ULSTEINVIK: Stolte, blå og kneisende står roboter i rekke og jobber tilsynelatende planløst i en ny hall på Kleven Verft i Ulsteinvik.
Stålprofiler sveises på plater, og plater med profiler sveises sammen til større enheter. Kleven er ikke i mål med sitt mye omtalte robotiseringsprosjekt. Verftet er hengt opp som en ledestjerne for annen norsk industri. Slik skal man gjøre det i framtida for å redde norsk industri og arbeidsplasser.
Så pompøst vil ikke innkjøps- og produksjonsdirektør Tore Roppen uttrykke det, men sier at erfaringene er svært gode.
– Det har tatt lengre tid enn vi hadde ventet oss. Men resultatene er overbevisende. Vi får bedre kvalitet, mer eksakt og raskere sveising, betydelig mindre deformering og mindre sliping, sier Roppen.
Les også: Her sveiser robotene døgnet rundt
90 prosent av luksusskip
Første skip der robotene er blitt brukt maksimalt, er til et ekspedisjonsfartøy/luksusyacht Kleven bygger for en ikke navngitt reder.
Kleven bygger dette slik de gjør med andre skip – i moduler. De mest kompliserte, blant annet modulen med motorrom, bygges i Ulsteinvik.
For ekspedisjonsskipet med MT 5006 ESV design fra Marin Teknikk, er hele 90 prosent av de prefabrikkerte stålplatene i overbygget sveiset av roboter. En del av de største er sveiset med en flyttbar robot.
– Vi vil aldri komme helt opp i 100 prosent. Det er alltid noen deler som er så kompliserte at vi ikke kan gjøre det automatisk, sier Roppen.
Han sier at det ikke er mulig å sette et klart definert mål for robotiseringen.
– Det er bevegelige mål. Teknologien utvikler seg og forflyttes hele tida. Vi hadde en første plan, men ser en betydelig oppside som får positive konsekvenser for produktiviteten, sier Roppen.
Lasersveising er så vidt startet, men er fortsatt på teststadiet. I samarbeid med Høgskolen i Ålesund utvikler Kleven «vision styring» av roboter. Kameraer fotograferer det som skal sveises, så sveiser roboten uten noen form for manuell programmering.
Les også: «Et pent malt skip, holdt sammen av gaffatape og tyggegummi»
Moduler
Kleven bestemte seg for noen år siden å ta mer kontroll med produksjonen av skip. Selv om arbeidstimer er dyrt i Norge, er stålprisen temmelig lik i Europa. Trenden skulle snus. Nå blir det homesourcing framfor å sende mer og mer arbeid ut av landet.
Ved å basere seg på modulbygging som settes sammen på beddingen i Ulsteinvik, kan jobbene fordeles der det er mest gunstig.
De enkle deler av skipet, som forskip, lasteromsdel/midtskip og akterskip, kan produseres hos underleverandører i Polen og taues på lekter til Ulsteinvik på fem–sju dager.
I en lasteromsmodul på 1000–1200 tonn kan det gjerne være 800–900 tonn seksjonsstål, 100 tonn rør samt 50 tonn annet utstyr.
Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år
Kompetanse
Den mest kompliserte modulen, motorromsdelen, krever mest fagkunnskap og installasjon av utstyr fra en rekke norske leverandører.
Nå slipper man å sende en motor fra Bergen, kompressorer, kjeler, kontroll- og automasjonsutstyr til et land i Europa, for så å taues i et skrog tilbake til Norge.
– Skipene vi bygger er kompliserte. Vi trenger folk med totalkompetanse på skipsbygging. Det gir bedre kvalitet, rask bygging og dermed færre feil og forsinkelser, uttalte Roppen til TU i 2012.
Les også: Roboter kan redde norsk industri
Sparer tid og materialer
En sveiserobot bruker 80 prosent mindre tilsatsfaktorer enn en manuell sveiser, den har langt bedre kvalitet, og den jobber raskere – og døgnkontinuerlig.
– I teorien vil vi med en robotcelle spare veldig mange årsverk, sier Roppen.
Han sier at de studerte sveising av en rørsløyfe med seks sveisesømmer. Manuelt tok det 42 minutter. Plasmasveis gikk på 14 minutter, mens lasersveis gjorde jobben på 3,61 minutter.
Første «robotsveisete skip» blir altså overbygget til det 107 meter langt ekspedisjonsskipet, MT5006 ESV, spesialdesignet for lange turer i røffe farvann. Skipet utstyres som et en luksusyacht med svømmebasseng og 21 meters ilandsettingsbåt.
Marin Teknikk ble kontaktet av skipseieren i 2012 – med forespørsel om å designe et såkalt ekspedisjonsstøtteskip. Det skal ha plass til 60 personer og utstyres med helikopterdekk og -hangar. Skipet skal leveres i desember i år.
Les også:
Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler
