-9 togspor til for å laste om containere til tog. Det er forhåpentlig inne i første periode i Nasjonal transportplan og da på plass om to-tre år, sier havnedirektør Einar Olsen.  

Mens politikerne på Stortinget og regjeringen år etter år snakker om at mer gods må transporteres på jernbane og skip, gjør de samme politikerne lite for at det faktisk skal skje. Det er mange tomme løfter og vedtak om å bygge raskere veier.

Einar Olsen med flyfoto av havna og tegning med planer for neste utfylling. Bukta på bildet skal fylles og øker arealet med 75.000 kvadratmeter.
Einar Olsen med flyfoto av havna og tegning med planer for neste utfylling. Bukta på bildet skal fylles og øker arealet med 75.000 kvadratmeter. Foto: Tore Stensvold

I statsbudsjettet for 2017 ble det riktig nok satt av 78 millioner kroner, men det meste til rederier  og andre, noe til havnesamarbeid.    

Verken jernbanefolk, havner eller rederier mener det hjelper stort, selv om terminalutbyggingen har fått en liten plass i Nasjonal transportplan (NTP).  

I Drammen har de de siste årene gjort noen viktige grep.

 

Bil og bulk

Bilene kan kjøre rett inn på toget.
Bilene kan kjøre rett inn på toget. Foto: Tore Stensvold

De siste 50 årene har Drammen vært Norges største havn for bilimport. Men også containere, offshore installasjoner, prosjektlaster, stål, stykkgods, våt- og tørr-bulk skipes over Drammen havn i dag. Sand og cement kommer sjøveien til et betongblandeverk på kaia.

Ukentlig trafikkeres Bremerhaven, Rotterdam, Esbjerg, Southampton, Zeebrugge, Immingham, Tyne, Helsinki, Tallinn, Klaipeda og Stettin med container- og ro-ro linjer.

Drammen Havn er allerede blitt et viktig logistikk-knutepunkt i Østlandsområdet, et såkalt intermodal havn som er omlastingspunkt mellom skip, vei og jernbane.

Tilretteleggingen gjør det mer attraktivt for vareeiere og rederier å benytte sjøtransport. Omlasting til jernbane er med på ytterligere å redusere miljøbelastningen.

Tog og container

Men det har ikke alltid vært slik. De syv nye jernbanesporene ble åpnet så seint som i desember 2016. Prislappen var på 400 millioner kroner, med bygging av kulvert for planfri kryssing av vei og to parallelle spor for tog.

Utbyggingen betyr at havna kan ta i mot dobbelt så lange godstog som tidligere, det vil si 480 meter, og i tillegg er bli mulig å frakte biler og containere på samme tog.

Containerhavn ble det først for åtte år siden. Unifeeder er en av de store kundene og ekspederer nå over 40.000 containere over havna årlig. Nye rederier banker på og vil bruke havna.

Strategi

Havnedirektør Einar Olsen har 25 års bakgrunn fra NSB og godsterminalen på Alnabru i Oslo.

Drammen Havn

Interkommunal havn eid av Drammen, Røyken, Lier, Hurum, Svelvik.

Begynte bilimport i 1964. Mottar årlig over 100.000 biler. En av Norges største havner. Intermodal terminal med direktelasting mellom skip, tog og vei.

 Rundt 700 skipsanløp årlig, over 1 million tonn gods.

Driftsresultat i 2015 på ca. 6 millioner kroner av en omsetning på rundt 100 millioner kroner

I 2006 satte styret og administrasjonen i havna i gang et strategiarbeid for å gjøre havna mer attraktiv og moderne.

Det finnes allerede en godsterminal knyttet til jernbanen, men den ligger inni byen. Containere kjøres i mange tilfeller inn i byen og settes på jernbanevogner, eller de fortsetter på landeveien til bestemmelsesstedet.

– Når vi bygger ut terminalområdet på Holmen frigjøres store arealer i byen. Dermed er vi med på byutviklingen og fjerner godstransport på vei gjennom byen. For vareeierne blir det også enklere å velge videretransport med bane, sier Olsen.

Kundevekst

Det setter flere transportører og rederier pris på.

– Vi tiltrekker oss nye kunder hele tida. Varetransporten er i god vekst, sier Olsen.

Ute på Holmen står nye biler på rekke og rad. Hvert bilmerke har sine plasser. Det er fullt opp av Teslaer, både S og X, Renault Zoe og BMW i3. I 2015 kom 107.000 biler sjøveien. Elbilimporten er i størst vekst. I 2015 utgjorde elbiler 19 prosent.

Fra 2014 til 2015 vokste trafikken med 20 prosent, mens landsgjennomsnittet var 4,3 prosent.

Over en million tonn gods passerte havna.

Fjernet 12 vogntog

– Elbiler vokser fortsatt, men nå er veksten størst på containere. Det vil bare øke enda mer, sier Olsen.

Veksten skjer ikke på bekostning av andre havner som Larvik og Oslo, hevder havnedirektøren.

Tesla med bulldozer "på panserert". El-bilimporten øker med rundt 20 prosent. En jevn strøm av stein fra tunnelprosjekter fylles i havet og øker lagerområder for containere og biler.
Tesla med bulldozer "på panserert". El-bilimporten øker med rundt 20 prosent. En jevn strøm av stein fra tunnelprosjekter fylles i havet og øker lagerområder for containere og biler. Foto: Tore Stensvold

En av kunden som har bidratt til vekst er Toyota. De fikk tidligere 12-15 vogntog med bildeler i uka, kjørt fra Brüssel til Drammen.

– Nå kommer alt med skip og kunden er fornøyd med både lavere CO2-utslipp, billigere transport og bedre kontroll. Containere fungerer som bufferlager, sier Olsen.

Også Aas bryggerier får tombokser inn sjøveien, i gjennomsnitt 1,5 container i døgnet.

Overskudd pløyes tilbake

Havna er eide av fem kommuner rundt Drammen. Årlig omsetning er i underkant av 100 millioner kroner. Overskudd på driften pløyes tilbake i utvikling av havna.

Darmmen havn har som mål å elektrifisere flere kraner og lifter for å minimere utslipp.
Darmmen havn har som mål å elektrifisere flere kraner og lifter for å minimere utslipp. Foto: Tore Stensvold

– Det overskuddet vi leverer, er næringsutvikling for våre fem eierkommuner. Ved å utvikle havna, legger vi til rette for rask, effektiv og økonomisk godshåndtering for næringslivet.

Skal investere milliarder

Planene framover er ambisiøse. Det er allerede fylt ut millioner av kubikkmeter stein som har skaffet 75.000 kvadratmeter havneareal. Dybden er helt ned til 25 meter.

Det ligger sprengstein fra to store jernbanetunneler og en stor veitunnel der allerede. Samtaler med utbyggerne av Follobanen er i gang. Drammen Havn trenger mer stein. Havna har enda mer ambisiøse utbyggingsmål.

– Vi skal investere 1,7 milliarder kroner de neste ti årene. Vi har fått godkjent utfylling av 150.000 kvadratmeter. Vi venter på godkjenning av ny reguleringsplan som betyr at vi får skal fylle ut totalt 300.000 kvadratmeter. Sammen med investering i nye jernbanespor og containerterminal, nærmer vi oss to milliarder kroner, sier Olsen.

I desember åpnet de nye jernbanesporene.
I desember åpnet de nye jernbanesporene. Foto: Tore Stensvold

Grønne skip og landstrøm

I juni i fjor hadde havna besøk av det gassdrevne 109 meter lange cementskipet "Ireland", eid av bergensrederiet Kristian Gerhard Jebsen.  

– Vi er fornøyd med å være en del av den grønne bølgen. Landstrøm kommer også etter hvert, sier Olsen.

Landstrøm er imidlertid ikke nært forstående. Til det har havna for få anløp og kort liggetid av faste fartøy til at miljøgevinsten står i forhold til investeringen.

– Vi har lagt kabler klar ut til containerhavna og kan sette opp transformator og kobling når behovet er der. Ut fra kriteriene til Enova, ligger vi nok langt bak mange andre, fastslår Olsen.

Over 100.000 biler kommer til Norge via Drammen. Rundt 60 prosent fraktes til bilforhandlere i Østlandsområdet med vogntog.
Over 100.000 biler kommer til Norge via Drammen. Rundt 60 prosent fraktes til bilforhandlere i Østlandsområdet med vogntog. Foto: Tore Stensvold

Ifølge havnesjefene utgjør utslippene fra hjelpemotorene til de skipene som ligger i havna om lag det samme som tre-fire vogntogmotorer per døgn.

– Da er det mer å hente på å fjerne noen av de 70.000 biler og vogntog som passerer over Drammensbrua eller de 20.000 som går over elva daglig. Det er nettopp det en effektiv intermodal havn kan bidra til, sier Olsen.

Larvik følger etter

Også Larvik Havn er i ferd med å bygge ut havna med to jernbanespor og godsterminal på et 20 mål stort område. Det er landets største fergehavn på gods og den nest største containerhavnen.  

Planen er at den nye terminalen skal stå ferdig tidlig 2018. Den vil bestå av lastegate på 13 mål og to togspor med en lengde på henholdsvis 430 og 460 meter. Det er også avsatt områder til korttidslagring av varer.

Både Bane Nor og Vestfold Fylkeskommune har bevilget midler til prosjektet, som er budsjettert til 47,7 millioner kroner. Bane Nor har bevilget 10,1 millioner kroner,  Vestfold Fylkeskommune 8,5 millioner kroner og havnen finansierer resten, opplyser Larvik Havn.

Autolink med eget parkeringshus er største mottaker av biler. (Bilde: Tore Stensvold)
Tesla med bulldozer "på panserert". El-bilimporten øker med rundt 20 prosent. En jevn strøm av stein fra tunnelprosjekter fylles i havet og øker lagerområder for containere og biler. (Bilde: Tore Stensvold)
Teslaer og andre elbiler ankommer i en jevn strøm. (Bilde: Tore Stensvold)
I desember åpnet de nye jernbanesporene. (Bilde: Tore Stensvold)
To spor inn samt kulvert for planfri kryssing, åtte spor og ramper til lasting, og nye intenre veier på hvaneområdet har kostet rundt 400 millioner kroner. (Bilde: Tore Stensvold)
Darmmen havn har som mål å elektrifisere flere kraner og lifter for å minimere utslipp. (Bilde: Tore Stensvold)
Området til venstre og midt på bildet skal fylles ut og skaffe Drammen ytterligere 150.000 kvadratmeter. Bildet er tatt før jernbanesporet ble lagt inn, rett til venstre for de to gule lagerbyggene. Nye spor for containeromlasting skal legges til høyre ved lagerbyggene. (Bilde: Drammen Havn)

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)