Enova-tilskudd til varmepumper

Begrunnelsen fra Enova er at salget av varmepumper har økt betydelig de siste årene, og derfor ikke trenger like mye hjelp som tidligere for å etablere seg i markedet. 

I fjor støttet Enova over 5000 varmepumper; en økning på cirka 50 prosent sammenlignet med året før.

Enova gir ikke tilskudd til luft-luft-varmepumpe, som er den vanligste og billigste varianten.

– Det er en positiv kostnadsutvikling som vi tror vil fortsette. Vi tror at markedet er i stand til å fungere med en annen støttesats. Justeringene vi gjør nå, gir oss rom for å bruke mer penger på andre gode boligtiltak, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

• Brukes til kjøling: Het sommer satte fart på salget av varmepumper (TU Ekstra)

– Kutt fra 1. juni er for tidlig

Hovedgrunnen til den store økningen i antall Enova-søknader er trolig at forbudet mot å bruke parafin og fyringsolje til oppvarming trer i kraft 1. januar 2020. 

Enova velger å kutte i sine støtteordninger fra 1. juni i år, altså sju måneder før forbudet trer i kraft. Leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, mener det er for tidlig.

– Vi har vært innforstått med at Enova vil redusere støtten til varmepumper på et tidspunkt. Men jeg stiller meg undrende til hvorfor det skjer nå. Enova sitter på milliarder; hvorfor ikke vente til 2020, spør Hagemoen.

Han tror mange av foreningens medlemmer kommer til å bli opprørt over Enovas kutt.

– De har jobbet med å overbevise kunder om å velge varmepumpe. Nå er det er lange ventelister, og mange av dem som starter prosessen nå, rekker kanskje ikke å bli ferdig til 1. juni og får dermed ikke støtten de har regnet inn, sier Hagemoen.

Anna Barnwell innrømmer at støttekuttene kommer til å påvirke dem som er i en beslutningsprosess nå.

– Den gruppa er prioritert nå, og vi vil samarbeide med bransjen for å ivareta dem på best mulig måte fram til 1. juni, sier Barnwell. 

• Sintef har vurdert oppvarmingsteknologier: – Varmepumper er veldig effektive

Frykter at folk velger strøm

Han er redd for at kuttene skal føre til at folk velger elektrokjeler eller panelovner i stedet for varmepumper når oljefyren skal byttes ut. Det vil gi høyere forbruk av både strøm og effekt.

– Det er særlig bergvarmepumper som kuttes for mye. Om Enova må redusere støtten, er det rart at de ikke beholder et høyere støttebeløp for bergvarmepumper, siden det er løsningen som gir mest uttelling på både energi og effekt, sier Hagemoen.

Å skifte ut en oljefyr, grave opp tanken, installere bergvarmepumpe og bore en energibrønn kan koste 250.000-350.000 kroner, ifølge Hagemoen. 

• Sjokoladegiganten Mars er pilotkunde: Sintefs nye varmepumpe lager 160 grader varm damp

Enova ber bransjen trå til

Enova tror derimot ikke at kuttene fører til at færre velger varmepumpe som erstatning for oljefyren. 

– Vi forventer en fortsatt positiv utvikling i kostnadene for varmeløsninger, og at disse etter hvert blir konkurransedyktige uten støtte. Det er også forutsetning for å få støtte til å fjerne oljefyren at man velger en av løsningene vi støtter. Dette utgjør 10.000 kroner som kommer i tillegg til støtten for ny varmeløsning, sier markedssjef Barnwell i Enova.

Hun håper at bransjen «løser denne utfordringen offensivt» gjennom å tilby lavere priser eller forbedrede produkter og tjenester.

– Nå er det på tide at vi ser resultater av markedsveksten i form av konkurranse og reduserte priser som kommer forbrukerne til gode, sier Barnwell.

• Enova snur: Nå kan du få støtte til solceller på hytta

Vil støtte effekttiltak

For å tilpasse de nye støttesatsene for varmepumper, kuttes også støtten til biokjel fra 25.000 til 10.000 kroner. Støtten til balansert ventilasjon nedjusteres på grunn av økt popularitet, mens støtten på inntil 4.000 kroner for varmestyringssystem fjernes fullstendig fra 1. juni.

– Denne teknologien er etter hvert blitt så rimelig og tilgjengelig at vi er trygge på at folk også vil velge dette uten vår støtte. Da er det riktig for oss å trekke oss ut, sier Barnwell.

Enova utbetalte i fjor 275 millioner kroner til boligtiltak, og målet er ikke å bruke mindre i år. Alle Enovas energitiltak opplever økt interesse, og Barnwell trekker fram to områder Enova vil satse mer på framover: 

– Helhetlig oppgradering av bygningskroppen trenger mye drahjelp. Vi støtter dette i dag, og håper at satsingen vil øke i popularitet. Vi ønsker også å støtte tiltak som tar ned effekttoppene, og ser på muligheten for å støtte systemer som styrer effekt. Vi vil fortsette å støtte andre tiltak i Enovatilskuddet, blant annet installering av akkumulatortanker og andre effekttiltak.

– Hvordan harmonerer det med at dere kutter i støtten til bergvarmepumper og biokjeler?

– Vi justerer riktignok ned støttesatsene nå, men vil fortsette å støtte teknologiene. Vi tror at kostnadsutviklingen, framtidige effekttariffer og spådommer om høye strømpriser totalt sett vil bidra til at dette er varmeløsninger folk vil fortsette å velge med det støttenivået vi legger oss på nå, sier Barnwell.

• Hywind Tampen kan bli lønnsom på seks år: Likevel søker Equinor om 2,5 milliarder i Enova-støtte