Himmel og hav - energi, mat, ressurser og transport. Mer enn et kinderegg. (Bilde: Creative Commons/MaxPixel's contributors)

VALG 2017

Det vi skal leve av

Journalist Tore Stensvold overrasket over mangelen på visjoner.

Årets valgkamp er i liten grad preget av de store visjoner. Olje- og gassindustrien har antakelig sett sine glansdager. Oljeforbruket flater ut fram mot 2030 og gassforbruket når toppen i 2035, ifølge Energy Transition Outlook.

Spissformulert er det et spørsmål om hva skal vi i Norge leve av etter oljen? Hva som skal bli «den nye oljen»?

Forsøk på svar er noe haltende og halvhjertet. Digitalisering, ropes det. E-helse, suppleres det. Roboter og automatisering, sier en annen gruppering. Miljøteknologi, hviskes det i de grønne hjørner. Skog og trær, fisk og hav nevnes.

 Alle er gode innspill og viktige tema, men det mangler realisme og troverdig innhold.

Feil spørsmål

Spørsmålet er kanskje også grunnleggende feil. Vi finner neppe det ene som skal erstatte en hel næring bestående av blant annet oljeselskaper, leverandørindustri, tjenester og et omfattende byråkratisk apparat.

Eksportinntektene var formidable 350 milliarder kroner i 2016. Det skal mye produksjon og eksport av aluminium, trær, fisk og helsetjenester for å erstatte olje- og gass.

Men vi må ta noen viktige skritt – ikke ett, men flere - og i litt andre retninger. Vår høye utnyttelsesgrad fra olje- og gass tatt opp fra grunnen under havet, bygger på Norges kunnskap og erfaring med havet. Vi benyttet vårt fortrinn. Vi bygget på et område vi allerede var gode. Da trenger vi ikke finne opp kruttet på nytt.  

Verden trenger mat og energi og alt skal transporteres.

Det enkle svaret på spørsmålet om hva vi skal leve av er derfor klart: Vi skal leve av havrommet.

Vi er allerede gode på alt som er knytte til havet. Men vi må bli bedre.

Høsting og bruk av havet, både i, under og på. Da er det faktisk plass for litt olje- og gass også i overskuelig framtid. Poenget er at alt må skje bærekraftig.  

Politikerne har forstått poenget. Norges geografiske plassering sier sitt. Oppbygget kompetanse innen fiskeri, forvaltning av ressursene, akvakultur, oppdrett, skipsbygging, skipsutstyr, havvind, og offshore danner grunnlaget vi skal bygge videre på for å utnytte «Havrommet».

Men hvor ble det av havrommet i valgkampen?

Fire ukers valgkamp er snart over. Havrommet har vært usynlig.

Ingen partiledere

Samme uke som politikerne flokket seg i Arendal med hele pressekorpset på slep, ble verdens antakelig viktigste fiskeri- og havbruksmesse og konferanse arrangert i Trondheim. Over 25.000 mennesker strømmet til  AquaNor. Men ikke en eneste partileder. Heller ikke Jonas Gahr Støre, som kanskje er den som har snakket varmest om satsing på havrommet det siste året. Men det var før valgkampen. I Trondheim stilte regjeringen med fiskeriministeren. Som vanlig. Store visjoner og konkrete planer var det lite av.

Vekslende regjeringer har siden 2005 vært tilhengere av å bygge et nytt maritimt forskningssenter i Trondheim. Dagens fasiliteter er utslitt og krever omfattende oppgradering.

Fasilitetene er heller ikke så godt egnet til å forske på og teste ut framtidige teknologier og løsninger.

Slepetanken er fra 1939 og havbasseng og maskinlaboratorier fra 1980.  Selv om de har bidratt til å holde norsk marin og maritim kompetanse på et toppnivå, er det neppe de beste forutsetninger for å forske på «den nye oljen» og utdanne framtidas ingeniører og forskere.

Asia på vei opp

Sintef og NTNU har jobbet med konkretisering og planlegging av et nytt forskningssenter, godt backet opp av både Næringsdepartement og forsknings og kunnskapsministre, fra flere ulike partier.  Det har blitt noen utredninger, et par ulike konsepter vurdert og konsekvensutredet.  De har alle konkludert med at et nytt og omfattende senter er påkrevet.

I 2009 var en delegasjon fra Singapore i Trondheim for å studere hvordan Norge har oppnådde internasjonal lederposisjon via Marintek (nå Sintef Ocean) og NTNU. Nå har Singapore bygget verdens mest moderne basseng og allerede fylt det med vann. De har også satt seg som mål at laboratoriet skal sørge for at Singapore utvikler teknologien og kunnskap for mineralleting på 4.000 meters dyp.

Nå er de på jakt etter de beste hodene, både studenter, doktorander og professorer. Singapore har ambisjon om å overta Norges posisjon. Det kan de fort lykkes med, så sant politikerne ikke snart tar grep.  

Flertall for nytt senter

I år har vi fått to rapporter om Ocean Space Centre. En konsekvensutredning (KVU) fra DNV GL og Menon konkluderte i januar med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut et maritimt forskningssenter for 6,3 milliarder kroner. Det tilsvarer seks Stortingsgarasjer.

I mai kom Oslo Economics og Atkins med sin kvalitetssikringsrapport, KS1. De trakk de positive ringvirkningene og den samfunnsmessig gevinsten av høyere utdannelse og kompetanse i tvil, og endte opp med å anbefale oppussing av eksisterende laboratorier og basseng til 3,8 milliarder kroner, tilsvarende fire Stortingsgarasjer.

Teknisk Ukeblad har stilt spørsmål til de politiske partiene om de er for eller mot å bygge et nytt havromsforskningssenter til 6,3 milliarder kroner.   

Så å si alle partier er for. De samme partiene sier at de vil prioritere det de neste fire år.

Da er det håp for at vi snart er i gang med å danne grunnlag for å finne det vi skal leve av. 

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)