Det har en kostnadsramme på 5 milliarder kroner og er betegnet som et «tapsprosjekt» for Equinor: Med 11 flytende vindmøller skal Hywind Tampen gi energi til økt oljeutvinning på Gullfaks- og Snorrefeltene.
Teknologien er banebrytende. Ingen andre oljeselskaper har brukt flytende havvind til å forsyne oljeplattformer med elektrisitet før, og vindturbinene skal også kutte klimagassutslippene fra sokkelen med 200.000 tonn i året.
Equinor har søkt 2,5 milliarder kroner i støtte av Enova til prosjektet - en søknad, som om den blir innvilget, ikke bare blir den største enkeltbevilgningen i statsforetakets historie, men som også vil nærmest tømme Enovas årsbudsjett for hele 2019.
- Flere nye utfordringer og én stor fordel: Dette må til for å gi Gullfaks- og Snorre-feltet strøm fra flytende vindturbiner
Kan avskrive milliarder
Men mye tyder på at Hywind Tampen ikke blir et tapsprosjekt, men snarere et lønnsomt prosjekt for Equinor. For skulle selskapet få såkalt «oljeskatt» på investeringen, kan Equinor skrive av store deler av kostnaden over en seksårsperiode.
Teknisk Ukeblad (TU) har bedt professor i samfunnsøkonomi, Knut Einar Rosendahl, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om å sette opp et regnestykke på hva Equinor, og eventuelle partnere i prosjektet, kan avskrive i skattekostnader om de investerer fem milliarder i Hywind Tampen. Resultatet taler for seg selv: Ifølge Rosendahl kan Equinor skrive av 830 millioner kroner på investeringen hvert år, i seks år, etter at Hywind Tampen er realisert.
Det vil si en avskrivning på hele 3,9 milliarder kroner på skatten, penger selskapet ellers ikke kunne ha skrevet av.
I tillegg beregnes en såkalt friinntekt som gjelder på særskatten. Med friinntekt kan Equinor hvert år i fire år trekke fra 5,2 prosent av investeringskostnaden på Hywind Tampen, noe som ifølge Rosendahl vil utgjøre ytterligere 0,58 milliarder kroner over fire år.
Over seks år kan Equinor dermed skrive av til sammen 4,48 milliarder kroner av investeringen på 5 milliarder for Hywind Tampen.
Det betyr at Equinor sitter igjen med en regning på 500 millioner kroner for Hywind Tampen-prosjektet, pluss eventuelle rentekostnader. Ikke en regning på 5 milliarder.
– Det er viktig at Enova nå går grundig igjennom hva slags skatteregime som skal gjelde for Hywind Tampen, før de eventuelt gir det statsstøtte, sier professor Rosendahl til TU. Han forteller at Finansdepartementet tidligere har kritisert deler av oljeskatteregimet for å føre til overinvesteringer på sokkelen.
Men dette er ikke alt. For Equinor har allerede fått 566 millioner kroner i støtte til prosjektet fra næringslivets NOx-fond. Etter avskrivninger og NOx-støtte sitter dermed Equinor knapt igjen med utgifter overhodet. Etter 6 års driftstid, vil vindturbinene være nedbetalt, og fortsette å spare operatørene for CO2-avgift, klimakvoter og gass, til en årlig verdi i hundre millioner kroners klassen.
Rosendahl peker på at inntektene av skatteavskrivningene kommer etter at investeringen er gjort, og at Equinor derfor må bære noen rentekostnader på prosjektet.
– Men også her kan de spare penger i form av rentefradrag, forklarer han.
Søker milliardstøtte
Til tross for de fordelaktige avskrivningsreglene, har altså Equinor søkt 2,5 milliarder kroner i støtte av Enova til prosjektet.
Prosjektdirektør i Equinor, Olav-Bernt Haga, uttalte til Klassekampen i september at Equinors regnestykke er basert på at søknaden til Enova går igjennom. «Selv når vi regner med Enova-støtten, har vi fortsatt ikke et prosjekt som går i pluss,» sa han til avisen i september.
«Om Enova lander på en lavere andel, må prosjektet vurderes på nytt. Det er totaløkonomien som avgjør om vi kan sette i gang dette prosjektet,» uttalte Haga til Klassekampen.
TU har vært i kontakt med Equinor for å få en forklaring på hvorfor selskapet har behov for Enova-støtte til et prosjekt som etter petroleumsskattelovgivningen framstår som bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen svarer i en e-post at de ikke ønsker å gå detaljert inn i Rosendahls regnestykke, men understreker at prosjektet innebærer teknologiutvikling og derfor ikke er lønnsomt for partnerskapene.
– På samme måte som utviklingen av sol og bunnfast havvind har vært avhengig av subsidier i en startfase, vil også flytende havvind trenge tilsvarende støtteordninger, skrier Pedersen, og fortsetter:
– Dette endres ikke av at selskapene, som andre selskaper, kan trekke kostnader av på skatten. Derfor har vi søkt om støtte fra Enova som kan støtte på inntil 50% av merkostnadene til prosjektet. Den delen av kostnadene som eventuelt dekkes av Enova vil selvsagt ikke gi noe skattefradrag. Det er for tidlig å kunne konkludere sikkert om endelig investeringsramme, og vi ønsker ikke kommentere Rosendahls beregninger nærmere.
Skal produsere olje
Det er det såkalte petroleumsskatteregimet som kan gjøre Hywind Tampen lønnsomt for Equinor. Slik skatt gis til investeringer som har til hensikt å utvinne petroleum. Og ifølge Equinor er det nettopp hva som er formålet med Hywind Tampen. Møllene skal gi energi til å injisere vann i reservoarene på Gullfaks og Snorre, slik at man kan stabilisere trykket og presse ut mer olje av gamle reservoarer.
– Kraften skal brukes til all type elektrisitet på plattformene, men mest kompresjon og injeksjon, skrev kommunikasjonsmedarbeider Elin Isaksen i en e-post til TU i januar. Derfor søker Equinor om å bygge ut Hywind Tampen som del av petroleumslovgivningen heller enn havenergiloven, et syn de har fått støtte for av Olje- og energidepartementet.
Det har lenge vært kjent at det kan være lønnsomt å bruke flytende havvindmøller til å øke oljeproduksjonen, såkalt EOR, på norske oljefelt. Dette er utredet i et prosjekt Equinor deltar i, som er ledet av DNV GL. Hywind Tampen er plassert midt mellom Gullfaks og Snorrefeltet. Det er ikke tilfeldig. Begge felt trenger mer kraft i årene som kommer, for å injisere vann i reservoarene.
I januar leverte Equinor en plan for utbygging og drift, en såkalt PUD, til Olje- og energidepartementet, med mål om å hente opp 18 millioner fat med ny olje fra Gullfaks. Dette er oljereserver man lenge anså som umulig å utvinne, men som man gjennom å injisere mer vann til trykkstøtte nå kan utvinne likevel. Fra Oljedirektoratet får TU bekreftet at behovet for vanninjeksjon på Gullfaks vil øke i årene som kommer: «Vanninjeksjonsvolumet til de gamle reservoarene på Gullfaks vil øke i noen år framover før behovet avtar mot slutten av levetiden,» skriver geolog Astri Fritsen i Oljedirektoratet i en e-post til TU. Feltet har en beregnet levetid til 2036.
– At disse formasjonene som før har vært en utfordring nå gir god produksjon med balansepris under 30 dollar fatet, kaller jeg en pen oljebonus fra Gullfaks, uttalte Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon norsk sokkel, da planene ble lansert tidlig i januar.
En tilsvarende plan ble i fjor levert for Snorre-feltet. I det såkalte Snorre Expansion Project planlegger Equinor, på vegne av rettighetshaverne i Snorre Unit, å investere 19,3 milliarder 2017-kroner på å utvide feltets kapasitet. Utbyggingen er forventet å gi 31 millioner ekstra standard kubikkmeter mer olje, og forlenge levetiden til Snorre-feltet til 2040.
- Les mer: Vil flytte Hywind Tampen
Sparer gass
Equinor beregner ellers at vindmøllene skal kutte klimagassutslippene fra Snorre og Gullfaks med 200.000 tonn i året. Som en konsekvens vil selskapet spare 100 millioner kroner i året i CO2-avgift, opplyser Equinor.
I tillegg kommer spart gass, som kan selges til kontinentet, redusert behov for klimakvoter og mindre slitasje på plattformenes gassturbiner. Ifølge Equinor vil Hywind Tampen erstatte 35 prosent av gassen som nå brukes på plattformene. Dette er gass som i stedet kan selges til Europa, om Hywind Tampen blir realisert. Men Rosendahl understreker at disse ekstrainntektene vil bli skattlagt på vanlig måte, slik andre petroleumsinntekter gjør, med en skattesats på 78 prosent. Vindturbinene har en beregnet levetid på 20 år.
Kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i Enova bekrefter at statsforetaket har fått inn en søknad fra Equinor, men sier de hverken kan kommentere mer om innholdet i søknaden eller behandlingen av den.
- Enova-tilskudd til varmepumper: Enova kutter i støtten til varmepumper fra i sommer
