KOMMENTAR: Utslippsfrie byggeplasser

Hvor er verktøykassa for å bygge utslippsfritt?

Kommunene må stille krav til utbyggere om en energiplan for å realisere utslippsfrie byggeplasser.

Statsminister Erna Solberg i en gravemaskin instruert av Erling Sande markerer byggestart på det som blir Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Bygget skal huse 1.600 studenter og 1.000 ansatte.Foto: Terje Bendiksby / NTB
Statsminister Erna Solberg i en gravemaskin instruert av Erling Sande markerer byggestart på det som blir Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Bygget skal huse 1.600 studenter og 1.000 ansatte.Foto: Terje Bendiksby / NTB (Foto: Terje Bendiksby/NTB)

Kommunene må stille krav til utbyggere om en energiplan for å realisere utslippsfrie byggeplasser.

Elbilen og spesielt Tesla skal ha mye av æren for elektromotorens comeback etter gjennombruddet på Frankfurt-utstillingen for 130 år siden. Statnetts slagord «Fremtiden er elektrisk» gjelder ikke lenger, vi er midt inne i en strøm-revolusjon.

Bransje etter bransje elektrifiserer fordi Paris-avtalen, EUs klimakrav og regjeringens klimamål setter krav til endring. Nullutslipp er nærmest blitt et premiss for å lykkes i markedet.  

Klimaversting

Fra mitt hjemmekontor ser jeg fire hus med åtte leiligheter reise seg. På tre mål tomt kjøres gjerne et titalls varebiler, et par lastebiler og gravemaskiner.

Flere tusen tilsvarende små byggeplasser med aktivitet over et eller flere år bør bli utslippsfrie, men da må kommunene få verktøy til å stille tøffere klimakrav. Og de små entreprenørene må tilbys kompetanse og insentiver, slik at de vil omstille seg og velge underleverandører som kan stille med elektriske gravemaskiner. De store entreprenørene har allerede et sterkt fokus på bærekraft og vil gå i bresjen for å kvitte seg med fossile energikilder. 

Byggenæringen omtales ofte som en klimaversting. Men det baserer seg mer på energibruk enn utslipp. Etter forbudet mot fyringsolje i 2020 dreier det meste av energibruken seg om drift og oppvarming basert på elektrisitet og regjeringen anslår at byggenæringen står for ca. 40 prosent av energibruken.

Les også

Vei, vann og kloakk

I mai 2019 kom Byggenæringens Landsforening med rapporten «Bygg- og anleggssektorens klimagassutslipp». Rapporten anslår at 58 prosent av utslippene innen bygg og anlegg dreier seg om oppføring av bygg, der de aller fleste byggeplassene fortsatt bruker fossilt drivstoff til store maskiner.

Resten av utslippene kommer fra anleggssektoren, det vil si bygging av veier og motorveier (42 prosent), bruer og tunneler (20 prosent), jernbane og t-bane (9 prosent), vann og kloakk (12 prosent) og bygging av elektrisitet og telekommunikasjoner (13 prosent).

Også import av byggematerialer som kjøres til utsalg og byggeplasser utgjør en stor andel. Av landets samlede utslipp beregnet rapporten at bygg og anlegg sto for 15,3 prosent av utslippene. I tillegg kommer alt avfallet som genereres fra bygg og anlegg, i 2017 ble dette beregnet til 25 prosent av alt avfall i Norge, ifølge et såkalt «lyttemøte» mellom byggenæringen og kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup for et drøyt år siden.

Les også

Oslo som forbilde

Oslo kommune er et forbilde med sin tydelige miljøprofil, og har lansert en målsetting om at deres egne byggeplasser skal være utslippsfrie innen 2025. I tillegg har byrådet en ambisjon om utslippsfri tungtransport innen 2030. Kommunen har gjennomført prosjekter med utslippsfrie anleggsplasser, for eksempel i ombyggingen av Olav Vs gate til miljøgate.  

Når hovedstaden bygger ny vannforsyning fra Holsfjorden i form av 20 km lang tunnel, bores den av to tunnelboremaskiner, som vil få strøm fra splitter nye høyspentkabler. Hadde ikke kommunen meldt inn et strømbehov på 7 MW, noe som tilsvarer 7000 leiligheter på 100 kvadratmeter, måtte entreprenøren ha skaffet strømmen fra dieselaggregater. Disse ville brukt 10 millioner diesel og gitt 25.000 tonn CO2-utslipp. Høyspent infrastruktur ble faktisk også billigere! 

Prosjektet viser at kommunene må tenke kraftbehov i forkant av store utbygginger. De må samarbeide tett med strømleverandørene og sette krav til entreprenøren om utslippsfrie anleggsplasser. Det krever kompetanse som mange kommuner ikke har i dag, men som de må skaffe seg for å håndtere klimarisiko og nå sine klimamål. 

Får liten oppmerksomhet

De enorme utslippene som skjer fra tusenvis av bygg og anlegg får lite oppmerksomhet fra politikerne sammenliknet med nullutslipp i transportsektoren. En årsak kan være manglende kunnskap om hva som kreves for å realisere en utslippsfri byggeplass.  

Derfor er det gledelig at en bredt sammensatt komite i regi av Standard Norge nå jobber med et forslag til en standard for hva som kreves av tekniske løsninger for å oppnå null utslipp i anleggsvirksomheter.

Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at de vil legge til rette for fossilfrie bygge- og anleggsplasser innen 2025. Men verktøykassa for å nå dette målet har de ikke sagt så mye om. 

Les også

Høyere tempo

Tempoet på omstillingen må opp om målet skal nås. En mulighet er å sørge for endringer i plan- og bygningsloven slik at kommunene kan pålegge utbyggere å utarbeide en energiplan for å oppfylle kravene til en utslippsfri byggeplass. Stadig flere store bykommuner følger Oslos eksempel med et krav til utslippsfrie byggeplasser i både regulerings- og arealplaner. 

Om det offentlige stiller krav, slik Statens vegvesen gjorde for å elektrifisere fergestrekninger, vil entreprenører og leverandører raskere utvikle nye tekniske løsninger og produkter. Slik også bilindustrien ble tvunget til etter at Elon Musk viste vei.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå